Storhaug ved Avaldsnes foreslått som verdensarv

Riksantikvaren anbefaler at skipsgravhaugen Storhaug tas inn i Norges forslag til UNESCOs foreløpige verdensarvliste. Rådet løfter fram Avaldsnes som et maktområde i vikingtiden og gir økt oppmerksomhet rundt vern av kulturarven på Karmøy.

Restene av skipsgravhaugen Storhaug, under arbeid med tilrettelegging for besøkende. - Klikk for stort bildeRestene av skipsgravhaugen Storhaug. Det arbeides med hvordan stedet kan tilrettelegges for besøkende. Theo Gil, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Storhaug ble anlagt i 779. Gravhaugen ligger strategisk ved Karmsundet, den viktigste kystleia i eldre tid. Plasseringen ga kontroll over sjøtrafikken langs kysten. Avaldsnes ble dermed et maktområde i tidlig norsk historie. Gravhaugen tolkes som et uttrykk for framveksten av kongemakt og tidlig statsdannelse i Norge.

Den historiske betydningen støttes av omfattende arkeologiske funn.

Rike funn og tydelig tidslinje

Utgravingen i 1886–87 avdekket rester av et stort vikingskip. Det ble også funnet en gullring, våpen, importerte spillebrikker av glass og rav og andre gravgaver. Funnene viser at en person med svært høy status ble gravlagt her.

Skipet i gravhaugen er bygget rundt år 770. Det er om lag 50 år eldre enn Osebergskipet, som ble bygget på Vestlandet rundt år 820. Gravhaugen kan sammenlignes med skipsgravene på Oseberg og Gokstad.

Undersøkelser i 2022 viser at deler av haugen fortsatt er bevart, med rester av skipet og en småbåt.

Les mer om funnene og forskningen i saken «Sensasjonelt vikingfunn».

Del av et unikt gravlandskap

Gravhaugen inngår i et større sammenhengende gravlandskap på Karmøy. Georadarundersøkelser har påvist en ny skipsgrav på Torvastad. Skipet er anslått å ha vært rundt 20 meter langt. Det er dermed kjent tre skipsgraver innenfor et svært begrenset område.

Den samlede kulturhistoriske betydningen ligger til grunn for Riksantikvarens råd.

Portrett av Håkon Reiersen, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, stående utendørs foran bygning. - Klikk for stort bildeHåkon Reiersen, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Annette G. Øvrelid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

– Utgravingene av Storhaug på slutten av 1800‑tallet bidro til økt bevissthet om Haugalandets rike kulturarv. Kongegraven bekreftet på mange måter sagaenes beretninger om tidlig kongemakt ved Avaldsnes, sier Håkon Reiersen, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum.

Gravhaugen inngår også i en større nasjonal sammenheng. Den er én av sju skipsgravhauger som er løftet fram som særlig viktige kulturmiljøer fra vikingtiden. De øvrige ligger i Østfold, Vestfold, Vestland og Trøndelag.

Les mer om Riksantikvarens anbefaling av vikingarven som verdensarv.

 

Betydning for Karmøy

For Karmøy kommune markerer rådet et veiskille i det videre arbeidet på Avaldsnes.

– Rådet fra Riksantikvaren gir anerkjennelse til det langsiktige arbeidet på Avaldsnes. For Karmøy kommune er dette en viktig anledning til å videreføre arbeidet med forskning, vern og formidling rundt Storhaug i samarbeid med fagmiljøer, statlige myndigheter og grunneier, sier kultursjef i Karmøy kommune, John Arve Hveding.

Kommunen arbeider videre i samarbeid med relevante aktører. Formidlingen skjer blant annet gjennom Maktens havn på Avaldsnes.

Meld deg på nyhetsbrev

Tidligere sendte nyhetsbrev