Det er gjerdeplikt for å holde beitedyr innenfor beitearealene. Grunneiere har ingen plikt til å gjerde stier og veier på beitene, for at turgåere ønsker dette. Gjerder langs turveier på tvers av beitearealer vil være mye arbeid, stor kostnad, og vil også dele et beite i to. Dette kan føre til mange ulemper, som for eksempel at den ene delen av beitet mangle vann.
Karmøy kommune er veldig glade for at det er beitedyr som holder kulturlandskapet vårt i hevn. Dette hindrer at naturen gror igjen. Det er som kjent et problem, spesielt at sitkagran sprer seg. For landbruksarealer er det også en plikt å drive jorda.
Når det gjelder gjerdeplikt og grunneiere som ikke er spurt, er dette en privatrettslig sak som kommunen ikke er en del av. Hvilke grunneiere som har gjerdeplikt på de ulike strekningene er ofte gamle avtaler. Det er godt mulig at hvis enkelte grunneiere ikke vil ha beitedyr på sin eiendom, så er de selv pliktig til å bygge gjerde langs sin grense. Det er mange som ikke ønsker denne utgiften, spesielt om de ikke har inntekter fra landbruksaktivitet selv.
Beiting i turområder kan være konfliktfylt. Spesielt ser vi dette i områder hvor det ikke har vært beite på mange år, og hvor det startes opp med beiting igjen. Det er imidlertid slik at det er turgåer som er på besøk på annen manns eiendom, og turgåeren må derfor innrette seg til eierens bruk av sin eiendom. Spesielt storfe, men også hest og sau, kan være konfliktfylt. Kommunen oppfordrer til å prøve å finne gode felles løsninger for arealer med både beitedyr og turgåere.