
Mange bekymrer seg om unges psykiske helse, og i helsetjenesten har en sett en negativ utvikling i mange år. Skal vi tro årets Ungdata-undersøkelse, er det i alle fall rom for lyspunkter. Andelen unge som har hatt mange psykiske plager de siste sju dagene har gått noe ned både i ungdomsskolen og på videregående. Sterkest er nedgangen i 2. klasse på videregående, der andelen har sunket helt siden 2016 (20 prosent) til 12 prosent, som er samme nivå for 1. klasse i vårens undersøkelse (landsgjennomsnittet for videregående er 20 prosent).
Over 3500 barn og unge gjennomførte våren 2025 Ungdata-undersøkelsen i Karmøy kommune. Dette gir et unikt innblikk i livene deres, blant annet hvordan de har det på skolen, om de er fornøyde med livet, om de har testet ut rusmidler, eller opplevd mobbing.
Ungdata er landets største ungdomsundersøkelse som stiller spørsmål om trivsel, venner, familie og skole, rus og psykisk helse. Målet med Ungdata-undersøkelsen er å finne ut hvordan barn og unge har det, og hvordan de synes det er å vokse opp i Karmøy kommune.
I Karmøy har en stilt omtrent de samme spørsmålene til ungdom i alderen 13-18 år seks ganger siden 2011. Dette gjør det mulig å sammenligne ulike fenomen over tid. De siste to undersøkelsene har inkludert 5.-7. trinn.
Noen hovedfunn fra undersøkelsen i år:
- De fleste barn og unge i Karmøy kommune opplever god livskvalitet, har venner rundt seg, har et godt forhold til foreldre, trives på skolen og er med på fritidsaktiviteter.
- Det er en lavere andel elever på ungdomsskolen og videregående skole som føler seg trygge i nærområdet i 2025 enn i 2022. På landsbasis opplever ungdom større trygghet i nærmiljøet enn i Karmøy.
- I Karmøy bruker barn og unge mye mindre tid på leksen enn landet som helhet. Dette henger mest sannsynlig sammen med at mange av skolene i Karmøy er “leksebevisste skoler”, og det kan påvirke hvor mye hjemmearbeid elevene har.
- Det er færre i Karmøy som tror de kommer til å gjennomføre høyere utdanning enn landet for øvrig. Av de som tror de vil gjennomføre det er det dobbelt så mange jenter enn gutter.
- Andelen ungdommer som trener ukentlig har økt fra 2022. Treningsstudio er den mest brukte areaen for videregående elever.
- Andelen ungdomsskoleelever som er med i en organisasjon, klubb eller lag har steget igjen etter pandemien, fra 58% i 2022 og 65% i 2025.
- Andelen ungdomsskoleelever som opplever psykiske plager har gått noe ned fra 2022, fra 15% til 13%, her ligger vi noe under landsgjennomsnittet (16%). For videregående ser vi samme trenden, fra 16% i 2022 til 12%, landsgjennomsnittet er på 20%.
- Det er færre ungdommer som har drukket alkohol i Karmøy sett mot landsgjennomsnittet. I Karmøy kommune er det 71% av ungdomsskoleelevene som aldri har drukket alkohol, mens landsgjennomsnittet er 60%.
- Når det kommer til andre rusmidler, som hasj, ser det ut som bruken øker noe, særlig på videregående. En stor andel av ungdommene i Karmøy har blitt tilbudt hasj, 18% på ungdomsskolen og 30% på Vg2. Prosentandel som har brukt andre narkotiske stoffer enn hasj og marihuana i løpet av det siste året er eksempelvis 3% på 9. trinn og 8% på Vg2.
- Karmøyungdommen ligger rundt landsgjennomsnittet når det kommer til regelbrudd. Andelen som begår mange regelbrudd har økt fra 14% til 16%. Noen flere har også opplevd vold fra en annen ungdom, fra 19%-22%.
- Ungdata er en barne- og ungdomsundersøkelse der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden.
- Ungdata omfatter et bredt spekter av temaområder. I undersøkelsen får ungdommene spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel.
- På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold.
- Siden 2010 har 915.000 ungdommer fra nesten samtlige norske kommuner deltatt i ungdomsdelen av Ungdata-undersøkelsene.
- Siden 2017 har over 150.000 barn på mellomtrinnet (5.-7. trinn) svart på Ungdata junior-undersøkelsen.
- I 2025 har over 35.000 barn og unge svart på undersøkelsen i Rogaland. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag.
- I Rogaland har vi stilt omtrent de samme spørsmålene til ungdom i alderen 13-18 år seks ganger siden 2010 (ca 137.000 svar). Dette gjør det mulig å sammenligne ulike fenomen over tid og sted.
- Resultatene fra undersøkelsen brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid med ungdom. I tillegg brukes det også i politikkutvikling, i undervisning og til forskning.
- Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet er ansvarlig for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KORUS).
Meld deg på nyhetsbrev
Tidligere sendte nyhetsbrev