Forurensing

Miljødirektoratet har en nasjonal overvåkning av luftkvaliteten. Dette kan du finne på en egen nettside.

Les mer om luftkvaliteten over Karmøy akkurat nå

All forurensing er forbudt så lenge det ikke er gitt særskilt tillatelse til det, en såkalt utslippstillatelse. Det er statsforvalteren eller Miljødirektoratet som gir utslippstillatelser til virksomheter. På norskeutslipp.no kan du finne utslippstillatelse til alle norske virksomheter. Har du spørsmål eller kommentarer til utslipp fra virksomheter bør du ta kontakt med statsforvalteren i Rogaland.  

Tilbakemelding på forurensning?

Karmøy kommune har oppretta et skjema for klage. Vi ber om at dette nyttes når det gjelder ulike typer forurensing fra industri, men også fra privateiendommer, offentlige områder eller andre steder. Kommunen vil vurdere alle mottatte klager. De alvorligste klagene vil bli prioritert. 

Meld fra om forurensning

Generell informasjon om miljøfaktorer fra industri:

Støy

Støy er definert som uønska lyd. Hva som oppleves som støy er subjektivt, da forskjellige folk opplever lyd ulikt. Støy som forurensing er definert ut i fra fastsatte grenseverdier, hvor en ofte ser til støyrettlederen til miljødirektoratet for å fastsette grenseverdier for støy.

Selv om lyden er innafor grenseverdien kan det likevel oppleves som støy, og utgjøre en helseulempe. Dette gjeld særlig dersom støy medfører problem med søvn eller gir stress. Vi ber om at du fyller ut klageskjemaet dersom du opplever støy/lyd som gir en helseulempe.

Kilder til støy

På Karmøy får kommunen inn meldinger om støy fra industriområde, havneområde og midlertidige anleggsplasser. I Norge er det i hovedsak støy fra vegtrafikk som er den støykilden som rammer flest og det er relativt mange som er ramma av støy.

Regulering av støy

Støy fra industriområder kan reguleres i reguleringsplan. Dessverre er ofte industriområdene gamle, og mangler bestemmelser på støy i reguleringsplan. Industri om krever utslippstillatelse fra statsforvalteren har ofte egne krav til støy. Større havneområder og flyplasser har et eget regelverk for støy, og blir ikke omfatta av de vanlige reglene. Det kan derfor ventes støy fra slike områder.

Mer om støy

Det kan og leses om støy som forurensing på miljødirektoratet sin side

Støv

Støv er partikler som kommer fra ulike kilder og har ulike egenskaper. Helserisikoen knyta til støv, og særlig svevestøv, avheng av størrelse, form og sammensetting. Det er i hovedsak småpartikler som kan medføre helseskade ved at disse kommer seg inn i lungene, og kan gi plager. Dette er snakk om partikler som er veldig små (mindre enn 10 µm). Karmøy kommune har ikke kjennskap til at det er virksomheter i Karmøy som medfører forurensing av partikler i denne størrelsen.

Større partikler faller relativt fort til bakken, noe som medfører mindre eksponeringstid, i tillegg til at størrelsen gjør det vanskeligere for støvpartiklene å komme inn i lungene.

Kilder til støv

Støv kan komme fra ulike kilder. Kommunen får ofte meldinger om vår/sommer om støv som har lagt seg på biler og i vatn, som ofte viser seg å være pollen. Støv kan og komme fra andre kilder for eksempel nærliggende næring som nytter pulver som en del av sin virksomhet, steinknuserverk eller veistøv i svært tørre perioder.

Vegstøv er en av de største kildene til svevestøv. Dette gjelder særlig i tørre perioder med lite vind.

Lukt

Lukt er en kjemisk sans, hvor vi opplever lukt ved at molekyl i lufta binder seg til reseptorer i nesa. Om en lukt er god eller dårlig er til en viss grad subjektiv da vi har noe ulik respons på lukt. Noen lukter er mer universell gode eller dårlige. Lukt av søt og frisk mat er noe de fleste synes er godt, mens lukt av sykdom og råte er farlig for oss og dermed noe som vi generelt synes lukter vondt.

Kilder til lukt: Lukt er en særlig utfordring på Husøy, men det har og vært hendelser med lukt andre steder i kommunen. Det står mer om lukt fra Husøy her.

Forurensing i sjø

Ved akutt forurensing av oljer og kjemikalier i sjø skal brannvesenet kontaktes!

Finn kontaktinformasjon til Haugaland brann og redning IKS her!

