Kai Andre Hegland
Ida visste allerede på videregående at hun ville jobbe med eldre. -De eldre er spesielle, sier hun med et smil. -De forteller fantastiske historier, selv om de spør om det samme mange ganger.
Hun er både avslappet og profesjonell. -Om de spør etter brillene sine mange ganger, smiler jeg bare og hjelper dem, sier Ida. Hun mener godt humør er viktig i jobben.
Utenfor sykehjemmet er Ida i uniform. Hun smiler nervøst. -Jeg er litt nervøs, innrømmer hun. Men på kontoret blir hun roligere etter hvert som hun snakker.
Hun smiler mer når hun forklarer hvorfor hun ble helsefagarbeider. -Å gjøre livet bedre for andre og se gleden deres, betyr alt, sier hun selvsikkert.
Ida sprer glede med sin humor og omsorg. Dette har fulgt henne gjennom læretiden på Vea sykehjem.
Tiden som lærling
Ida blir glad når hun snakker om tiden som lærling. Hun lærte å sette pris på de små tingene, som å hjelpe pasientene med hverdagslige oppgaver. Dette inkluderte alt fra å lage mat, lese høyt for dem, eller bare ha en god samtale. Hun følte at alt hun gjorde var viktig.
-En pasient var så interessert i krigshistorie at jeg lærte masse som jeg ikke hadde lært fra bøker før, sier hun entusiastisk. Disse øyeblikkene betydde mye for henne. -Selv om jeg ikke trodde jeg skulle lære om sånt på helsefag, endte man opp med å lære noe nytt hver dag! sier hun med et smil.
For Ida var det ikke bare de små oppgavene som gjorde læretiden spesiell. Å jobbe i team ga både henne og pasientene en følelse av trygghet. -Vi lærte hva vi trengte og hva som gjorde oss glade. Teamarbeid var nøkkelen. Vi hjalp hverandre i både gode og vanskelige tider. Å være i et team fikk meg til å føle at jeg var del av noe større, forklarer hun.
Fra lærling til heltid
Etter to år som lærling på et stort sykehjem, følte Ida seg klar for å stå på egne bein.
– Jeg ville prøve noe nytt, sier hun og smiler. Hun var veldig nervøs, men søkte om en heltidsjobb på Fredheim sykehjem, der hun hadde hatt praksis før.
– Det føltes skummelt, men samtidig helt riktig, forteller hun. Spenningen steg mens hun ventet på svar.
En dag ringte de. Hun ler. "Jeg trodde jeg skulle besvime!" Men så sa de at jeg hadde fått jobben. Jeg ble veldig lettet. Avdelingsleder June Iren Stava var på den andre siden av telefonen.
June Iren intervjuet Ida i sin første uke i jobben. - Jeg husker henne godt og falt pladask. Hun utstrålte både varme og omsorg, og var genuint interessert i faget sitt. Jeg visste at hun ville bli en ressurs for oss, forteller hun.
Flere roller på sykehjemmet
Ida møtte både utfordringer og muligheter da hun startet i jobben på sykehjemmet, men hun trives godt.
– På Fredheim må du være rask. Du skifter mellom ulike roller hele tiden, og det gjør jobben både variert og spennende, forteller Ida.
Teknologi spiller en viktig rolle i hverdagen. Ida styrer RoomMate-systemet, som hjelper avdelingen med å følge opp pasientene digitalt på en sikker måte.
Hun er blitt veileder for en lærling, noe hun virkelig brenner for.
– Det føles nesten som å komme full sirkel, tilbake der jeg selv startet – men denne gangen er det jeg som må ha svarene, sier Ida med et smil. Hun synes veilederrollen er både krevende og utrolig givende, og hun er opptatt av å gi lærlingen den samme støtten og tryggheten hun selv fikk.
Med tiden har Fredheim blitt mer enn bare en arbeidsplass – det har blitt et hjem nummer to.
– Og ærlig talt, hvor ellers får du høre at du er et teknisk geni og får masse skryt før du i det hele tatt har rukket å starte arbeidsdagen? avslutter Ida med et glimt i øyet.