Fremmede arter

Boersvineblom er en fremmedart som er registrer bare ca. 20 steder i Norge. Husøy er ett av disse områdene. Kommunen mottar midler fra Statsforvalteren til å bekjempe denne arten. Den har ifølge fremmedartslista svært høy risiko for å gjøre skade på naturmangfoldet i Norge.

Karmøy kommune får i sommerhalvåret mange henvendelser angående den uønskede planten parkslirekne, som av mange også kalles «monsterplante». Vi har derfor valgt å samle litt generell informasjon, råd og krav her på nettsidene våre. Informasjonen retter seg først og fremst mot hageeiere og entreprenører.

Les mer om råd om bekjempelse av parkslirekne

Vi har lange tradisjoner for å importere prydplanter til hager og parker. I de fleste tilfeller er plantene til ubetinget glede, men når de finner veien over hagegjerdet, kan de lage trøbbel. Disse plantene kaller vi hagerømlinger. 

Det er forbudt å dumpe hageavfall i veiskråninger, lekeplasser, friarealer og andre «grønne områder» i nabolaget. Hageavfall skal komposteres på egen eiendom, eller leveres til Borgaredalen miljøpark.

Les mer om hagerømlinger 

Frem til år 2006 var stillehavsøsters kun påvist ved Tysnes og Kragerø, hvor den var tilknyttet oppdrett. Nå er den funnet langs kysten fra Svenskegrensen og til Nord-Møre. Stillehavsøsters har høy risiko for skade på naturmangfoldet ifølge artsdatabanken sin fremmedartsliste Stillehavsøsters er en såkalt ingeniørart som kan forekomme i høye tettheter (mer enn 1000 individer pr. kvadratmeter) og danne revformasjoner som dekker bunnsubstratet fullstendig. Arten omdanner bløtbunn til hardbunn når tettheten blir stor. Denne overgangen har konsekvenser for bløtbunnsfauna, og vil blant annet påvirke næringstilgang for vadefugler som finner byttedyr i og på bløtbunn. I enkelte områder vil arten konkurrere sterkt med blåskjell og i noen grad med flatøsters, urskjell og strandsnegl.

Stillehavsøsters har barberbladskarpe kanter. Den utgjør derfor en stor fare for kuttskader ved bading. Hvis det blir nok stillehavsøsters vil badestrendene bli helt utilgjengelig. Bruk av badesko vil redusere denne faren.

Mink er et mårdyr som er innført til Norge av mennesker. Den er en dyktig jeger som fanger sjøfugler og egg i stor skala. Den kan rasere en fuglekoloni i løpet av noen timer. Derfor belønner Karmøy kommune alle som fanger mink med en skuddpremie. Les mer om skuddpremie her. 

Mink har svært høy risiko for skade på naturen ifølge artsdatabanken sin fremmedartsliste. Statens Naturoppsyn (SNO) arbeider med å fjerne mink helt fra øyene Røver i Haugesund og Feøy i Karmøy. Dette gjøres ved aktiv jakt med hund, og med feller. Miljødirektoratet har utarbeidet en egen handlingsplan mot mink

Sitkagran er en nordamerikansk tresort som har vært plantet mye i Karmøy de siste 100 årene. Spesielt i etterkrigstiden var det en periode hvor man plantet for å skaffe brensel, ly for vinden og kanskje også for å tjene penger på hogst. Man ser også at sitkagrana sprer seg fra områdene hvor den er plantet. Mange av trærne vil ikke være lønnsomme å hugge fordi plantingene er små eller utilgjengelige, så trærne blir stående. I områder der det beites mye, ser man at det er lite spredning av sitkagran. Den har imidlertid en svært høy risiko på Artsdatabankens fremmedartsliste. Likevel er det ikke forbudt å plante den. Det kreves søknad til Statsforvalteren for å få tillatelse til å plante. Det er heller ikke forbudt å la den vokse opp i hogstfelt uten å søke om dette.

Kommunen ønsker i utvalgte naturområder og friluftsområder å fjerne noe sitkagran. Kommunen har i flere år mottatt støtte fra Statsforvalteren til dette arbeidet. Arbeidet gjøres ofte i samarbeid med grunneiere, kommunens egne avdelinger, eller entreprenører. Det er naturforvalterne som står for dette arbeidet.

For å få en skogfaglig uttalelse om sitkagran ta kontakt med landbruksavdelingen

Havnespy er en sjøpung som kan føre til store materielle og økologiske skader. Den er observert på Nord-Karmøy og i Haugesund. Det er laget aktsomhetsregler for hvordan fiskere skal hindre spredning av arten. Den kalles også japansk sjøpung, og er på artsdatabanken sin fremmedartsliste vurdert til å utgjøre svært høy risiko for skade. Mer informasjon finnes på nettsidene til Haugesund kommune og Statsforvalteren i Rogalands nettsider.

• Vitenskapskomiteen for mat og miljø har en rapport om strakstiltak
• Hvordan hindre spredning og melde fra?

Brunskogsnegl er på fremmedartslista vurdert til å ha svært høy risiko for skade på naturen. Den kalles også brunsnegl, iberiasnegl og mordersnegl.

• Råd for bekjempelse av brunskogsnegl kan du finne her

Vasspest er en vannplante som kan føre til gjengroing av store vann. Den er kategorisert med svært høy risiko for skade på naturen. I Karmøy har vi registret vasspest i Hilleslandsvatnet og Fiskåvatnet. Arten kommer trolig fra akvarium som er tømt ut i naturen. Vasspest er nå forbudt å ha i akvarium i Norge. Arten kan spres ved at små biter havner i nytt vann. Selv biter på 1 millimeter under skosålen kan være nok. Det er derfor viktig å ikke flytte gjenstander som sko, kanoer, fiskeutstyr og alt annet fra vatn med vasspest til andre vann. Dette er også et generelt råd: Ikke flytt utstyr mellom ulike vann. Det kan spre ulike arter og sykdommer, og er noe som fiskere og ferskvannskonsulenter har rutiner på å forhindre.

• Miljødirektoratet har en egen handlingsplan mot vasspest