Fra venstre: Linn Jensen, Grethe Karlsen Aarreberg, Eneida Patricia Teixeira, Elisabeth Hemnes Aanensen, Rita de Cassia Teixeira Rangel, Priscila de Souza, Frederico Foroni, Sara Log, Daiane Deise Pereira Massaroli og Rodrigo Massaroli.
Kai Andre Hegland
Sara Log og Linn Jensen tok imot en delegasjon fra Brasil sammen med norske fagpersoner til erfaringsutveksling på Norheim helsestasjon. – Her er det ingen dumme spørsmål. Vi er her for å lære av hverandre, sa Log i sin velkomst.
Delegasjonen kom fra delstaten Santa Catarina i Brasil og besto av jordmødre, helsearbeidere og forskere fra Universidade do Vale do Itajaí (Univali).
Språkene var ulike, men engasjementet felles. Stemningen var varm og åpen, med smil, nikk og korte samtaler på portugisisk, norsk og engelsk. Kommunikasjonen fløt godt – både med ord og kroppsspråk.
Tolken Tone Christina Matos Åsheim, helsesykepleier med 13 års botid i Brasil, møtte gjestene i gul landslagstrøye. Det skapte latter og brøt isen.
Lege Liv Lundemoen fortalte om hvordan småbarnsfamilier følges opp det første året.
Kai Andre Hegland
Helsestasjonen som læringsarena
Under en omvisning i lokalene fikk deltakerne innblikk i ulike deler av helsestasjonens arbeid.
Lege Liv Lundemoen fortalte om hvordan helsestasjonen følger opp småbarnsfamilier det første leveåret. Helsesykepleiere delte erfaringer og forklarte hvordan de samarbeider med blant annet skole, barnevern og psykisk helsetjeneste.
Flere deltakere fra Brasil trakk paralleller til hvordan de jobber i egne helsetjenester.
Det er forskjeller mellom helsetjenestene i Norge og Brasil.
Kai Andre Hegland
I et undersøkelsesrom diskuterte deltakerne svangerskapsomsorg og fødsel. Jordmødre fra begge land sammenlignet hvordan de møter gravide, og hvordan kultur påvirker faglige valg.
Samtalen gikk deretter naturlig over til temaet ungdomshelse og prevensjon.
Sara Log brukte spiral som et eksempel da hun forklarte hvordan ungdom i Norge får tilgang til prevensjon. Flere brasilianske deltakere forstod ikke begrepet på engelsk. Tolken Tone Christina Matos Åsheim var usikker på hvordan hun best kunne oversette ordet.
Flere deltakere tok fram mobilen og søkte etter det portugisiske navnet – Dispositivo Intrauterino. Dette førte til både latter og en god samtale om hvordan språk kan skape både utfordringer og humor på tvers av kulturer.
De brasilianske deltakerne fortalte at kondomer deles ut gratis på skoler, festivaler og offentlige steder som en del av hiv-forebygging. Spiral og p-piller tilbys i mindre grad, og oppfølgingen er mindre strukturert.
Samtalen rundt kaffekoppen
Til tross for språk- og systemforskjeller opplevde gruppen kaffekulturen som et felles trekk. Norge er blant landene med høyest kaffeforbruk i verden, mens Brasil er en av verdens største produsenter. Flere deltakere trakk fram dette som en interessant kobling.
– Den norske kaffen er sterkere enn vi er vant til hjemme, lo flere brasilianske deltakere.
Daim-sjokolade ble raskt en favoritt. Flere tok bilder og planla å ta den med hjem.
Samtalen rundt kaffekoppen åpnet for videre refleksjoner. Temaet seksualundervisning engasjerte mange. Norske helsesykepleiere forklarte hvordan undervisning om kropp, grenser og prevensjon er en naturlig del av skolehelsetjenesten.
Dette vekket sterke reaksjoner. Flere brasilianske deltakere delte erfaringer fra lokalsamfunn der seksualitet fortsatt er et tabubelagt tema.
De fortalte at seksualundervisning ofte møter motstand i Brasil. Mange tror fortsatt at slik undervisning fører til tidligere seksuell debut – en oppfatning flere beskrev som en seiglivet myte.
Jordmor Eneida Patricia Teixeira sa:
– Det er utfordrende å snakke åpent om seksualitet hjemme hos oss. Mange foreldre og lærere føler seg ukomfortable med temaet.
