Ved mistanke om negativ sosial kontroll

Begrenset frihet

• Personen får ikke delta i fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster eller velge venner fritt.
• Må alltid be om tillatelse for å gå ut eller delta i aktiviteter.

Overvåking og kontroll

• Blir overvåket av familie eller andre, f.eks. gjennom telefon, sosiale medier eller fysisk oppfølging.
• Må rapportere hvor de er til enhver tid.

Kontroll over klær og utseende

• Tvinges til å kle seg på en bestemt måte, ofte begrunnet med kultur eller religion.
• Får ikke lov til å bruke sminke, bestemte klær eller frisyrer.

Manglende selvbestemmelse

• Har ikke lov til å ta egne valg om utdanning, jobb eller hvem de skal gifte seg med.
• Blir presset til å følge familiens eller gruppens forventninger.

Frykt for konsekvenser

• Er redd for å gjøre feil eller bryte regler fordi det kan føre til straff, trusler eller utestengelse.
• Viser tegn på angst, uro eller depresjon.

Kjønnsdiskriminering

• Jenter og gutter behandles svært ulikt, med ulike regler og forventninger.
• Jenter får ofte mindre frihet og flere restriksjoner.

Isolasjon

• Har liten eller ingen kontakt med jevnaldrende eller voksne utenfor familien.
• Får ikke lov til å ha kjæreste eller snakke med personer av motsatt kjønn.

Tvang eller press

• Opplever press til å følge bestemte religiøse eller kulturelle normer.
• Kan bli truet med vold, utstøtelse eller æresrelatert straff.

• «Er det noen ganger du føler at du ikke får bestemme over egne valg?»
• «Er det noen som bestemmer mye over hva du får lov til å gjøre?»
• «Får du lov til å være med på det du har lyst til, som fritidsaktiviteter eller å være med venner?»
• «Er det noen som bestemmer hva du skal ha på deg eller hvem du kan snakke med?»
• «Hvordan er det hjemme når du gjør noe familien din ikke liker?»
• «Føler du at du må skjule ting for å unngå problemer?»
• «Selv om du opplever at dette ikke gjelder for deg, ønsker du at jeg gir deg noe informasjon om rettighetene dine likevel?»

Tips til samtalen:

• Respekter grensene deres
• Tilby hjelp, men ikke press
• Vær tålmodig og bygg tillit. Inviter til flere samtaler.
• Opplys om lovverk og rettigheter

Akutt

Ved alvorlige trusler eller fysiske skader etter vold og overgrep:

• Ring politiet for å forhindre nye akutte overgrep. Fortell hva du har sett og hvorfor du er redd for nye overgrep (avvergingsplikten). Den voldsutsatte kan anmelde overgrepet eller politiet kan ta ut offentlig påtale.
• Tilby den voldsutsatte å ta kontakt med Krisesenter Vest
• Barnevernsvakta: 915 32 510 

Hva gjør jeg?  

Målet er å motivere den voldsutsatte til å kontakte hjelpeapparatet.

Anonyme drøftinger: Er du usikker på hva du skal gjøre, kan du drøfte saken anonymt med krisesenter eller politi. Ring og avtal en time for en samtale med fagpersoner på krisesenteret.

Informasjon om hjelpetilbudet til den voldsutsatte: Hjelp den voldsutsatte med å finne informasjon om hjelpeapparatet. 

OBS! Er det andre barn i hjemmet? Send bekymringsmelding til barnevernet. Å være vitne til vold har like alvorlig effekt for barn som å selv bli utsatt for vold.

Veiledningssamtale på krisesenteret: Krisesenteret kan hjelpe til med å vurdere sikkerheten, om forholdet skal anmeldes og gir råd og veiledning om veien videre for å stoppe volden. Ikke alle trenger bo på krisesenteret. Voldsutsatte kan få jevnlige veiledningssamtaler i en vanskelig fase.