Budsjett for 2023 og økonomiplan for 2023-2026

Mandag 31. oktober ble handlingsprogram 2023-2026 med budsjett og økonomiplan lagt fram av kommunedirektør Vibeke Vikse Johnsen og budsjettsjef Jan Håvard Frøyland.

Handlingsprogrammet er tilgjengelig i en digital portal, Framsikt. Klikk på bildet for å komme til portalen.

Handlingsprogrammet kommer til behandling i formannskapet mandag 21. november og sluttbehandles i kommunestyret mandag 12. desember.

Les budsjettet i pdf-format (11mb)

Les etatssjefenes budsjettblogger

Klikk på bildet for å få fram bloggen!

Nora Olsen-Sunds budsjettblogg

Bjørn Andersens budsjettblogg

Eiliv Staalesen budsjettblogg

Les mer om budsjettet

Kommunedirektørens forord

Forslag til handlingsprogram med budsjett- og økonomiplan for 2023-2026 legges frem i en tid som preges av usikkerhet og uforutsigbarhet både nasjonalt og internasjonalt. Vi har krig i Ukraina, energikrise, høy inflasjon og en pandemi som fortsatt påvirker oss. Økte renteutgifter, reduserte finansinntekter, økte utgifter til strøm, generelt høy prisstigning, usikkerhet rundt kompensasjon av koronautgifter, et forslag til statsbudsjett hvor blant annet investeringstilskuddet til heldøgnsomsorgsboliger er fjernet, påvirker kommuneøkonomien både innenfor drift og investeringer.

Vi har i flere år vært oppmerksomme på at samfunnsutviklingen og utfordringsbildet lokalt og globalt gjør at vi må løse oppgavene våre på nye måter. Endringen i befolkningssammensetningen ved at vi blir færre barn og unge, flere eldre og flere som har behov for pleie og omsorg, og at det står færre yrkesaktive bak hver pensjonist, gjør at vi må tenke nytt. Det betyr også at vi må redusere utgiftene til barn og unge for å kunne øke utgiftene til omsorg, men ettersom vi ikke kan redusere utgiftene til barn og unge like mye som utgiftene til omsorg øker, så opplever vi at det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Utgiftene våre går opp, uten at inntektene øker like mye. Dette krever at vi får til nyskaping og innovasjon og at vi må gjøre noen modige valg og prioriteringer som tar oss et steg videre i forhold til å møte den fremtiden vi vet kommer.

Karmøy kommune skal være en god kommune å bo og leve i, besøke og drive næring i – også i fremtiden. Vi har gjennom flere år vært enige om å ruste oss for tiden som kommer og i forrige års budsjett konkluderte vi med at vi tar de små stegene mot de store endringene. Nå er det tid for at endringene gjennomføres. Vi må samhandle og tenke helhetlig. Vi må strukturere tjenestene, organisasjonen og byggene våre på en hensiktsmessig måte, og sikre rekruttering, kompetanse og kvalitet i tjenestene. Vi skal etterstrebe økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft.

Visjonen for samfunnsdelen, vår overordnede strategi for Karmøy kommune, slår fast at «Sammen skaper vi en bærekraftig og inkluderende kommune». Visjonen understreker at samfunnet ikke utvikles av kommunen alene, men gjennom ulike former for samhandling. Karmøy kommune vil jobbe på lag med innbyggere, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv, kompetansemiljøer, nabokommuner og andre offentlige aktører. Vi ønsker å utjevne forskjeller og redusere utenforskap, og det er en glede at vi i denne økonomiplanperioden presenterer et klimabudsjett med klimatiltak. Samfunnsdelen bygger i sin helhet på FN’s bærekraftsmål og vi har valgt ut syv satsningsområder som skal utvikle Karmøy i ønsket retning.

