Hvor skal vi bo, handle og jobbe? Hvor skal vi ta vare på landbruksareal og friområder eller bygge veier? Hvor skal vi legge til rette for kollektivtransport, sykkelruter og turstier for framtida? Det er store og viktige spørsmål som skal beskrives og vedtas i planen for framtidas Karmøy.
Nå er kommuneplanens arealdel inne i en fase der selve planforslaget utarbeides. Det utarbeides et stort kunnskapsgrunnlag og analyser for å synliggjøre framtidas behov og muligheter. En del medvirkningsarbeid er gjennomført, og formannskapet har vedtatt flere forankringspunkter underveis i arbeidet.
Kommuneplanens arealdel skal også omfatte en konsekvensutredning – altså vurdering av virkninger forslag i planen vil ha på miljø og samfunn, kommunens behov og hvordan de harmonerer med nasjonale, regionale og kommunale føringer.
En kommuneplan er et veldig omfattende arbeid som tar lang tid. Målet er å legget forslag til ny arealdel fram for formannskapet før sommeren 2026. Etter at formannskapets vedtak, legges planforslaget ut til offentlig høring, før eventuell bearbeiding og sluttbehandling i kommunestyret.
Hva skjer når?
På denne tidslinjen kan du se de ulike fasene/milepælene i arbeidet med arealdelen. De aktivitetene som er gjennomført, har grønn pil, de som gjenstår har gul pil og den fasen som pågår nå er markert med blått. Tidslinjen blir oppdatert etter første møte i Kommunestyret, høsten 2026.
Fase 1 - Varsel om planoppstart
Etter at formannskapet behandlet planprogrammet i november 2023 ble planprogrammet lagt ut til høring. Planprogrammet er oppskriften på hvordan planarbeidet skal gjennomføres.
Fase 2 - Fastsetting av planprogram
Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret i februar 2024. Det danner grunnlaget for videre planarbeid.
Fase 3 - Utarbeiding av planforslag med konsekvensutredning
Etter kunnskapsinnhenting, innspillsrunder og medvirkning skjer utarbeiding av selve planforslaget., som består av plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser (tekst med prinsipper for hva som er tillatt og ikke). Både gjeldende arealbruk og innspill til ny plan vurderes. Forslag som skal inn i arealplanen må konsekvensutredes. Det innebærer at en må se på hvilke virkninger endringer i planen vil ha på miljø og samfunn. Det skal også utarbeides en risiko-og sårbarhetsanalyse (ROS).
Arbeidet med nytt planforslag forventes å være sluttført sommeren 2026.
Fase 4 - Behandling i formannskapet
Forslag til ny plan forventes å bli behandlet i formannskapet før sommeren 2026.
Fase 5 - Høring av planforslag
Etter at planforslaget er behandlet i formannskapet, legges det ut til høring og offentlig ettersyn. Dette antas å kunne skje sommer/høst i 2026.
Fase 6 - Siste bearbeiding av planforslaget
Merknader til planforslaget behandles og planforslaget bearbeides igjen. I denne fasen må innsigelser (innvendinger fra andre myndighter) før endelig vedtak i kommunestyret. Dette forventes å skje våren 2027.
Fase 7 - Sluttbehandling i kommunestyret
Sluttbehandling av kommuneplanens arealdel forventes å kunne skje våren 2027.
Kunnskapsgrunnlag og forankringspunkter
Medvirkningsarbeid og informasjon
En god arealplan kan ikke produseres innenfor rådhusets fire vegger. Derfor er det lagt opp til stor grad av medvirkning fra enkeltpersoner, lokalsamfunn, interessegrupper, organisasjoner, virksomheter og næringsliv på ulike måter – noe også lovverket pålegger kommunen. Planfolk i kommunen har gjennomført medvirkning i prosessen på ulike arenaer. Det betyr at veldig mange har hatt bidratt inn i prosessene – og enda flere har hatt mulighet for det.
Til stede:
Gruppeledere, adm. Styringsgruppe og fagforbundene
- innlegg med Cathrine Eltervåg, Statsforvalteren i Rogaland
- innlegg med Gunnar Bergstrøm, Asplan Viak
- innlegg kommuneplanlegger
- workshop
Oddrun Lund orienterte om arbeid med tema i kommuneplanens arealdel
Gruppeoppgave – tilbakeføring av ledige boligområder (lego-oppgaven)
Oddrun Lund, kommuneplanlegger, orienterte om arbeid med tema i kommuneplanens arealdel.
Per Velde, næringssjef, orienterte om det som rører seg i næringslivet i Haugalandsregionen
17 deltakere.
Deltakerne diskuterte følgende spørsmål:
- Har vi de rette næringsarealene?
- Har vi nok arealer for fremtidig vekst?
- Kan vi bruke de vi har på en mer effektiv måte?
- Ligger de på riktig sted?
- Hvordan samspiller våre arealer med regionen sitt veikart?
Oppsummert ble det løftet frem at noen av næringsarealene, som har ligget lenge, men ikke blitt utviklet, burde vurderes for andre formål. Eksempler på dette er arealene langs flyplassvegen. Det som fikk mest oppmerksomhet var behovet for sjø-nære arealer, samt at det var et ønske om at rulleringen gikk igjennom bestemmelsene for å gjøre realisering av tomtene enklere. I all hovedsak kommuniserte deltakerne at arealene «ligger på rett sted», men ønsket at kommunen vurderte å utvide næringsarealene rundt Husøy og mellom Husøy og Hydro, samt at kommunen vurderte en videre utvidelse av næringsområdet på Bygnes nordover. Konflikter mellom nærings/industriformål og bebyggelse og handel ble diskutert – og det ble kommunisert at kommunen må sørge for dedikerte arealer til næring/industri hvor disse funksjonene prioriteres.
