Arkeologer graver i Grønhaug.
Torvlaget som ble avdekket dypt nede er så godt bevart at en kan gjenkjenne planter.Med funnet av et torvlag som sannsynligvis var bakkeplan ved etablering av vikinggravhaugen på 800-tallet, var det mulig å svare ut det første av to punkt som skulle avklares med denne utgravingen: Bevaringsforholdene i haugen har vært særdeles gode. Dette til tross for at det på 1970-tallet ble feiret St.Hans med stort bål på toppen av gravhaugen.
Det andre sjekkpunktet er om gravhaugen kan være atskillig eldre og at vikinggrava på 800-tallet bare var «gjenbruk» av en tidligere monumental haug. – For å kunne avklare dette, er vi avhengig av å finne daterbart materiale under det som utgjør selve vikinggrava, forteller arkeologene Håkon Reiersen og Marie Ødegaard. Da vil en kunne fastslå om utgangspunktet for gravhaugen faktisk ble lagt i bronsealderen – altså inntil 1700 år før vår tidsregning.
Maktsymbol
Riksantikvar Hanna Geiran, museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma og arkeologene Marie Ødegaard og Håkon Reiersen viser fram noen av de tidlige funnene.– Skipsgravene er jo den autentiske linken vi har til vikingtida, sier direktør for Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma. Det er grunnen til at vi ønsker å bruke nettopp gravhaugene som «verdensarv».
Riksantikvar Hanna Geiran minner om at gravhaugene var maktsymbol. – Det understrekes ekstra her på Grønhaug hvor vi har direkte visuell kontakt med kongssetet på Avaldsnes.
Mest uberørte i landet
Grønhaug framstår som en viktig gravhaug fra vikingtida. Det er kanskje den mest uberørte skipsgrava i landet – til tross for at den ble plyndret allerede på 900-tallet. Det ble foretatt en vitenskapelig utgraving tidlig på 1900-tallet av Haakon Shetelig, med den teknologi og kunnskap en hadde den gang. Likevel ligger det fortsatt mye i haugen som kan kaste lys over vikingtida. Hva som er igjen av selve skipet er ikke klart, men spor av det framkommer på jordskanning, slik at en blant annet vet hvor stort det var.
De utgravingene som er i gang nå tar ikke sikte på å komme helt inn til skipet. Likevel finner arkeologene gjenstander som de mener kan stamme fra skipet, så som deler av nagler.
UNESCOs verdensarvliste
Skal vikinggravene i Karmøy komme på linje med Bryggen i Bergen, Akropolis i Athen og pyramidene i Egypt og inngå i UNESCOs verdensarvliste? Riksantikvaren har fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faglig grunnlag for en eventuell søknad, i første omgang for oppføring på Norges «tentative liste». Denne lista er en forutsetning for i neste omgang eventuelt å bli nominert fra Norge til UNESCO.
Kommunen har et ønske om at skipsgravene fra vikingtida blir løftet fram. I verdensarvsammenheng er det skipsgrava i Storhaug som har fått hovedfokus. Men det faktum at en i Karmøy har tre slike graver med kort avstand kan styrke kandidaturet. Disse omtales som den tetteste klyngen av skipsgraver i Skandinavia: Storhaug, Grønhaug og Salhushaugen.
Storhaug er den eldste sikkert daterte skipsgrava i Skandinavia. Noen av funnene der er unike - det er det eneste gravstedet i Norge en har funnet rester av sverd og en gullring. Dessuten ligger det fortsatt en mindre båt og rester av et skip i haugen.
Det finnes slike graver fra Bretagne i vest til Volga i øst der folk med en viss skandinavisk identitet brukte skip til begravelser. I verdensarven vil skipsgravene blant annet representere menneskets undring og fascinasjon for livet etter døden. De illustrerer den norrøne elitens tro og verdensbilde og har bidratt med viktig kunnskap om vikingtidas samfunn. Dette er minnesmerker over makt og rikdom som ble forstått lokalt, regionalt og internasjonalt. Vikingskipet var i sin tur avgjørende for den norrøne ekspansjonen i vikingtida.
Båndene viser hvor skipet ligger/lå og hvor stor det skal ha vært.Krevende prosess
UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Verdensarven er lista over de fremste kulturminnene og naturområdene i verden. Det er ikke lett å komme inn på lista. Det har vært forsøkt tidligere å få registrert vikingarven generelt på lista. Nå er spørsmål om de særegne skipsgravene kan slippe gjennom nåløyet. I Norge er det funnet skipsgravhauger i Østfold, Vestfold, Vestland og Trøndelag, i tillegg til i Karmøy.
For å komme i betraktning i UNESCO, må en først få plass på den tentative lista som er regjeringas forslag til steder en kan tenke seg å nominere. Her finnes fra før blant annet Lofoten, Jan Mayen/Bouvet-øya og Svalbard.
Meld deg på nyhetsbrev
Tidligere sendte nyhetsbrev