-
Avvergingsplikt: Alle har en personlig plikt til å anmelde eller på annen måte avverge og hindre straffbare forhold. Avvergeplikten (§ 196) inntrer ved straffbare forhold og er et personlig ansvar, uten hensyn til taushetsplikten
Viktige telefonnummer
-
- Politi: akutt ring 112 (ved ikke akutt fare kan du kontakte politiet på 02800)
- Barnevernsvakta: 915 32 510
- Barnevernstjenesten: (dagtid) 900 63 350
- Krisesenter Vest: døgnåpen telefon 527 29 884
Tvangsekteskap
Plutselige endringer i atferd eller planer
- Personen trekker seg tilbake, virker stresset eller deprimert.
- Avlyser planer om utdanning, jobb eller fritid uten forklaring.
Reise til utlandet under mistenkelige omstendigheter
- Skal reise til hjemlandet i skoleferie og virker bekymret eller hemmelighetsfull.
- Vet lite om reisen eller sier at de «må» dra.
Sterk kontroll fra familie
- Får ikke bestemme over egne valg, spesielt når det gjelder kjæreste, utdanning eller fritid.
- Blir overvåket eller må rapportere alt de gjør.
Snakker om ekteskap uten å ville det selv
- Nevner forlovelse eller ekteskap, men virker ukomfortabel eller redd.
- Sier at det er «bestemt» av familien.
- Plutselig en ring på fingeren, men sier ikke noe om det
Frykt for å skuffe familien
- Er redd for å gjøre noe som går imot familiens ønsker.
- Snakker om ære, skam eller konsekvenser ved å si nei.
Isolasjon og hemmelighold
- Har lite kontakt med venner eller voksne utenfor familien.
- Unngår å snakke om hjemmet eller fremtiden.
- «Hvis du kunne velge helt selv – hva ville du gjort med fremtiden din?»
- «Har du noen gang følt at du ikke får bestemme over egne valg, som utdanning eller hvem du skal gifte deg med?»
- «Er det noen som har snakket med deg om ekteskap eller forlovelse, selv om du ikke er klar for det?»
- «Skal du reise bort snart? Hvordan føler du deg rundt det?»
- «Selv om du opplever at dette ikke gjelder for deg, ønsker du at jeg gir deg noe informasjon om rettighetene dine likevel?»
- «Opplever du at du kan si nei?»
Tips til samtalen:
- Vær åpen om at du deler bekymringen med noen (viktig for tilliten videre)
- Opplys om lovverk og rettigheter
Ved behov for akutt oppfølging, skal du ringe politiet ved behov for akutte sikkerhetstiltak og for å avverge straffbare handlinger (avvergingsplikten).
Hvis personen kan være i akutt fare skal du sikre umiddelbart nødvendig oppfølging. Personen kan for eksempel ha akutt behov for plass på krisesenter, botilbud i regi av barnevernet, politibeskyttelse eller legehjelp.
Hvis du er i tvil
• spør «Trenger du hjelp med en gang?»
• be om veiledning fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
NB! Ring lokal barneverntjenesten/barnevernsvakten, hvis søkeren er enslig mindreårig eller medfølgende barn og har behov for akuttplassering.
Kontakt et krisesenter ved akutt behov for trygg bolig (gjelder voksne og eventuelt deres medfølgende barn).
Bistå personen i å få helsehjelp, hvis det er aktuelt
Ved fortsatt bekymring fortsett å melde.
Kjønnslemlestelse
Bakgrunnsopplysninger
- Jenta har bakgrunn fra et land, region eller etnisk gruppe der kjønnslemlestelse er vanlig.
- Mor eller eldre søstre er kjønnslemlestet.
- Kort botid i Norge (mindre enn 5 år).
- Jenta er i «vanlig alder» for kjønnslemlestelse (varierer etter kultur og land).
Forestående reise
- Det er planlagt en reise til hjemlandet, særlig i skoleferier.
- Foreldre søker om forlenget ferie.
- Jenta skal reise alene til slektninger.
Holdninger i familien
- Foreldre eller andre voksne uttrykker støtte til praksisen.
