Hovedplan veg

1 Konklusjon og oppsummering

Det kommunale vegnettet i Karmøy kommune har et dokumentert behov for 17,8 mill i årlige driftsmidler; 16,8 mill kr i årlige vedlikeholdsmidler og 17,3 mill kr i årlige investeringsmidler. I tillegg anvendes det pr i dag 3 årsverk til forvaltningen av vegnettet. Dette representerer 2 mill kr årlig og midlene tas fra det ordinære driftsbudsjetttet. Dette beregnede samlede behov på 53,9 mill kr årlig er nødvendige for å opprettholde en akseptabelt vegstandard over tid. Investeringsbehovet omfatter ikke trafikksikkerhetstiltak, standardheving eller fremtidig utbygginger av det kommunale vegnettet.

I tillegg påløper ekstra kostnader for å fjerne og utbedre eksisterende forfall. Forfallet pr medio 2015 er estimert til 89,2 mill kr. Det er et betydelig forfall knyttet til vegnettets drenssystem, vegdekker og veglys. Fjerning av hele eller deler av det
eksisterende forfallet, eller annen oppgradering eller utvidelse på det kommunale vegnettet krever midler utover de angitte 53,9 mill kr årlig. 

Den enkelte kommune må selv fastsette sin egen lokale vegstandard, ta ansvar for dette samt bevilge midler til det eksisterende vegnettet over kommunens ordinære frie inntekter (samlet kommunale skatteinntekter). Det finnes ingen andre inntektskilder eller overføringer til det kommunale vegnettet, i motsetning til for eksempel vann- og avløp, renovasjon eller kontingent i barnehagen. Prioriteringer av det kommunale vegnettet vil og må derfor alltid skje i konkurranse med øvrige kommunale tjenester. Hovedplanen er utformet for å dokumentere vegnettets behov og tilstand for på den måten å gjøre vegnettets behov forutsigbart overfor kommunens administrasjon og politiske ledelse.

Det er viktig at bevilgningene til eksisterende vegnett tildeles årlig over tid uten for store variasjoner. Dette gjelder især investeringsbehovet for utskifting og erstatning av fysiske objekter ved utgått levetid/ funksjonsnivå, som er gitt en lav prioritering i perioden 2010-2014.

Samtidig er det viktig at det ordinære driftsnivået opprettholdes. Eksempelvis, dersom vann ikke ledes bort fra vegen og vegkroppen vil vegens bæreevne bli redusert, noe som igjen vil redusere levetiden på eksisterende vegdekker. Konsekvensen vil være at tidligere investert vegkapital går tapt, og vegdekker må fornyes tidligere og hyppigere enn om vegnettet var tilgodesett med optimale økonomiske rammer. Vegnettet må gis et snarlig økonomisk løft slik at bl.a. dagens grøfter og sluk kan renskes og tømmes. 

Overnevnte ordinære årlige drifts- og vedlikeholdsbehov inkludert forvaltningen av vegnettet (36,6 mill kr pr. år) er relatert til det eksisterende kommunale vegnettet pr medio 2015; og forutsetter et vegnett uten forfall. Dette behovet inkluderer ikke vedtatte eller fremtidig behov for utbygging og utvidelse av vegnettet, fjerning av forfallet eller en eventuell endret miljøprofil knyttet til vegnettet. 

Forfallet pr medio 2015 er registrert og kostnadsberegnet til 89,2 mill kr. Dette forfallet er relatert til vegobjekter med uakseptabel tilstand/ kvalitet. Forfallet inkluderer også behovet for flere sluk, stikkrenner samt nye lyspunkt. I forfallet har vi også inkludert behovet knyttet til oppgradering av veglys for å tilfredsstille krav vedrørende utskifting av kvikksølvholdige lamper. Forfallet inkluderer ikke oppgradering av veglys for måling av energiforbruket.

Vi anbefaler at utvalgte deler av forfallet registrert pr medio 2015 som har størst negativ effekt på trafikksikkerheten og fremkommeligheten gis prioritet. Det vises til kapittel 8. Det er et betydelig forfall på vegnettets drenssystem (grøfter og sluk) og vegdekkene samt et oppgraderingsbehov knyttet til veglys. 

