Hvordan er gjennomføringen av en areal- og reguleringsplan?

Reguleringsplaner (områdereguleringer og detaljreguleringer) er en mer detaljert plan i forhold til kommuneplanens arealdel, som er kommunens overordnete arealplan. I reguleringsplaner vises hvilke formål som tillates (vei, bolig, fritidsbolig, naust, kontor, næring osv), og bestemmelsene sier noe om blant annet utnyttelsesgrad, byggehøyde og rekkefølgekrav for utbygging. Kommunen kan selv lage reguleringsplaner, eller private kan sette i gang med detaljregulering.

Når det skal utarbeides reguleringsplan for et område, stiller plan- og bygningsloven krav til hvordan dette skal foregå.

Den som skal utarbeide forslag til en reguleringsplan (forslagsstiller) må være fagkyndig. Forslagsstiller finner føringer for planarbeidet i kommunens planpakke.

Dersom det er behov for regulering eller omregulering av din eiendom før videre utvikling av eiendommen, må du knytte til deg en profesjonell forslagsstiller.

Vanlige faser i en planprosess

Oppstartsmøte

Før planarbeidet starter opp må forslagsstiller ha et møte med kommunen (administrasjonen) om planarbeidet. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet.

Varsling

Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeid. Dette gjøres ved kunngjøring i avis og gjennom elektroniske medier, samt ved å tilskrive aktuelle høringsinstanser og berørte parter som grunneiere og naboer.

Planforslag

Forslagsstiller utarbeider et planforslag på bakgrunn av rammer og føringer fra kommunen, og innspill til planarbeidet som har kommet i forbindelse med varslingen. Det stilles spesielle krav til materialets innhold og kvalitet.

Planforslaget sendes inn til kommunens administrasjon, som gjennomgår det innsendte materialet og forbereder saken for 1.gangsbehandling.

Førstegangsbehandling

Ved førstegangsbehandlingen foreligger det et konkret forslag til reguleringsplan. Forslaget består av et plankart og et sett bestemmelser. I tillegg foreligger det et saksfremlegg eller en saksutredning som beskriver planforslaget.

Planforslaget behandles av hovedutvalg teknisk og miljø (HTM). Forslaget blir enten lagt ut til høring, bearbeidet eller avvist.

Høring

I høringsperioden blir alle berørte varslet, og kan komme med innspill til planen.

Her kan du se hvilke planer som er på høring

Annengangsbehandling

Når høringsfristen har gått ut, forberedes ny behandling av planforslaget i HTM, før saken går eventuelt går til kommunestyret.

Vedtak

Kommunestyret eller hovedutvalg for teknisk og miljø vedtar reguleringsplaner. Gjennom en vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindende for den enkelte grunneier.

Den politiske behandlingen av planer kan følges via den politiske møtekalenderen.

Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan og klagemulighet

Når en reguleringsplan er vedtatt, blir dette kunngjort. Berørte parter har anledning til å klage på vedtaket.

Behandlingstid

Behandlingstiden for en reguleringsplan avhenger av sakens kompleksitet og størrelse.

Når det sendes inn et privat planforslag, har kommunen en frist på 12 uker på å førstegangsbehandle planforslaget. Fristen løper når planforslaget er komplett innsendt.

Mange reguleringssaker kan være kontroversielle; politisk, i forhold til overordnete myndigheter, nabolag eller ulike interessegrupper. Slike saker kan derfor ofte ta lengre tid.