Akutt forurensing er forurensing som oppstår plutselig. Dette gjelder blant annet utslipp av olje og kjemikalier, både på land og i sjøen. I slike tilfeller må den som forurenser, eller oppdager forurensingen ringe brannvesenet.

Ved igangsetting av bygge- og gravearbeider på en eiendom hvor det er mistanke om forurensing i grunnen, har du som tiltakshaver en plikt til å kartlegge omfanget av eventuell forurensing. Dette fordi forurensing i grunnen kan føre til helse og miljørisiko for omgivelsene. Det er du som tiltakshaver som er pliktig til å kartlegge grunnen.

Hvor kan det være forurenset grunn?

• Miljødirektoratet sin database for grunnforurensning gir en oversikt over kjente eiendommer med grunnforurensing. Dette gjelder i hovedsak områder der statsforvalteren eller miljødirektoratet har forurensingsmyndighet. 
  Les mer om grunnforurensing her.
• Noen eiendommer har forurensing i grunnen som følge av tidligere bruk av eiendommen. Det kan grunn til å tro at grunnen er forurenset;
  • I områder som tidligere har blitt benyttet til forurensende virksomhet.
    Liste over mulige forurensinger etter bransjevirksomhet finnes her
  • I områder som har fungert som deponier eller villfyllinger
  • På tomter hvor det har foregått brann
  • I nærheten av nedgravde oljetanker
• I byer må en ofte regne med at det er forurensning i grunnen på grunn av stor ombruk både av arealer og jordmasser.

Hva må du gjøre før du kan grave?

Dersom det er mistanke om grunnforurensing i området må du som tiltakshaver sørge for å utføre tilstrekkelige grunnundersøkelser. Ved påvisning av forurensing av grunnen må du som tiltakshaver sørge for at det blir utarbeidet en tiltaksplan. Denne skal godkjennes av kommunen før du får sette i gang med gravearbeidet.

Forurensingen oppdages under graving.

Dersom forurensing, eventuelt mistanke om forurensing, i grunnen først oppdages under graving, skal gravearbeid som utgjøre en spredningsfare stanses. Det må så gjennomføres nødvendige undersøkelser av grunnen og kommunen skal varsles om forurensingen.

Ferdig med gravearbeidet?

Når gravearbeidet er ferdig skal du sende oss en sluttrapport. Denne skal inneholde en redegjørelse for arbeidet som er utført, og en kvittering på at overskuddsmassene er levert til et godkjent deponi.

Grunnforurensingsdatabasen

Eiendommer med forurenset grunn skal registreres i grunnforurensingsdatabasen. Dette ved at du som tiltakshaver registrerer dette selv og kommunen godkjenner, eller ved innsending av prøvedata til kommunen som registrerer dette.

Utfylling/Bakkeplanering

Ved utfyllinger/bakkeplaneringer er det kun tillat å bruke rene inerte masser. Det kan være jord, stein, tegl, betong og lignende. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å undersøke at massene er rene. Bruk av urene masse som inneholder avfall eller forurensing er et brudd på forurensingsloven og kan medføre pålegg opp opprydding.

Mer om forurenset grunn:

• Les mer på miløstatus.no
• Faktaark om tiltakshavers ansvar ved terrenginngrep i forurenset grunn M-811/2017 
• Veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn  
• Veileder til forurensningsforskriften kapittel 2
• Veileder om risikovurdering av forurenset grunn 

Ulovlig brenning av avfall

Det er forbudt å brenne all type avfall med mindre det skjer i godkjent forbrenningsanlegg.  Avfall skal leveres til godkjent mottak for å resirkuleres eller videresendes til godkjent forbrenningsanlegg.

Åpen brenning eller brenning i småovn gir en ufullstendig forbrenning med giftige avgasser som inneholder høye konsentrasjoner av giftige stoffer som blant annet dioksiner og PAH (tjærestoffer) og karbonmonoksid.

Brenning av avfall kan bli politianmeldt og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommunen kan også gi overtredelsesgebyr og pålegge den ansvarlige å rydde opp gjenværende avfall som da må leveres til godkjent mottak. Den ansvarlige vil ved gjentagende brenning bli gitt en tvangsmulkt. Størrelsen på tvangsmulkten vil være avhengig av omfanget, men vil være større enn leveringskostnadene til godkjent mottak.

Ulovlig lagring av avfall og gjenstander som er til fare for forurensing

Det ikke lov å lagre avfall, eller gjøre noe som utgjør en fare for forurensing. Dette i henhold til plikten til å unngå forurensing i § 7, og forbudet mot forsøpling i § 28 i forurensingsloven.

