Kommunedirektørens forord

Karmøy er en robust kommune og vi gir innbyggerne våre gode tjenester. Vi har fortsatt økonomiske reserver og relativt lav lånegjeld. Vi drifter ikke kommunen vår i balanse, men vi er på rett vei. Det er gledelig å kunne si at innsparingsbehovet i denne økonomiplanperioden er redusert fra ca 330 millioner kroner i forrige økonomiplan til 240 millioner kroner. Det betyr at vi ser resultater av innsatsen som legges ned av våre dyktige ansatte for å få til omstilling og ta ned merforbruket i tjenestene våre.

Vi må fortsette med omstilling. Jeg forstår at det er krevende. Jeg vil si tusen takk til ledere, ansatte, tillitsvalgte og verneombud som bidrar konstruktivt i disse prosessene.

Dagens situasjon er en varslet situasjon, og Karmøy kommune er ikke alene om å håndtere utfordringene forbundet med en betydelig strammere økonomi og knapphet på kompetanse og arbeidskraft. Dette gjelder stort sett alle kommuner i hele Norges land.

Kommunen vår er preget av engasjement. I Karmøy ønsker vi mye og vi formidler det høyt. Det er bra, og det skal vi fortsatt gjøre, men innsatsen vår og prioriteringene vi gjør, må støtte opp om den retningen vi ønsker. Vi må tenke helhetlig, ikke sak for sak. Hva vil vi med kommunen vår, og hvordan skal vi komme dit? Hva skal være Karmøy kommunes signatur de neste 4 årene, de neste 8 årene, eller hvor skal vi være om 20 år, i 2046?

Vi må stake ut retningen og jobbe systematisk for å nå målene våre. Vi kan ikke bygge, drifte og utvikle alle tjenesteområder på en gang, men vi kan legge en solid plan for når vi gjør hva, til felles beste for oss alle. Vi må velge hva vi skal bruke pengene på for å opprettholde kvalitet i tjenestene og være en positiv samhandlingsaktør og samfunnsutvikler. Vi skal være attraktive for både innbyggere, ansatte, næringsliv og besøkende, samtidig som vi må være nøysomme og realistiske. God økonomistyring gir økt handlingsrom. Jeg er takknemlig for at vi kan ha en konstruktiv og åpen dialog med våre folkevalgte om disse krevende prioriteringene og valgene.

Jeg har stor forståelse for at det kan være vanskelig for både folkevalgte, ansatte, innbyggere, frivillighet og næringsliv når vi endrer i tjenestetilbudene våre, i organisasjonen, når prosjekter stopper opp eller det tas avgjørelser som møter motstand i byene og tettstedene våre. Mitt håp og mål er at vi kan komme dit at vi kan skape forståelse og dialog om hvorfor vanskelige valg må tas. Behovet for endring og omstilling forsvinner ikke, selv om vi utsetter å gjøre krevende prioriteringer.

Kommunen er til stede i alle folks liv, innenfor mange forskjellige områder. Derfor betyr det også mye for mange hvilke valg vi tar, og hvor vi bruker ressursene våre.

Våre overordnede strategier og mål har vi definert i kommuneplanens samfunnsdel. Akkurat nå pågår arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel, og forslaget skal legges ut på høring i desember i år. Her tegner vi kartet for framtidens Karmøy. Hvor vil vi bo og leve, jobbe og handle, hvor skal vi ha næring, og hvordan vi skal ta vare på naturen vår? Det er gjort et formidabelt kunnskapsarbeid for å tegne kartet som utvikler oss innenfor nasjonale og regionale rammer. Dette er et viktig grunnlag når vi setter retning for framtidens Karmøy. Vi må satse der hvor folk flest vil bo og leve, skape gode tettsteder og byer, og vi må legge til rette for vårt viktige og varierte næringsliv. Kommuneplanen gir et godt grunnlag for framtidens investeringer. En velfungerende kommuneplan gir retning, forutsigbarhet og nye muligheter. Den hjelper oss å nå målene våre og styrker oss som samfunn, og vil dermed også kunne bidra til et økt økonomisk handlingsrom.