Asfaltering av nye veger/ nyanlegg finansieres over investeringsbudsjettet. Den ordinære fornyelsen av eksisterende vegdekker skjer over det ordinære driftsbudsjettet.

Oppsummering (alle beløp er i 2015-kroner, eks mva):

For å opprettholde vegstandarden over tid er det behov for å øke de økonomiske rammene til drift, vedlikehold og investering av det eksisterende kommunale vegnettet i Karmøy. Denne rapporten dokumenterer følgende årlige behov for perioden 2016-2023:

Overnevnte ordinære samlede behov (drift, vedlikehold og investering) tilsvarer 53,9 mill kr årlig inkludert kostnadene for utøvelse av vegforvalter-rollen. Fordelt på i alt 339,4 km veger og gang- og sykkelveger tilsvarer dette en årlig kostnad lik kr 158,800 pr km veg pr år, lik 159 kr/lm veg pr år. Forvaltningen av vegnettet representerer i dag 3 årsverk, nøkternt estimert til 2,0 mill kr årlig. 

Årlig ordinært driftsbehov er beregnet til 17,8 mill kr årlig. Kostnadene til forvaltningen av vegnettet påløper i tillegg. Drift av veglys og vinterdriften står for 6,7 mill kr årlig, 38 % av samlet årlig driftsbehov.

Årlig ordinært vedlikeholdsbehov er beregnet til 16,8 mill kr årlig. Dette inkluderer bl.a. vedlikeholdet og fornyelsen av vegdekker, beregnet til 11,1 mill kr årlig for å fornye vegdekkene pr 20. år for å sikre en akseptabel dekkekvalitet. Det er over tid estimert et årlig behov for fornyelse av 14,3 km veg med fast dekke. Årlig dekkefornyelse i perioden 2008-2014 har vært 4,5 km som tilsier 63 års dekkelevetid. 

Det ordinære drifts- og vedlikeholdsbehovet er beregnet til 36,6 mill kr årlig som representerer 107.800 kr pr km veg pr år, eller 108 kr pr lm veg pr år. Kostnader knyttet til forvaltningen av vegnettet er inkludert. Dette forutsetter et vegnett uten forfall.

Årlig ordinært investeringsbehov for å fornye eksisterende vegobjekter pga elde og oppnådd funksjonstid/ teknisk levetid er beregnet til 17,3 mill kr årlig. Dette investeringsbehov er i sin helhet knyttet til eksisterende vegnett og dets vegobjekter, og inkluderer ingen utvidelser eller endret nivå på vegstandard, miljøsatsing eller kollektivtilbud. Dette investeringsbehovet omfatter ikke trafikksikkerhetstiltak.

Samlet forfall registrert pr medio 2015 er beregnet til 89,2 mill kr. Det er betydelig forfall på vegnettets drenssystem (grøfter og sluk) og vegdekkene samt et stort fremtidig oppgraderingsbehov knyttet til eksisterende veglys. 

Dette forfallet inkluderer ikke anskaffelse av nye målere for registrering av det faktiske strømforbruket knyttet til drift av veglys. Dersom kravet om måling av strømforbruk blir iverksatt, vil dette trolig kreve etablering av ca. 260 nye målere til en estimert samlet kostnad ca. 1,3 mill kr.

Tidligere tildelte rammer som presenteres nedenfor er hentet fra det offisielle regnskapet for perioden 2010-2014. Dette gjelder så vel midler gitt over driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Kommunen har til nå ikke splittet opp budsjett eller regnskap av vegbudsjettet i forhold til ulike aktiviteter som f.eks vinterdrift, renhold, asfaltering, kantklipp, sluktømming, eller vedlikehold av bruer og kaier, mm. Driftsavdelingen ser behovet og nytten av en slik oppsplitting.

Drift og vedlikehold fratrukket ‘veglys’
Budsjett/ regnskap 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Budsjett 19.245.000 19.624.000 19.673.000 18.873.000 18.296.000 17.709.000
Regnskap 18.054.697 16.198.408 21.459.789 19.950.560 21.682.541
Samlet budsjett og regnskap knyttet til drift og vedlikehold fratrukket ‘veglys’ for perioden 2010-2014 (1000 kr)
Drift og vedlikehold av veglys
Budsjett/ regnskap 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Budsjett 4.003.000 4.613.000 4.450.000 4.130.000 4.130.000 4.170.000
Regnskap 3.705.070 4.167.813 3.656.350 4.346.306 4.096.623
Samlet budsjett og regnskap knyttet til drift og vedlikehold av veglys for perioden 2010-2014 (1000 kr).