Karmøy kommune ønsker et sterkt næringsliv og har som mål å være en aktiv tilrettelegger for å øke både nærings- og bostedsattraktiviteten i kommunen. Sammen med nabokommunene våre legger vi til rette for et grønt industriløft gjennom et aktivt eierskap i våre felles eide infrastrukturselskaper. I veikartet for regionen pekes det på mulighetsområdene grønn energi og industri, havnæringene, havbruk og landbruk, reiseliv og opplevelse. Et av delmålene våre i samfunnsdelen er at Karmøy kommune sammen med regionen har oppnådd landets høyeste arbeidsplassvekst innen grønn energi og industri, og i de bærekraftige havnæringene.

Vi har god økonomisk styring og en sunn økonomisk balanse i Karmøy kommune, og som vanlig legges måltallene legges til grunn som handlingsregler i kommunens budsjettarbeid.

Måltall 1: Netto driftsresultat skal være minimum 1,75 prosent av brutto driftsinntekter

Måltall 2: Justert lånegjeld skal ikke overstige 41 prosent av sum driftsinntekter

Måltall 3: Disposisjonsfondet bør utgjøre minimum 7,5 prosent av sum driftsinntekter

Måltall 4: Ubundet investeringsfond bør minst være 100 millioner kroner

Vi har et ambisiøst investeringsbudsjett der vi i vår 10-årige plan skal investere for 6 milliarder kroner.

Det er gledelig at vi i 2023 kan ta i bruk Skudeneshavn sykehjem med 32 sykehjemsplasser og 8 heldøgnsomsorgsboliger. Videre planlegges det med 60 nye heldøgnsomsorgsplasser på Spanne med ferdigstillelse i 2027/2028. Det er også lagt inn midler til fase 2 av utbyggingen på Spanne fra 2029. Ved å samle kompetansemiljøer og legge til rette for en struktur og en kultur som fremmer samhandling vil dette hjelpe oss å møte fremtidens behov og gi kvalitet i tjenestene.

Flere av tjenestene innen rus og psykisk helse samles i et bygg. Kopparen skal bygges om og rehabiliteres for dette formålet og er planlagt ferdigstilt i løpet av 2023. Dette vil gi bedre lokaler og bidra til større kompetansemiljøer og mulighet for økt samhandling mellom de ulike virksomhetene.

Stangaland skole er tatt i bruk i 2022. Denne store skolen bygger opp under vårt mål om å samhandle og tenke helhetlig. Dette at vi strukturerer tjenestene våre, organisasjonen vår og byggene våre på en hensiktsmessig måte bidrar positivt til rekruttering, kompetanse og kvalitet i tjenestene. De gode erfaringene fra dette investeringsprosjektet tas med videre i arbeidet med nye Veavågen skole, som skal stå ferdig høsten 2025. I høst gjorde kommunestyret i tillegg vedtak om en ny stor skole på Åkra, som skal dimensjoneres for ca 600 elever.

Kulturhus er et av våre spennende samskapingsprosjekter som er helt i tråd med vår vedtatte samfunnsdel hvor blant annet næringsliv, innbyggere og frivillighet spiller en viktig rolle. Kommune 3.0 er et begrep som brukes for å beskrive den nye kommunerollen. Dette defineres av hvordan kommunene sammen med andre aktører lager løsninger – «hva kan vi få til i fellesskap». Dette ut fra en erkjennelse av at ingen aktører alene har tilstrekkelig kunnskap og ressurser, men at det eksisterer en gjensidig avhengighet for å utvikle løsninger i fellesskap. For kommunen er det viktig å våge og mobilisere til samarbeid om nye måter å gjøre ting på. I Karmøy kommunes 10-årige investeringsplan er det satt av 200 millioner kroner til nytt kulturhus. Dette er knyttet til handlingsrommet i kommende investeringsplan innenfor de vedtatte finansielle måltallene. Det er altså ikke basert på reelle kostnadsberegninger.

Andre viktige og spennende prosjekter i investeringsplanen er ombygging av Stokkastrand skole til en kommunal barneverninstitusjon, byutviklingsprosjektene våre med torget i Skudeneshavn, torget i Åkrehamn og parken i Kopervik, ny gjenvinningsstasjon i Borgaredalen, digitalisering, IT-sikkerhet og beredskap, viktige trafikksikkerhets-, samferdsels- og infrastrukturprosjekter, beredskapssenter på Raglamyr og brannstasjon på Vea, oppgradering av uteområder i kommunale barnehager, pilot med solceller på skolene Bø og Vormedal, industrifelt på Vea og Storamyr, boligfelt på Spanne og i Kopervik, boliger tilpasset vanskeligstilte, universell utformet sti til Bukkøy, ny utstilling på Avaldsnes med flere.