Planstrategien for Karmøy kommune forteller hvilke langsiktige planer vi skal jobbe med i denne kommunestyreperioden. Våre langsiktige planer hjelper oss å utvikle Karmøy i ønsket retning, og er viktige for at vi på best mulig måte kan utnytte mulighetene og møte utfordringene vi står ovenfor. Strategisk folkehelseplan er allerede vedtatt, og to arbeidsgrupper jobber nå med konkrete prosjekter som skal bidra til å nå målene i samfunnsdelen og strategisk folkehelseplan. Kommunen jobber også med et annet spennende prosjekt - «Eg e med!». Prosjektet har som mål å videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner og engasjerte innbyggere for å styrke fellesskap, deltakelse og tilhørighet. Gjennom prosjektet skal det legges til rette for at flere kan delta i frivillig arbeid og sosiale aktiviteter, som fremmer livskvalitet, mestring og motvirker utenforskap. Arbeidet skal bidra til å styrke samspillet mellom kommunen, frivilligheten og lokalsamfunnet.

Vi har også startet arbeidet med strategisk næringsplan. Jeg gleder meg til å involvere både næringsliv, nabokommuner og andre engasjerte i dette viktige arbeidet fremover. Samfunnet endrer seg, og vi må utvikle oss og finne løsninger sammen.

Samfunnsdelen vår viser at utfordringsbildet er sammensatt og at «alt henger sammen med alt». Derfor ønsker vi at investeringene våre også skal være mer strategiske og helhetlige. For eksempel så kan større investeringer støtte opp om flere satsingsområder og samfunnsmål samtidig. Vi ønsker å gjøre mer helhetlige vurderinger før investeringsprosjekter starter opp, der vi både ser på det primære tjenestebehovet (skole, sykehjem osv), men i tillegg vurderer hvordan investeringer kan bidra til andre mål, som for eksempel folkehelse eller attraktive byer og tettsteder. Her er det også spennende å se på hva vi kan få til sammen med næringsliv, nabokommuner, frivillighet og utdanningsinstitusjoner. Hvilke løsninger finner vi sammen for å møte fremtidens behov?

Gjennom å styrke samspillet mellom samfunnsdelen, strategiske planer og handlingsdelen med budsjett og økonomiplan skal vi utvikle oss i ønsket retning.

Forslag til budsjett for 2027 legges frem med et netto driftsresultat som er lavere enn vårt vedtatte måltall på 1,75 prosent av brutto driftsinntekter, men det er likevel høyere enn det vi varslet i økonomiplanen for 2026-2029. I 2027 er driftsmarginen 1,29 prosent. Vi holder fast på at vi når måltallet på 1,75 prosent i 2029. Driftsinntektene for 2027 er på ca 4,8 milliarder kroner. I budsjettåret 2027 må vi få kontroll på merforbruket og vi må utsette investeringer som kan vente til vi har bedre kontroll på utfordringene våre i driften

Karmøy kommunes økonomiske utfordringer er ikke et kortsiktig budsjettproblem, det er et langsiktig omstillingsbehov. Dette understrekes av de demografiske endringene med færre barn og flere eldre. Vi må redusere kostnadene til barn og unge for å også i fremtiden ha gode tjenester til den voksende gruppen av eldre. Det er logisk, men vanskelig.

For å komme i mål med nødvendig omstilling har vi bestilt eksterne utredninger både innen helse og omsorg, oppvekst og stab/støttefunksjoner. Kunnskapsgrunnlagene vil være ferdig utarbeidet i 2026/2027 og er viktige bidrag for å undersøke hvor vi kan endre og utvikle oss. Det betyr at det i neste års budsjett ikke legges frem forslag om store strukturelle endringer når det gjelder skoler, barnehager eller sykehjem. Vi skal innhente fakta og kunnskap, gjøre nødvendige analyser og befolkningsprognoser, og se dette i sammenheng med mål, strategier og langsiktige planer, for så å legge frem helhetlige forslag som bidrar til en felles og bærekraftig retning for fremtiden.

