Ved mistanke om negativ sosial kontroll

Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.

Hvem utsettes?

Et fellestrekk ved familier som utøver negativ sosial kontroll, er at man er opptatt av familiemedlemmene skal leve i tråd med familien eller gruppens normer og verdier, og på den måten ivareta familiens anseelse og gode rykte.

Negativ sosial kontroll kan forekomme i alle samfunnslag, overfor personer med ulik bakgrunn, etnisk og religiøs tilhørighet, kjønn og alder.

Samtidig kan noen grupper være mer utsatt. For eksempel kan foreldre med innvandrerbakgrunn praktisere flere restriksjoner mot sine barn enn foreldre med bakgrunn fra Norge eller andre europeiske land. Jenter kan utsettes for strengere restriksjoner enn gutter, særlig når det kommer til kjæresteforhold og vennskapsrelasjoner med det motsatte kjønn. Dette gjelder særlig i patriarkalsk orienterte familier der familiens ære er sterkt knyttet til kvinnenes seksualitet.

Nyankomne flyktninger og innvandrere, personer med nedsatt funksjonsevne og LHBTIQ+ personer kan også være ekstra utsatt for negativ sosial kontroll. Det samme gjelder medlemmer av enkelte lukkede, konservative trossamfunn.