Avfall er definert i forurensingsloven § 27 som løsøregjenstander eller stoffer som noen har kassert, har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere.  Avfall er altså gjenstander som man ikke lenger har en intensjon om å bruke, men kan også vurderes objektivt. Dette gjennom hvordan gjenstandene lagres, deres utseende og funksjonsdyktighet.  Dersom gjenstandene utgjør en fare for forurensing, kan kommunen pålegge fjerning uten at denne må komme innunder definisjonen på avfall.

Avfall skal leveres til godkjent mottak.

Gjenstander som blir dumpet i naturen eller står til forfall virker skjemmende. I tillegg utgjør glasskår, metallskrot, gjerderester m.m. skadelig en fare for dyr og fugler ved at de setter seg fast, eller skader seg på skrotet. Avfall kan også medføre en fare for forurensing, der omfanget avhenger av mengden og hva for gjenstander dette er. Elektronikk, bilvrak, maling og oljerester og bygg- og revningsavfall kan ha en høy forurensingsrisiko. Dette fordi de kan inneholde miljøgifter som fører til forurensing av omgivelsene.

Den som har forsøplet eller forurenset er ansvarlig for å rydde opp og ta kostnaden. Grunneier kan også bli pålagt å rydde, dersom det ikke er mulig å si hvem som er skyldig i forsøplingen. Ulovlig dumping eller lagring av avfall vil resultere i pålegg om opprydding og tvangsmulkt eller rydding for eiers regning hvis pålegget ikke etterkommes. Størrelsen på tvangsmulkten vil være avhengig av omfanget, men vil være større enn leveringskostnadene til godkjent mottak.

Ved fare for akutt forurensning eller for alvorlige saker kan kommunen gjennomføre tiltak for å hindre forurensing. Kommunen vil da kreve kostnadene dekket av de ansvarlige.

Hageavfall

Hageavfall som dumpes på privat og kommunal grunn regnes som forsøpling.  Dette fordi hageavfall kan inneholde frø eller røtter fra fremmede arter med høy spredningsevne, eller tiltrekke seg uønskede skadedyr som rotter, måker og brunsnegl. Hageavfallet kan komposteres på egen eiendom eller levers til godkjent avfallsmottak

Næringsavfall

Alle som driver næringsvirksomhet har plikt til å ha en ordning for håndtering av sitt avfall. Det er mange firmaer som tilbyr denne tjenesten.

Tips fra innbyggere

Har du tips om forsøpling eller forurensing kan du sende en henvendelse til kommunen. Henvendelsen bør inneholde opplysninger som sannsynliggjør at det foreligger en betydelig miljøskade, eller overhengende fare for dette.

Kommunen vil vurdere alle henvendelser, de mest alvorlige vil bli behandlet videre.

Meld inn saker her

Retningslinjer for nedgravde oljetanker

Periodisk tilstandskontroll av oljetanker

Utskiftning og sanering av nedgravde oljetanker (DOCX, 425 kB)

Mest stilte spørsmål og svar

Finnes det noen lokale støtteordninger for sanering av oljetanker?

Svar: Nei, men Enova har noen støtteordninger for utfasing av oljekjel.

Se på enova.no om sanering av oljetanker

Hvem kan kontaktes for tømming og rengjøring av oljetanken?

Svar: Firma som driver tankrengjøring eller mottak for farlig avfall, eventuelt leverandør av fyringsolje.

Hvem kan grave opp oljetanken?

Svar: Graveentreprenør, firma som driver tankrengjøring eller mottak for farlig avfall.

Hvor kan oljetanken leveres?

Svar: Kommunal avfallsplass eller mottak for metallretur (ståltanker).

Har kommunen oversikt over nedgravde oljetanker

Svar: Kommunen har ingen fullstendig oversikt, men en del nedgravde oljetanker er registrert i forbindelse med feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Oljetanker er registrert som en del av fyringsanlegget.

Hvorfor melde fra om sanering av oljetanken?

Svar: For tanker over 3200 liter er dette et krav jf. Forurensningsforskriften. For mindre oljetanker ønskes innmelding for at feiervesenet skal ha oppdatert informasjon om fyringsanlegget. Ved oljeforurensning med ukjent kilde vil register over nedgravde oljetanker brukes for å finne kilden til lekkasjen. Av den grunn er det viktig at registeret er mest mulig oppdatert.