Handlingsprogrammet er vedtatt

Karmøy kommune er i en krevende økonomisk situasjon og har et omstillingsbehov på drøye 350 millioner kroner de neste fire årene. Det ble i den politiske behandlingen av budsjettet i kommunestyret påpekt behov for omstilling og effektivisering av tjenestene. Budsjettet som vedtatt når ikke det vedtatte måltallet for netto drift på 1,75 prosent av driftsinntektene i løpet av fireårsperioden. Måltallet er for 2026 på 0,88 prosent og i 2027 på 0,94 prosent av netto driftsinntekter.

I tillegg til å ha vedtatt tallene i budsjettet vedtar også folkevalgte såkalte verbalpunkt, det vil si tekst som er førende for kommunen de neste årene. De folkevalgte i flertallspartiene har vedtatt følgende tekst:

Omstilling og tilpasning av tjenestetilbudet

Karmøy kommune leverer i dag gode og lovpålagte tjenester. Omstillingsbehovet er stort, og økende knapphet både på økonomi og kompetanse vil kreve nye prioriteringer og valg. Det pågår derfor allerede et omfattende arbeid med omstilling og forbedring i organisasjonen ledet av kommunedirektøren. For å sikre økonomisk bærekraft fremover må kommunen gjennomføre ytterligere tilpasninger i tråd med vedtatte økonomiske måltall. Dette innebærer både effektivisering og, der det er nødvendig, reduksjoner i tjenestetilbudet – både nivå og kvalitet. Kommunestyret står derfor sammen med administrasjonen i det arbeidet kommunedirektøren har startet, og vil støtte opp om videre gjennomføring.

Arbeidet omfatter blant annet organisasjonsstruktur, organisering av tjenestene, ledertetthet, arbeidstidsordninger, bemanning og kompetanse. Nye arbeidsformer og tydelig prioritering skal sikre at ressursene brukes forsvarlig og i tråd med kommunens økonomiske situasjon og tilgang på kompetanse.

Kommunestyret har klare forventninger til dette arbeidet, som gjennomføres under kommunedirektørens styring og med den organiseringen som til enhver tid er mest hensiktsmessig.

Målsettinger og føringer:

• Netto driftsutgifter for pleie- og omsorgstjenesten skal reduseres til nivået i kostragruppe 10 i løpet av perioden 2026–2029. Dette vil kreve både effektivisering og nødvendige tjenestetilpasninger.
• Arbeidet med heltidskultur opprettholdes, og må gjennomføres innenfor tilgjengelige økonomiske rammer.
• Reduksjon i antall ansatte skal om mulig skje gjennom naturlig avgang.
• Organisatoriske endringer vurderes og gjennomføres der det styrker kompetanseutnyttelsen og øker effektiviteten. Dette inkluderer vurdering av teamorganisering og mer fleksibel bruk av kompetanse på tvers av avdelinger der det er faglig og økonomisk forsvarlig.
• Ansatte skal kunne arbeide mer fleksibelt i flere avdelinger, og på tvers av sektorer, når dette er hensiktsmessig.
• Hele organisasjonen, på alle nivåer, skal bidra i effektiviserings- og omstillingsarbeidet.
• Det forutsettes god dialog med ansattes representanter.
• Kommunedirektøren rapporterer status til formannskapet tertialvis og vurderer fortløpende om ekstern gjennomgang kan være hensiktsmessig.

Kontroll og kvalitet i innkjøp

Kommunen har god fagkompetanse på anskaffelser, og det er et potensial for å sikre enda mer enhetlige og effektive innkjøpsprosesser på tvers av etatene. For å styrke kvaliteten i innkjøpsarbeidet skal kommunen videreutvikle felles rutiner og verktøy som gjør det enklere for etater og avdelinger å følge rammeavtaler og etablert praksis. Det innføres tydelige økonomiske kjøpstak og krav om ledergodkjenning av anskaffelser for å sikre forutsigbarhet og god styring. Kommunen vil samtidig styrke oppfølgingen og gi nødvendig støtte for å sikre god etterlevelse. Tiltakene skal bidra til mer målrettet bruk av ressurser og forventes å gi besparelser over tid. Kommunestyret bes om en orientering som redegjør for de gjennomførte tiltakene og hvilke effekter de forventes å gi.

Kommunen som myndighetsutøver

Kommunestyret ønsker å styrke en tillitsbasert og effektiv forvaltning, og ber derfor kommunedirektøren videreutvikle kommunens arbeid med myndighetsutøvelse, tilsyn og kontroll. Målet er å sikre gode tjenester, redusere unødig byråkrati og legge til rette for god dialog mellom kommunen, næringslivet og innbyggerne.

Kommunen skal fortsatt ivareta alle lovpålagte oppgaver på en trygg og profesjonell måte, samtidig som arbeidet i større grad skal støtte opp under samarbeid, veiledning og gjensidig ansvarlighet.

Kommunestyret ber administrasjonen om å:

• Vurdere hvordan omfanget av tilsyn, kontroll og kvalitetssikring kan tilpasses slik at det bidrar til en mer effektiv og formålstjenlig forvaltning, innenfor gjeldende lovverk.
• Utarbeide prinsipper for tillitsbasert myndighetsutøvelse som understøtter god dialog og forutsigbarhet for innbyggere og aktører.
• Sikre en enhetlig og helhetlig praksis for kommunens myndighetsutøvelse på tvers av organisasjonen.