Et eget arbeidsverktsted ble gjennomført med fokus på landbruket – under tittelen «Fra versting til foregangskommune» i november 2024.
Dato: 20.11.2024, kveld
Sted: Kommunestyre-salen
Invitasjon: til alle politikerne, næringsliv, bondeorganisasjoner og innbyggere.
Anfinn Rosnes, Landbruksdirektør Statsforvalteren i Rogaland hadde foredrag om landbruksinteressene og nasjonale føringer. Oddrun Lund orienterte om arbeid med tema i kommuneplanens arealdel
Gruppeoppgave – tilbakeføring av ledige boligområder (lego-oppgaven)
Ca 20 deltakere, god dialog og stort engasjement, mest landbruksinteresserte blant de fremmøtte.
Holth og Winge hadde samme foredrag som politikopplæring på dagtid.
Temamøter både for folkevalgte og «folk flest» om hvilke grenser lovverket setter for arealplanleggingen
Dato: 27.08.2024
Sted: Kommunestyre-salen
Invitasjon: til alle politikerne, teknisk etat, næringsliv og innbyggere.
Deltakere: ca 30
I perioden januar-februar 2024 ble det arrangert åpne kontordager på bibliotekene.
Eksterne møter
Administrasjonen har hatt en rekke uformelle møter med ulike regionale myndigheter, organisasjoner, næringslivsaktører og privatpersoner i løpet av planprosessen.
Orienteringer om kommuneplanarbeidet
Administrasjonen har hatt en rekke orienteringer om kommuneplanarbeidet i ulike politiske fora og interne avdelinger i administrasjonen underveis i planprosessen.
Kommunestyret er kommunens øverste planmyndighet og skal fastsette planprogrammet og vedta kommuneplanens arealdel.
Formannskapet fungerer som politisk utvalg for planprosessen, og legger forslag til planprogrammet ut på høring ihht delegasjonsreglement vedtatt i K-sak 115/16. Formannskapet behandler også planprogrammet etter høring, førstegangsbehandler planforslaget før offentlig ettersyn og innstiller planforslaget til kommunestyret. Formannskapet holder kommunestyret orientert om framdriften i planprosessen.
Formannskapet har oppnevnt et politisk arbeidsutvalg til å følge opp de forestående planprosessene som skal lede frem til en ny versjon av kommuneplanens arealdel. FSK- 137/23. Arbeidsutvalget er et underutvalg av formannskapet uten formell vedtaksmyndighet. Intensjonen er et åpent og tett samarbeid mellom utvalget og administrasjonen. Politisk arbeidsutvalg har månedlige møter med administrasjonen.
Utvalget rapporterer jevnlig til formannskapet om status, framdrift og aktuelle problemstillinger som ønskes avklart.
Digital kartløsning
I den digitale kartløsningen kan du nå se alle innspilla Her er Åkra brukt som eksempel. Foreløpig blir det ikke mulig å se vedlegg til innspilla.For å gjøre det enkelt å bidra, er det opprettet en digital kartløsning. Der har hvem som helst kunnet legge inn sine innspill – forslag, ideer, ønsker og så videre. Det kom inn nesten 300 slike innspill. Fram til den ferdige planen legges til høring, vil du kunne se alle innspilla (beklageligvis kan ikke vedlegg til innspill vises i løsningen). Der vil du også kunne se kommunens vurdering av hvert enkelt innspill etter hvert.
Gå til digital kartløsning.
Overordnet plan
Kommuneplanens arealdel er førende for hvordan byene, tettstedene og bygdene skal utvikle seg, hvor vi kan bygge hus og butikker, og hvor vi skal ha kontorer, tjenestetilbud og næringsområder. Planen skal vise hvordan vi sikrer landbruket og tar vare på naturen, strendene våre og kulturlandskapet, og hvor vi kan legge til rette for friluftsliv og turveier.
– Det er et stort og spennende arbeid som er i gang, sier kommuneplanlegger Oddrun Lund. Politikerne har vedtatt en overordnet samfunnsplan basert på syv av FNs bærekraftmål.
-Kommunens arealressurser er skatter som må forvaltes klokt for å gi glede til nåværende og kommende generasjoner, sier kommuneplanlegger Oddrun Lund– Nå skal disse målene gjenspeiles i hvordan vi bruke arealene i vår kommune. Arbeidet med kommuneplanen er et viktig styringsverktøy våre politikere har for hvordan kommunen skal utvikle seg i fremtiden. Ett av målene i samfunnsdelen er samarbeid for å nå målene. Det innebærer at regionale myndigheter, nabokommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner, barn og unge, eldre og innbyggere generelt skal involveres og få komme med innspill, sier Lund. Politikerne skal underveis i prosessen ha en aktiv rolle. Videre vil det bli lagt opp til innbyggerinvolvering både digitalt og ved dialog.
Basert på kunnskap
Lund samler et stort kunnskapsgrunnlag om ulike fagområder for å synliggjøre hva overordna nasjonale og regionale føringer og gjeldende lovkrav innebærer for lokale forhold i vår kommune. Det finnes mye kunnskap om hva som er bærekraftig utvikling, og føringene er ofte bestemt nasjonalt og regionalt.
– Kommunens arealressurser er skatter som må forvaltes klokt for å gi glede til nåværende og kommende generasjoner, sier Oddrun Lund. Hun peker på at dine innspill kan hjelpe med å finne de beste måtene å beskytte og nyte disse verdiene på. Lund håper på mange konstruktive innspill til planen som skal utarbeides.
Her kan du lese mer
Om grunnlaget for arealdelen