På mange måter vil dermed 2027 være et planleggingsår der vi får kontroll på merforbruket, innhenter fakta og kunnskap og vurderer hva som skal være Karmøys signatur i framtiden. En reduksjon i merforbruket i tjenestene er en viktig forutsetning for å lykkes med dette. Vi må gi tjenester på nivå med sammenlignbare kommuner, og vi må ta ned merforbruket for å være i stand til å utvikle oss for fremtiden. Dette betyr blant annet redusert vikarbruk i skolen og færre på vakt i sykehjemmene våre . Med tanke på det store omstillingsbehovet vi står ovenfor har Karmøy kommune søkt om å få være med i et pilotprosjekt der Helsedirektoratet, Statsforvalter i Rogaland og KS Vest tilbyr støtte til omstilling i kommunale helse- og omsorgstjenester. Mål for pilotprosjektet er blant annet å bidra til at kommunene lykkes med planlagte endrings- og omstillingstiltak. Det tilbys støtte i konkrete omstillingsprosesser, for eksempel vurdering av handlingsrom, forsvarlighet, prioritering eller organisering av tjenester. Dette er et svært spennende prosjekt som vi mener vil kunne bidra positivt inn i dette viktige arbeidet.

Samtidig som noen investeringer skyves på, så vil vi fortsatt ha betydelige investeringer i forslag til budsjett og økonomiplan. I den fireårige økonomiplanperioden er det planlagt investeringer for totalt 3,1 milliarder kroner. Av dette utgjør vann, avløp og renovasjon 1,5 milliarder kroner. I hele tiårsperioden er det planlagt investeringer for 5,9 milliarder kroner, hvorav 2,8 milliarder kroner gjelder vann, avløp og renovasjon. Det nye sykehjemmet, dagavdelingen og heldøgns omsorgsboligene kommer på Norheim. Dette er en investering i milliardklassen og møter framtidens behov. Vi bygger ny skole på Vea, vi renoverer parkeringshuset i Kopervik og oppgraderer torget i Åkrehamn. Ny Eikjeveg på Kolnes er prioritert i økonomiplanen.

Innen vann, avløp og renovasjon styrker og utvikler vi eksisterende infrastruktur for å redusere utslipp og sikre oss rent vann også i fremtiden.

Sammen med kommunene Haugesund og Tysvær samarbeider vi for å finne felles løsning for reservevann.

Måltallet for justert lånegjeld foreslås å reduseres fra 41 til 40 prosent av sum driftsinntekter fra og med budsjettet for 2027. Investeringsnivået må tilpasses kommunens økonomiske bæreevne, som med dagens utfordringer i driften ikke håndterer konsekvensene av en justert lånegjeld på 41 prosent.

Det er fint å være leder i en kommune med så mange dyktige ansatte som vi har i Karmøy, og alle fortjener honnør for den innsatsen de gjør hver eneste dag. Vi er mange som gjør mye for at kommunen vår skal være en god plass å bo og leve, jobbe, besøke og drive næring i. Jeg er stolt av det.

Vi må være nysgjerrige på fremtiden og se hvordan digitalisering, teknologi og kunstig intelligens kan styrke oss og frigjøre krefter i tjenesteproduksjon. I dag har vi både trygghetsalarmer, medisindispensere og sensorteknologi innenfor helse og omsorg. I fagsystemene våre bygger vi inn kunstig intelligens for å bedre arbeidsprosessene. Det samme må vi gjøre for at innbyggerne våre skal få raske og korrekte svar eller det skal være enkelt å søke om råd og tjenester.

Jeg gleder meg til å sette retning for fremtiden sammen med folkevalgte, ansatte, frivillige og næringsliv.

Vi er sammen om framtidens Karmøy

Vibeke Vikse Johnsen
Kommunedirektør