Mindre psykiske plager blant ungdom?

Den nylig gjennomførte Ungdata-undersøkelsen, kan tyde på at unges psykiske helse kan være i ferd med å bedre seg: Andelen ungdomsskoleelever som har hatt mange psykiske plager de siste sju dagene har gått ned, fra 17 prosent i 2019 til 13 i år.

Ungdom som sitter i en trapp. På bildet er det en logo for "Ungdata".  - Klikk for stort bilde

 

Mange bekymrer seg om unges psykiske helse, og i helsetjenesten har en sett en negativ utvikling i mange år. Skal vi tro årets Ungdata-undersøkelse, er det i alle fall rom for lyspunkter. Andelen unge som har hatt mange psykiske plager de siste sju dagene har gått noe ned både i ungdomsskolen og på videregående. Sterkest er nedgangen i 2. klasse på videregående, der andelen har sunket helt siden 2016 (20 prosent) til 12 prosent, som er samme nivå for 1. klasse i vårens undersøkelse (landsgjennomsnittet for videregående er 20 prosent).

Over 3500 barn og unge gjennomførte våren 2025 Ungdata-undersøkelsen i Karmøy kommune. Dette gir et unikt innblikk i livene deres, blant annet hvordan de har det på skolen, om de er fornøyde med livet, om de har testet ut rusmidler, eller opplevd mobbing.

Ungdata er landets største ungdomsundersøkelse som stiller spørsmål om trivsel, venner, familie og skole, rus og psykisk helse. Målet med Ungdata-undersøkelsen er å finne ut hvordan barn og unge har det, og hvordan de synes det er å vokse opp i Karmøy kommune.  

I Karmøy har en stilt omtrent de samme spørsmålene til ungdom i alderen 13-18 år seks ganger siden 2011. Dette gjør det mulig å sammenligne ulike fenomen over tid. De siste to undersøkelsene har inkludert 5.-7. trinn.

Noen hovedfunn fra undersøkelsen i år:

  • De fleste barn og unge i Karmøy kommune opplever god livskvalitet, har venner rundt seg, har et godt forhold til foreldre, trives på skolen og er med på fritidsaktiviteter.  
  • Det er en lavere andel elever på ungdomsskolen og videregående skole som føler seg trygge i nærområdet i 2025 enn i 2022. På landsbasis opplever ungdom større trygghet i nærmiljøet enn i Karmøy.
  • I Karmøy bruker barn og unge mye mindre tid på leksen enn landet som helhet. Dette henger mest sannsynlig sammen med at mange av skolene i Karmøy er “leksebevisste skoler”, og det kan påvirke hvor mye hjemmearbeid elevene har.  
  • Det er færre i Karmøy som tror de kommer til å gjennomføre høyere utdanning enn landet for øvrig. Av de som tror de vil gjennomføre det er det dobbelt så mange jenter enn gutter.  
  • Andelen ungdommer som trener ukentlig har økt fra 2022. Treningsstudio er den mest brukte areaen for videregående elever.  
  • Andelen ungdomsskoleelever som er med i en organisasjon, klubb eller lag har steget igjen etter pandemien, fra 58% i 2022 og 65% i 2025.
  • Andelen ungdomsskoleelever som opplever psykiske plager har gått noe ned fra 2022, fra 15% til 13%, her ligger vi noe under landsgjennomsnittet (16%). For videregående ser vi samme trenden, fra 16% i 2022 til 12%, landsgjennomsnittet er på 20%.
  • Det er færre ungdommer som har drukket alkohol i Karmøy sett mot landsgjennomsnittet. I Karmøy kommune er det 71% av ungdomsskoleelevene som aldri har drukket alkohol, mens landsgjennomsnittet er 60%.  
  • Når det kommer til andre rusmidler, som hasj, ser det ut som bruken øker noe, særlig på videregående. En stor andel av ungdommene i Karmøy har blitt tilbudt hasj, 18% på ungdomsskolen og 30% på Vg2. Prosentandel som har brukt andre narkotiske stoffer enn hasj og marihuana i løpet av det siste året er eksempelvis 3% på 9. trinn og 8% på Vg2.
  • Karmøyungdommen ligger rundt landsgjennomsnittet når det kommer til regelbrudd. Andelen som begår mange regelbrudd har økt fra 14% til 16%. Noen flere har også opplevd vold fra en annen ungdom, fra 19%-22%.  

Meld deg på nyhetsbrev

Tidligere sendte nyhetsbrev