Karmøy har bosatt 190 personer fra Ukraina hittil i år. Det forventes en vesentlig strøm av flyktninger også neste år, men ettersom situasjonen er uklar så vil vi justere bosettingsbudsjettet i en egen politisk sak når vi får anmodning om bosetting fra staten. Vi opprettholder midler til digitalisering i driftsbudsjettet. Arbeidet med velferdsteknologi fortsetter, og det satses på digitale løsninger for å styrke innbyggerdialogen med økt åpenhet, medvirkning og tilgjengelighet. I tråd med vedtatt tiltaksplan styrkes fastlegeordningen og vi har nå kommunale legesenter både på Bygnes og Avaldsnes. Det viktige tverrfaglige arbeidet som utføres av psykisk helseteam for barn og unge forsetter.

Driftsbudsjettet i Karmøy er et ansvarlig og driftsorientert budsjett. Driftsbudsjettet for 2023 er på omtrent 3,7 milliarder kroner. For å ha nødvendig handlingsrom fremover så må vi lykkes med omstilling og innovasjon. Vi må samhandle og tenke helhetlig. Vi må strukturere tjenestene, organisasjonen og byggene våre på en hensiktsmessig måte, og sikre rekruttering og kompetanse. Vi må bidra aktivt til en organisasjonskultur som legger til rett for trygge arbeidsplasser og et godt ytringsklima. Vi skal videreføre lederutviklingsprogrammet vårt. Det viktige nærværsarbeidet og arbeidet med å fremme heltidskultur fortsetter. Alt dette bidrar til å styrke organisasjonen og å ha tilstrekkelig fagkompetanse og kvalitet i tjenestene.

Vi går inn i de neste fire årene med store oppgaver foran oss. Karmøy kommune arbeider for økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft. Tusen takk til innbyggere, ansatte, næringsliv, frivillige organisasjoner og politikere som sammen bidrar til utviklingen av vår egen kommune.

Fortsatt høyt investeringsnivå

Karmøy kommune skal i 2023 investere for 895 millioner kroner.  Det er innen vann, avløp og renovasjon (VAR) det skal investeres mest med 405 millioner kroner. Dette for å sikre et godt og rent drikkevann, tette uønska utslipp og renovere,bygge nytt ledningsnett, nye renseanlegg og ny miljøstasjon.   

Det skal i løpet av planperioden på fire år investeres for 763 millioner bare innen avløp. I tillegg kommer investering innen vann og renovasjon. For å følge vedtatte hovedplaner skal ledningsnettet rehabiliteres og bygges ut, det skal bygges nye høydebasseng, utslipp skal reduseres og det skal installeres kommunale vannmålere for å kontrollere ledningsnettet. Prislappen er på 173 millioner kroner i 2023. Det er i tillegg satt av 52,6 millioner kroner i 2023 til ny gjenvinningsstasjon i Borgaredalen og det skal blant annet kjøpes inn fem biogass-drevne renovasjonsbiler. Investeringene innen VAR finansieres gjennom kommunale gebyrer. 

Økte gebyrer 
Investeringer innen vann, avløp og renovasjon betales av innbyggerne via kommunale gebyrer. Disse vil øke i Karmøy kommune i 2023. En gjennomsnittsbolig med kommunalt vann og avløp vil få en økning i det kommunale gebyret på 150 kroner måneden. Regnestykket for et helt år vil se slik ut: 

Abonnement vann 136 
Stipulert forbruk vann 257 
Abonnement kloakk 350 
Stipulert forbruk kloakk 454 
Renovasjon 240 
Sum inkl. mva 1797 

Det totale gebyret for en gjennomsnittsbolig vil i 2023 være 13 817 kroner. Ved å kildesortere og redusere antall tømminger av restavfall vil det kunne være mulig å oppnå en besparelse på kroner 70 kroner pr gang.  