Ulike forutsetninger for ungdom
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) får bare rundt 40 prosent av ungdom i Brasil regelmessig seksualundervisning. I Norge er andelen nær 90 prosent. Dette gir store forskjeller i både kunnskap og tilgang til prevensjon.
WHO viser at god seksualundervisning kan redusere risikoatferd og øke bruk av prevensjon med opptil 30 prosent. Det understreker hvor viktig det er at ungdom får tilgang til god informasjon.
– Vi trenger slike argumenter hjemme, sa Daiane Deise Pereira Massaroli, sykepleier i kommunehelsetjenesten.
Samtalen viste tydelig at ungdom i Brasil og Norge har svært ulike forutsetninger.
I Brasil får mange ungdommer aldri seksualundervisning. Prevensjon kan være vanskelig å få tak i, og helsetjenester er ofte langt unna.
Mange jenter slutter på skolen, og det øker risikoen for å bli gravide i ung alder.
Ungdomsgraviditet er fortsatt en stor utfordring i Brasil. Ifølge Verdensbanken får rundt 50 av 1 000 jenter mellom 15 og 19 år barn. Til sammenligning er tallet i Norge omtrent 2. Det henger sammen med lite seksualundervisning og dårlig tilgang til helsehjelp.
Styrker i brasiliansk helsetjeneste
Sara Log delte sine tanker:
– Jeg er imponert over hva Brasils helsetjenester får til under krevende forhold, selv om vi har en annen oppfølging her hjemme.
Brasil har verdens største nettverk av morsmelkbanker. Over 200 banker og like mange innsamlingspunkter dekker mer enn 90 prosent av landets behov for donormelk (UNICEF, 2020).
Brasilianske mødre har også høy ammefrekvens. Rundt 55 prosent av spedbarn i Brasil blir fullammet ved seks måneders alder. Til sammenligning er andelen i Norge om lag 44 prosent (WHO, 2022; Helsedirektoratet, 2022).
Brasil har lang erfaring med hjemmebesøk og tett oppfølging av familier gjennom det nasjonale programmet Estratégia Saúde da Família. Tverrfaglige helseteam besøker familier jevnlig for å styrke helsa i hjemmet og forebygge sykdom (PAHO, 2022).
Teixeira uttrykte stolthet:
– Melkebanksystemet vårt og tradisjonen med hjemmebesøk er viktige deler av vårt helsearbeid. Vi er glade for å kunne dele dette med dere.
Mot slutten av besøket oppsummerte hun også det det mange i gruppen kjente seg igjen i:
– Ethvert barn, hvor som helst i verden, fortjener å bli tatt imot med verdighet, lytting og omsorg.
Sitatet fanget kjernen i besøket: gjensidig respekt, kunnskapsdeling og et felles ansvar for barns helse – på tvers av språk, kulturer og helsesystemer.
Om prosjektet
Besøket var en del av FeminaGlobal – et faglig samarbeid mellom Universidade do Vale do Itajaí (Univali) i Brasil og Høgskulen på Vestlandet (HVL). Prosjektet er støttet av Norec - Norsk senter for utvekslingssamarbeid.
– Når fagfolk møtes på tvers av landegrenser, får vi nye perspektiv på eget arbeid. Slike møter bygger broer og styrker samarbeidet om barns og familiers helse, avslutter Elisabeth Hemnes Aanensen, prosjektkoordinator ved Høgskulen på Vestlandet.
Prevensjonsbruk varierer: I Norge bruker rundt 65 % av kvinner i fertil alder prevensjon. I Brasil er andelen 37 %, og kondomer deles ofte ut gratis som del av hiv-forebygging.i Norge, mot 37 prosent i Brasil.
Kai Andre Hegland
Kilder:
- UNICEF (2020). Breastfeeding and Breast Milk Banks in Latin America and the Caribbean. Tilgjengelig fra: https://www.unicef.org/lac/en/breastfeeding-and-breast-milk-banks
- WHO (2022). Infant and young child feeding. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/infant-and-young-child-feeding
- Helsedirektoratet (2022). Spedbarnsernæring – Nasjonal faglig retningslinje. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering
- PAHO (2022). Strategy for Universal Access to Health and Universal Health Coverage. Tilgjengelig fra: https://www.paho.org/en/topics/health-systems-and-services
Meld deg på nyhetsbrev
Tidligere sendte nyhetsbrev