Store deler av det kommunale vegnettet er belyst, som selvsagt legger beslag på økonomiske midler. Karmøy kommune er ansvarlig for drift og vedlikehold av i alt 9120 lampepunkt. Dette inkluderer bl.a. strømforbruk, nettleie, lampeskift, utskifting
av kvikksølvholdige lamper, mm. Kostnadene presentert ovenfor inkluderer drift av veglys på det kommunale vegnettet, på deler av riks- og fylkesveger samt på utvalgte private veger. Kommunen blir kompensert med et tilskudd fra  ylkeskommunen for veglys på fylkesveg og på riksveger. Kostnadene vist her er fratrukket nevnte tilskudd. Samlet tilskudd fra stat og fylke i 2014 var kr. 1.121.141. 

De to tabellene ovenfor er sammenstilt i følgende tabell over samlede tildelte og anvendte drifts- og vedlikeholdsmidler:

Samlede budsjett og regnskap relatert til drift og vedlikehold av vegnettet
Budsjett/ regnskap 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Budsjett 23.248.000 24.237.000 24.123.000 23.003.000 22.426.000 21.879.000
Regnskap 21.759.767 20.366.221 25.116.139 24.296.855 25.779.164
Samlede budsjett og regnskap relatert til drift og vedlikehold av vegnettet 2010-2014

Årlig tildeling til drift og vedlikehold har i perioden 2010-2014 vært rimelig stabilt på ca. 23,1 mill kr årlig, men med en reduksjon for 2013-2015. Dette er uheldig da vegnettet allerede er befengt med et betydelig forfall. Tildelte rammer fremtvinger nedprioriteringer som fører til utsettelse av tiltak og redusert vegstandard. Dette igjen fordyrer gjennomføringen av både drifts- og vedlikeholdstiltak. Konsekvensen er at forfallet øker.

Forvaltningen av vegnettet er stipulert med ca. 3 årsverk, som representerer en årlig lønnskostnad estimert til 2.000.000 kr. Disse midlene tas fra det ordinære driftsbudsjettet. Fratrukket lønnskostnadene til forvaltningen av vegnettet er de samlede tilgjengelige midlene til tilsyn, drift og vedlikehold på vegnettet lik ca. 19,9 mill kr for 2015. Årlig drifts- og vedlikeholdsbehov er beregnet til 34,6 mill kr.  Avviket er ca. 14,7 mill kr eller 74 % av tilgjengelige tildelte årlige ramme for 2015.

Investeringsrammene har vært svært stabile i perioden, med unntak av frafallet i bevilgningen til trafikksikkerhet for 2015.

Samlet rammer over investeringsbudsjettet 2010-2015.
Investeringer 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Veglys 1.000.000 1.000.000 1.000.000 1.000.000 1.000.000 1.000.000
Maskiner og utstyr 3.500.000 3.500.000 3.500.000 3.500.000 2.500.000 3.500.000
Trafikksikkerhet 4.500.000 4.500.000 4.500.000 4.500.000 4.500.000 0
Annet * 500.000 1.600.000
sum 9.000.000 9.000.000 9.000.000 9.000.000 8.500.000 6.100.000
Samlet rammer over investeringsbudsjettet 2010-2015. *parkering Norheim Bu- og behandlingshjem (kr. 500.000) og rehabilitering av parsellen Moksheimsåsen (kr. 1.600.000)

I hovedsak er disse investeringene gjennomført uten at eksisterende vegnett er blitt tilført kapital, med unntak av en prioritert utskifting av kvikksølvholdig lamper. En har i liten grad skiftet ut eller erstattet andre eksisterende vegobjekter på eller langs vegnettet i perioden. Konsekvensen er at alderen på vegobjektene er økt med tilhørende økt slitasje og elde. En manglende utskifting av vegobjekter øker forfallet på vegnettet. Investeringene i maskinparken skaper utvilsomt verdier ute på vegnettet med bruk av egenregien.

