Hvordan hageeieren kan bekjempe parkslirekne
Har du parkslirekne og lurer på hva du skal gjøre? Det aller viktigste er å sørge for at planten ikke får spre seg videre. Ikke start med bekjempelsestiltak uten å ha en god plan du greier å følge opp. Å bekjempe parkslirekne er ofte en langvarig kamp.
Klippe planten ned
Det vil også ha noe effekt å klippe ned planten, noe som er krevende arbeid, men da må det:
- Gjøres systematisk over mange år
- Flere ganger i sesongen
Alt planteavfall og medfølgende jord må behandles med stor forsiktighet.
Tildekke området
Dersom det er snakk om et begrenset areal, kan man klippe ned planten og legge lystett duk over. Det er noe uklart hvor godt tildekking virker, da forsøk har gitt ulike resultater.
- Duken bør legges slik at den dekker minst 3 meter ekstra i alle retninger.
- Dekkes med noe tungt for å hindre at nye skudd løfter duken. Man kan ha ny jord og beplantning oppå dekket.
- Duken må ligge i minst 3-4 år for å hindre ny tilvekst, men det er mulig at planten kan ligge i dvale lenger, og nye skudd kan komme når tildekkingen fjernes.
Fjerne planterester
Du kan fjerne planterestene på flere måter som:
- Brenning (hvis tillatelse) eller tørking av planteavfall på stedet er et alternativ dersom forekomsten er liten.
- Levere til mottak
- Dersom du prøver å klippe ned planten, må hageavfall håndteres på forsvarlig og lovlig vis:
- Legg alt av planteavfall i sekker
- Sørg for at sekkene er tette eller er tildekket under transport
- Lever i Borgaredalen miljøpark. Gi beskjed om at sekkene inneholder uønskede planter som må til forbrenning (ikke kompostering).
- Rens utstyret som har vært i kontakt med planten før du tar det i bruk på andre steder
-
Merk at all dumping av hageavfall i naturen, langs veier, i friområder og lignende er ulovlig og et brudd på forurensningsloven § 28 og aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven.
Få det sprøytet med roundup
Sprøyting regnes som det mest effektive tiltaket, selv om effekten ikke alltid er god her heller. All sprøyting må skje i henhold til Forskrift om plantevernmidler § 17-22 og utføres av personer med sprøytesertifikat.
Grave opp planten
Å grave opp hele planten med røttene er svært krevende og vanskelig å lykkes med. Skulle man likevel forsøke, må man ha fokus på forsvarlig massehåndtering. Se de samme kravene som til entreprenører angående graving og massehåndtering».
Jeg ønsker hjelp fra kommunen
Per nå har Karmøy kommune dessverre ikke ressurser til bekjempelse på private eiendommer. Tiltak må derfor gjøres på egen regning.
Parkslirekne er dessverre en av artene som er så dyr å bekjempe at den har havnet langt nede på prioriteringslisten hos offentlige myndigheter. Dermed er det vanskelig å få tilskudd fra det offentlige til bekjempelse av denne planten.
Kjennetegn, formering og spredning av parkslirekne
Hvordan ser egentlig parkslirekne ut og hvordan formerer den seg? Det er mange steder som har god informasjon for deg som vil vite mer.
Kjennetegn
Parkslirekne (Reynoutria japonica) er en flerårig, busklignende staude. Den vokser raskt og blir opptil 2 meter høy. Stenglene er hule og bambuslignende. Bladene er vanligvis ca. 15 cm lange, ovale eller noe trekantete, med tydelig bladspiss. På sensommeren og høsten vil planten ha tallrike og små hvite blomster. Planten visner ned når frosten kommer, men de bambuslignende stenglene står igjen og er lett gjenkjennelige. Røttene er krypende og kan strekke seg hele 7 meter horisontalt og 3 meter nedover fra morplanten. Det gjør at planten er svært krevende å bekjempe når den har etablert seg. Det er vanligst å finne planten i tettbygde strøk, gjerne i veikanter, ved lekeplasser, i friområder, i hager, skrotemark eller på steder der folk dumper hageavfall.
Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis) og hybridslirekne (Reynoutria x bohemica) er to arter i samme familie som også er i rask spredning i Norge. Disse kan lett forveksles med parkslirekne. For å skille parkslirekne fra de andre, kan man se på undersiden av bladene. Bladene til parkslirekne skal ikke ha små hår langs midtnerven. Parkslirekne er trolig den vanligste av disse tre i Karmøy kommune. Alle tre artene regnes som fremmede arter og er uønsket i norsk natur. De står på Fremmedartslista (2018) i kategori «Svært høy risiko». Dette betyr at de har et stort potensiale for både spredning, forstyrrelse og skade på hjemmehørende arter og natur.
Parkslirekne om sommeren med blader
Parkslirekne på høsten uten blader
Formering og spredning
Flytting av jordmasser, hageavfall og veikantslått regnes som de største årsakene til spredning av parkslirekne. Maskiner og utstyr brukt i kontakt med planten kan også bidra til spredning. Små biter fra stengler og jordstengler kan spire og gi opphav til nye planter. I noen tilfeller skal det ikke mer til enn en bit på størrelse med en fingernegl. Derfor er det svært viktig med gode forholdsregler i forbindelse med tiltak i nærheten av parkslirekneforekomster. Det er også viktig med rengjøring av maskiner og utstyr etter arbeid i slike områder.
Planten ser heldigvis ikke ut til å ha frøspredning i Norge.
Nyttige lenker med mer informasjon