Naturforvaltning

For å sikre en felles forståelse for hvilke utfordringer og muligheter man står ovenfor i Karmøy kommune innen områdene klima, miljø og natur, er det ønskelig at naturforvalter en gang i året orienterer kommunestyrets medlemmer om miljøstatus i Karmøy kommune, og om arbeidet med naturforvaltning generelt i Karmøy kommune.

Samhandling med næringslivet

Kommunestyret understreker viktigheten av å ha en positiv og løsningsorientert holdning til initiativ fra næringslivsaktører som ønsker å skape verdier og utvikling i Karmøy. Kommunen skal møte slike initiativ med dialog, samarbeid og vilje til å finne gode løsninger innenfor gjeldende regelverk. Dette skal bidra til å styrke lokalt næringsliv, skape arbeidsplasser og fremme bærekraftig vekst i kommunen.

Kommunestyret ber administrasjonen videreutvikle Karmøy som en næringsvennlig kommune, med fokus på en tydelig, samordnet og rask “én dør inn”-funksjon for næringslivet. Kommunen skal fremstå som en vertskommune som lytter, lærer og handler raskt, ser muligheter fremfor hinder, og bygger tillit gjennom tett samarbeid med lokalt næringsliv. Forbedre kommunikasjon og tilgjengelighet, digital portal for næringsliv og regelmessige oppdateringer fra kommuneledelsen. Kommunestyret ser frem til at næringsplan for 2026 blir lagt frem, med mål, tiltak, ansvar og tidslinje, som skal gjøre Karmøy til en mer samhandlende, næringsvennlig og attraktiv vertskommune.

Eiendomsskatt

Økning av eiendomsskatt er en krevende sak for alle partier, men ut fra alvoret i situasjonen har alle partier i budsjettsamarbeidet innsett at dette er et nødvendig tiltak i dagens situasjon. Likevel er det en felles enighet om at når økonomien, og netto driftsresultat kommer opp på måltall, så skal eiendomsskatten reduseres gradvis tilbake til 2025 nivå.

Avhending av kommunale bygg

Kommunestyret vil øke tempoet i salg av kommunale bygg kommunen ikke lenger trenger, både for å spare betydelige drifts- og vedlikeholdskostnader og for å styrke kommuneøkonomien.

Arbeidet skal inkludere en fullstendig oversikt over ubrukte eiendommer med rask taksering og påfølgende salg av bygg og annen eiendom Denne ryddejobben er nødvendig for å få oversikt over kapitalgjenstander som kan realiseres for å bremse gjeldsvekst og få økonomien i kommunen tilbake på rett spor. En ber om at formannskapet får en orientering i møte i mars hva som er klart for salg.

Åkra skole

Kommunestyret slår fast at prosjektet Ny Åkra skole ligger fast. For å sikre framdrift fremskyndes konseptutvikling og prosjektering til 2026. I arbeidet skal det også vurderes OPS-løsning og andre modeller som kan gi et rimeligere og mer effektivt prosjekt, slik at kommunen får erfaring med ulike gjennomføringsformer for større investeringer.

Økt skatteinngang gjennom aktivitet og verdiskaping

Kommunestyret ber administrasjonen arbeide mer målrettet for å styrke kommunens skatteinntekter gjennom økt lokal aktivitet. Dette innebærer å legge bedre til rette for boligbygging, næringsutvikling og etableringer, slik at kommunen kan få økt bosetting, flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping. En slik strategi vil bidra til varig styrking av kommunens inntektsgrunnlag uten behov for økt skattetrykk, og sikre større handlingsrom i kommende budsjetter.

Fremskynde utbygging av Slettafeltet

Det er regulert et areal for boligbygging i gjeldende kommuneplan. Dette er et areal som ligger sør for Storhallen og i tilknytning til boligfeltet på Sletten, Vea. Det synes som om prosessen har stoppet opp. Kommunestyret ber om at Kommunedirektøren får fortgang på denne saken, bl.a. med tanke på å skaffe boligtomter til personer som vil flytte til kommunen samt skaffe inntekter til kommunen. Foreslått beløp til Sletten avsatt i 2027 flyttes til 2026.

Forsøksordning med startlån

Det er viktig å sikre at flere får mulighet til egen bolig. Kommunen er også opptatt av økt innbyggertall og tilgang på nødvendig kompetanse. For å bidra til dette ber kommunestyre kommunedirektøren om å søke Husbanken om å bli med på forsøksordningen med startlån. Den nye ordningen retter seg hovedsakelig mot de som kjøper bolig for første gang. Det innebærer at flere, som er noe bedre økonomisk stilt enn de som får startlån i dag, får mulighet til å kjøpe sin egen bolig.

Parkeringshus i sentrum av Kopervik

Arbeidet med å gjøre nødvendig sikring av parkeringsanlegget i Kopervik sentrum videreføres. I en krevende økonomisk situasjon for kommunen så er det likevel viktig å påpeke at parkeringsanlegget ikke oppgraderes, kun sikres trygg og forsvarlig bruk til parkeringsplasser og arena for kultur- og arrangementer.

Ny Eikjeveg

Ny Eikjeveg er Karmøy kommune sin “gevinst” ved å delta i Bypakke Haugesund og fastlandet. Da ny Eikjeveg ble regulert, ble det inkludert en arm til Dølevegen for å få en tilfredsstillende innkjørsel til E134 gjennom Ørpetveitkrysset i stedet for innkjørsel ved farlig kryss på Skre. Det må jobbes for at armen fra selve Eikjevegen til Dølevegen tas med ved bygging av ny Eikjeveg.