Beboerparkering

Beboerparkering eller boligsoneparkering er en ordning som sikrer beboerne i et visst område parkeringsplass på gateplan. Bor du i et område som har beboerparkering, kan du søke kommunen om et beboerkort.

Beboerparkering i et gitt område skal gi bedre parkeringsforhold for de som bor i området og som ikke har private parkeringsmuligheter, som garasje.

Kommunen kan reservere parkering for parkerende bosatt i området eller for andre med særlig behov for slik parkering.

Mange kommuner krever et gebyr for beboerparkering. Gebyret besluttes av kommunen.

Når en ordning med boligsoneparkering er innført, skal kommunen følge opp situasjonen i tilliggende områder. Etterspørselen etter parkering kan bli forskjøvet til andre, nærliggende områder.

Innenfor en boligsone kan det fortsatt reserveres plasser for spesielle formål. Det kan gjelde for eksempel HC, bildeling, El- og Hy-drevne biler. Slike plasser kan ikke benyttes med vanlig beboerkort.

Kriterier

Du må eie bilen du søker for og du må ha folkeregistrert adresse i et område med beboerparkering.

Dersom noe endrer seg som kan ha betydning for tillatelsen du har fått, har du plikt til å informere kommunen om det.

Partnere


Søknadsbehandling

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Søknadsklage

Er du misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til kommunens egen klagenemnd, som avgjør om klagen skal tas til følge.

Lover

Se vegtrafikkloven § 8 og parkeringsforskriften § 29 og § 30.