- Det snakkes om «å gjøre jenta klar» eller «bli kvinne».
Konkrete opplysninger
- Jenta selv eller noen nær henne sier at hun kan bli utsatt.
- Det er mistanke om at inngrepet allerede har skjedd.
Mulige tegn på at kjønnslemlestelse har skjedd
Disse tegnene kan ligne på andre former for overgrep, og må tolkes med varsomhet:
- Plutselige smerter i mage eller underliv.
- Vansker med å gå, sitte eller urinere.
- Endret atferd, som tilbaketrekning, uro eller tristhet.
- Fravær fra skole etter reise.
- «Skal du reise bort i ferien? Hvordan føler du deg rundt det?»
- «Har noen snakket med deg om å gjøre deg ‘klar til å bli kvinne’ eller noe lignende?»
- «Er det noe du gruer deg til med reisen?»
- «Er det noe som skjer i familien eller kulturen din som du synes er vanskelig å snakke om?»
Ved behov for akutt oppfølging, skal du ringe politiet ved behov for akutte sikkerhetstiltak og for å avverge straffbare handlinger (avvergingsplikten).
Hvis personen kan være i akutt fare skal du sikre umiddelbart nødvendig oppfølging. Personen kan for eksempel ha akutt behov for plass på krisesenter, botilbud i regi av barnevernet, politibeskyttelse eller legehjelp.
Hvis du er i tvil
• spør «Trenger du hjelp med en gang?»
• be om veiledning fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
NB! Ring lokal barneverntjenesten/barnevernsvakten, hvis søkeren er enslig mindreårig eller medfølgende barn og har behov for akuttplassering.
Kontakt et krisesenter ved akutt behov for trygg bolig (gjelder voksne og eventuelt deres medfølgende barn).
Bistå personen i å få helsehjelp, hvis det er aktuelt
Ved fortsatt bekymring fortsett å melde.
Æresrelatert vold forekommer i familier og grupper der hensynet til gruppen går foran hensynet til den enkelte, og hvor patriarkalske æresnormer (normer som tilsier at menn er overordnet kvinner og at de eldre er overordnet yngre) står sterkt. Alle familie- eller gruppemedlemmer har et ansvar for at familien og gruppen opprettholder ærbarhet og et godt omdømme. Den enkelte forventes å innordne seg etter gruppen. Æresrelatert vold forekommer på tvers av etnisitet, landbakgrunn og religion.
Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære ofte er knyttet til kontroll over kvinners seksualitet. Uønsket adferd kan føre til skam over hele familien eller gruppen. Men også gutter og menn blir utsatt for æresrelatert vold og kan bli tvunget til å utøve vold mot jenter og kvinner i familien som et ledd i å sørge for at søstre og kusiner følger gruppens regler.
Kjennetegn på æresrelatert vold
Æresrelatert vold varierer i form og uttrykk og kan i ytterste konsekvens ende med drap. Mye av den æresrelaterte volden skjer likevel i form av psykisk vold, blant annet:
- nedverdigelse og latterliggjøring
- påføring av skyld og skam
- trusler
- frihetsberøvelse
- utstøting og isolering
Særtrekk ved æresrelatert vold
Karakteristisk for æresrelatert vold, og noe som skiller den fra andre former for vold i nære relasjoner, er at:
- Det er ofte flere som i fellesskap utøver volden, og volden kan være resultatet av en felles beslutning.
- Familie-/gruppemedlemmer kan se på volden som legitim.
- Den som utsettes for volden, har liten eller ingen støtte.
- Den eller de som utøver volden, kan befinne seg i andre land.
Disse særtrekkene har betydning for sikkerhetstiltak, nettverksarbeid, arbeid med familien og konsekvensene for dem som blir utsatt for volden.
Konsekvenser av æresrelatert vold
Æresrelatert vold kan få konsekvenser for emosjonell, fysiologisk, kognitiv og sosial utvikling, og kan lede til psykiske helseproblemer som motløshet, ensomhet, depresjoner, skyld- og skamfølelse og traumer. Noen kan ha behov for langvarig støtte og oppfølging.