Kommuneadministrasjonen justerer ikke bevilgningen til drift og vedlikehold ved utvidelser og utbygging av vegnettet. Dette er en utfordring og vanskeliggjør opprettholdelsen av vegstandarden over tid selv om utvidelsen av vegnettet kan være marginal fra år til år. Enkle prinsipper og rutiner for dette bør etableres. Over tid legger 1 km kommunal veg i Karmøy beslag på ca. kr 158.800 pr km pr år i drift, vedlikehold og utskifting av eksisterende vegobjekter.

Tildelte midler over driftsbudsjettet i perioden 2010-2015 til vegformål var i gjennomsnitt 23,1 mill kr årlig, inkludert kostnader til vegforvalter-rollen. Det ordinære drift- og vedlikeholdsbehovet er beregnet til 34,6 mill kr årlig. I tillegg påløper 2,0 mill kr årlig til forvaltningen av vegnettet som må tas fra det ordinære driftsbudsjettet.

Driftsbudsjettet for 2015 er 19,9 mill kr fratrukket forvaltningsrollen. Det er altså et avvik mellom behov og tildeling i 2015 til drift og vedlikehold av eksisterende vegnett på (34,6 – 19,9) 14,7 mill kr. Vi estimerer forfallet pr medio 2015 å representere en merkostnad på 5-10 % i gjennomføringen av drifts- og vedlikeholdstiltak i forhold til et vegnett uten
forfall. Forfallet vanskeliggjør gjennomføringen av driftingen av vegnettet og fremdriften reduseres.

Årlig ordinært investeringsbehov for å fornye eksisterende vegobjekter pga elde og bruk er beregnet til 17,3 mill kr årlig. Dette investeringsbehovet er i sin helhet knyttet til eksisterende vegnett, og inkluderer ingen utvidelser eller endret nivå på vegstandard, miljøsatsing, kollektivtilbud eller trafikksikkerhetstiltak. Fornyelsen av vegdekker
finansieres normalt over det ordinære driftsbudsjettet. Det samme vegnettet må samtidig driftes og vedlikeholdes. Vegnettet krever over tid 34,6 mill kr årlig over det ordinære driftsbudsjettet. Vegnettets samlede årlig behov er beregnet til 53,9 mill kr., inklusiv kostnader til forvaltningen av vegnettet.

Midler til vegformål over investeringsbudsjettet var i perioden 2010-2014 i gjennomsnitt 9,0 mill kr årlig. Svært lite av disse midlene er benyttet for å skifte ut eksisterende vegobjekter på eller langs eksisterende vegnett. Fratrukket trafikksikkerhetstiltak har investeringsbudsjettet i perioden vært 4,5 mill kr årlig, mens investeringsbehovet er
beregnet til 17,3 mill kr årlig. Tildelt ramme er 26 % av dokumentert behov. Utskifting av eksisterende vegobjekter bør gis en høyere prioritet.

Vegnettet er pr medio 2015 befengt med et forfall estimert til 89,2 mill kr. Vegdekkene og vegnettets drenssystem (manglende rensk av grøfter og tømming av sluk, istandsetting av sluk og stikkrenner, behovet for fjerning av torvkanter for å sikre tilstrekkelig avrenning fra vegbanen, osv) har et betydelig forfall. Det er i tillegg et fortsatt stort behov for oppgradering av eksisterende veglys selv om kommunen allerede har prioritert og bevilget 6 mill kr til dette formålet over investeringsbudsjettet 6perioden 2010-2015. 

Alternativt må kommunen redusere på den kvaliteten som faktisk tilbys pr i dag slik at fremtidig levert vegstandard er i samsvar med de faktiske fremtidige tildelte rammene. I prinsippet er dette enkelt og en ren administrativ avgjørelse.

Gis ikke det kommunale vegnettet høyere prioritet enn pr i dag vil misforholdet mellom faktisk behov og tildelte rammer øke forfallet. Konsekvensen er bl.a. redusert trafikksikkerhet, økt tap av tidligere investert vegkapital og behovet for tyngre og mer kostbare vedlikeholdstiltak.