-
Avvergingsplikt: Alle har en personlig plikt til å anmelde eller på annen måte avverge og hindre straffbare forhold. Avvergeplikten (§ 196) inntrer ved straffbare forhold og er et personlig ansvar, uten hensyn til taushetsplikten
Viktige telefonnummer
-
- Politi: akutt ring 112 (ved ikke akutt fare kan du kontakte politiet på 02800)
- Barnevernsvakta: 915 32 510
- Barnevernstjenesten: (dagtid) 900 63 350
- Krisesenter Vest: døgnåpen telefon 527 29 884
Tvangsekteskap
Du bør være særlig oppmerksom på disse risikogruppene:
- Person som kommer fra land eller områder der tvangsekteskap og æresrelatert vold er utbredt
- Person som tilhører en etnisk gruppe der tvangsekteskap og æresrelatert vold er utbredt
- Person er mindreårig og opplyser å være gift eller forlovet. Unge kvinner og mindreårige jenter i risikogruppene kan være særlig utsatt. Du skal i tillegg se etter individuelle forhold som tilsier at innbyggeren kan være utsatt. Eksempler på individuelle forhold kan være at innbyggeren har synlige tegn på å være redd eller kontrollert, har synlige skader eller merker etter vold, planlagt utenlandsreise, har inngått ekteskap med person bosatt i Norge.
«Vi vet at noen i ditt land blir tvunget til å gifte seg. Vi vet også at noen kvinner/jenter fra landet du kommer fra kommer til Norge fordi de er lovet bort til ekteskap med personer som bor her. I Norge er det straffbart å tvinge noen til å gifte seg. Hvis noen gifter seg mot sin vilje etter å ha blitt utsatt for press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold, kalles det et tvangsekteskap. De som blir utsatt for tvangsekteskap kan få hjelp i Norge. De kan blant annet få trygg bolig på et krisesenter eller fra barnevernet, og/eller veiledning og advokathjelp til å anmelde og til å gjøre ekteskapet ugyldig. Har du opplevd noen slike problemer som du ønsker hjelp til? Har du opplevd å bli utsatt for press, trusler eller vold her i Norge? Er det noen som bestemmer over deg i Norge? Er det noen du er redd for i Norge?»
Ved behov for akutt oppfølging, skal du ringe politiet ved behov for akutte sikkerhetstiltak og for å avverge straffbare handlinger (avvergingsplikten).
Hvis personen kan være i akutt fare skal du sikre umiddelbart nødvendig oppfølging. Personen kan for eksempel ha akutt behov for plass på krisesenter, botilbud i regi av barnevernet, politibeskyttelse eller legehjelp.
Hvis du er i tvil
• spør «Trenger du hjelp med en gang?»
• be om veiledning fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
NB! Ring lokal barneverntjenesten/barnevernsvakten, hvis søkeren er enslig mindreårig eller medfølgende barn og har behov for akuttplassering.
Kontakt et krisesenter ved akutt behov for trygg bolig (gjelder voksne og eventuelt deres medfølgende barn).
Bistå personen i å få helsehjelp, hvis det er aktuelt
Ved fortsatt bekymring fortsett å melde.
Kjønnslemlestelse
Du bør være særlig oppmerksom på disse risikogruppene:
- Jenter og kvinner som kommer fra land eller områder der kjønnslemlestelse er utbredt.
- Jenter og kvinner som tilhører en etnisk gruppe der kjønnslemlestelse er utbredt.
Jenter og kvinner i risikogruppene kan risikere kjønnslemlestelse, eller kan ha behov for helsehjelp etter å ha blitt kjønnslemlestet. Viktig å avklare om personen har behov for helsehjelp dersom hun har synlige tegn på smerter eller ubehag i underlivet, eller gir uttrykk for slike plager.
«Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et inngrep som endrer eller fjerner de ytre kjønnsdelene, og er en tradisjon flere steder i verden. Mange kaller kjønnslemlestelse for omskjæring. Kjønnslemlestelse er forbudt fordi det er skadelig for jenters og kvinners helse. Norske myndigheter skal hjelpe jenter og kvinner som har blitt eller frykter å bli kjønnslemlestet. Mange jenter og kvinner har blitt kjønnslemlestet før de kom til Norge. Det er ikke forbudt å være kjønnslemlestet. Jenter og kvinner som er kjønnslemlestet har rett til å få helsehjelp (når det er medfølgende barn: Foreldrene må sørge for at døtrene deres som er omskåret får nødvendig helsehjelp). Du kan få mer informasjon ved å snakke med en lege, helsesøster, jordmor eller kvinneklinikken på sykehuset. Helsehjelpen er gratis, og helsepersonellet har taushetsplikt. Har du behov for helsehjelp eller annen hjelp?»
Ved behov for akutt oppfølging, skal du ringe politiet ved behov for akutte sikkerhetstiltak og for å avverge straffbare handlinger (avvergingsplikten).
Hvis personen kan være i akutt fare skal du sikre umiddelbart nødvendig oppfølging. Personen kan for eksempel ha akutt behov for plass på krisesenter, botilbud i regi av barnevernet, politibeskyttelse eller legehjelp.
Hvis du er i tvil
• spør «Trenger du hjelp med en gang?»
• be om veiledning fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
NB! Ring lokal barneverntjenesten/barnevernsvakten, hvis søkeren er enslig mindreårig eller medfølgende barn og har behov for akuttplassering.
Kontakt et krisesenter ved akutt behov for trygg bolig (gjelder voksne og eventuelt deres medfølgende barn).
Bistå personen i å få helsehjelp, hvis det er aktuelt
Ved fortsatt bekymring fortsett å melde.
Æresrelatert vold forekommer i familier og grupper der hensynet til gruppen går foran hensynet til den enkelte, og hvor patriarkalske æresnormer (normer som tilsier at menn er overordnet kvinner og at de eldre er overordnet yngre) står sterkt. Alle familie- eller gruppemedlemmer har et ansvar for at familien og gruppen opprettholder ærbarhet og et godt omdømme. Den enkelte forventes å innordne seg etter gruppen. Æresrelatert vold forekommer på tvers av etnisitet, landbakgrunn og religion.
Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære ofte er knyttet til kontroll over kvinners seksualitet. Uønsket adferd kan føre til skam over hele familien eller gruppen. Men også gutter og menn blir utsatt for æresrelatert vold og kan bli tvunget til å utøve vold mot jenter og kvinner i familien som et ledd i å sørge for at søstre og kusiner følger gruppens regler.
Kjennetegn på æresrelatert vold
Æresrelatert vold varierer i form og uttrykk og kan i ytterste konsekvens ende med drap. Mye av den æresrelaterte volden skjer likevel i form av psykisk vold, blant annet:
- nedverdigelse og latterliggjøring
- påføring av skyld og skam
- trusler
- frihetsberøvelse
- utstøting og isolering
Særtrekk ved æresrelatert vold
Karakteristisk for æresrelatert vold, og noe som skiller den fra andre former for vold i nære relasjoner, er at:
- Det er ofte flere som i fellesskap utøver volden, og volden kan være resultatet av en felles beslutning.
- Familie-/gruppemedlemmer kan se på volden som legitim.
- Den som utsettes for volden, har liten eller ingen støtte.
- Den eller de som utøver volden, kan befinne seg i andre land.
Disse særtrekkene har betydning for sikkerhetstiltak, nettverksarbeid, arbeid med familien og konsekvensene for dem som blir utsatt for volden.
Konsekvenser av æresrelatert vold
Æresrelatert vold kan få konsekvenser for emosjonell, fysiologisk, kognitiv og sosial utvikling, og kan lede til psykiske helseproblemer som motløshet, ensomhet, depresjoner, skyld- og skamfølelse og traumer. Noen kan ha behov for langvarig støtte og oppfølging.