Økonomisk handlingsrom 
I tillegg til VAR, skal det skal i 2023 investeres 490 millioner kroner, der de største investeringene er i skoler, boliger, samferdsel, brannstasjoner og barnevernsinstitusjon . Renter og avdrag fra lån som blir tatt opp for å finansiere disse investeringene blir belastet  ordinær drift i kommunen. Denne lånegjelden blir definert som justert lånegjeld.  

Karmøy kommune har vedtatt at måltallet for justert lånegjeld ikke skal overstige 41 prosent av sum driftsinntekter. I kommunedirektøren sitt forslag til investeringsbudsjett de neste ti årene, ligger den justerte lånegjelden opp mot 41 prosent i hele perioden. Handlingsrommet til investeringer er dermed brukt opp. En økning i justert lånegjeld medfører økte kapitalutgifter som belaster driften av de kommunale tjenestene. Finansielle måltall skal sikre at Karmøy kommune ivaretar en langsiktig økonomisk balanse. 

Et steg nærmere nytt kulturhus

Karmøy kommune har som ambisjon å etablere et nytt felles kulturhus som også skal bidra til ønsket byutvikling. Huset skal tilrettelegges for et aktivt og profesjonelt kulturliv med ulike kulturuttrykk. Det er satt av 200 millioner kroner til prosjektet.  

I mars 2021 kom stortingsmelding nr. 18 Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Ett av målene i meldingen er å legge til rette for at alle barn og unge får tilgang til et bredt og mangfoldig kulturliv og får mulighet til selv å delta, skape, lære og mestre. Dette skal skje uavhengig av bosted, økonomi, funksjonsevne og sosial og etnisk bakgrunn. 

Visjonen for den nye samfunnsplanen i Karmøy kommune er Sammen skaper vi en bærekraftig og inkluderende kommune. Visjonen understreker at samfunnet ikke utvikles av kommunen alene, men gjennom samskaping med innbyggere, organisasjoner og lag, næringsliv og nabokommuner. Kommunen ønsker å skape et stort og felles vi. Derfor har kommunen lagt opp til en samskapende prosess hvor ambisjonen er å bruke investeringen i et nytt kulturhus til å utvikle et helt område i en by. Rett plassering og programmering av et kulturhus vil kunne ha en positiv effekt på byutvikling.  

Kommunen fikk utarbeidet en rapport som presenterer tre ulike utbyggingsmodeller for det nye kulturhuset. Modellene er delt opp i konseptene “området”, ”nabolaget” og ”huset” og gir viktige perspektiv. Konseptene er utviklet for å synliggjøre forskjellige modeller hvor kommunen må velge om det er et mål om inntjening på huset utover utleie av kulturarealene.

Satsing på nye skolebygg fortsetter

Nå som Stangaland skole er ferdig fortsetter satsingen med ny og moderne skole på Vea. De gode erfaringene kommunen har fått gjennom bygging av Stangaland skole tas med inn i prosjektet med ny skole på Vea. 

Nye Veavågen skole skal stå ferdig til skolestart i august 2025. Prosjekteringsfasen ble igangsatt i januar 2022. Det planlegges at forprosjektet avsluttes i løpet av høsten 2022, med kunngjøring av anbudskonkurranser senhøst 2022.  

Skolen dimensjoneres for 400 elever og vil være på ca. 5 600 kvadratmeter. Arealet inkluderer en egen hall for kroppsøving på ca. 900 m2. Hallen skal følge krav til volleyballanlegg med en aktivitetsflate på 16 x 24 m.   

Når skolen på Vea står ferdig, skal kommunen være klar for å gå i gang med enda et nytt stort skolebygg. I høst ble det gjort et vedtak om bygging av ny skole på Åkra, som skal samle de tre skolene Åkra, Ådland og Grindhaug. Den nye skolen på Åkra dimensjoneres for ca 600 elever og vil ligge ved siden av idrettsanlegget på Åkra. Skolen vil etter planen stå ferdig til skolestart i 2030. 

Kommunen benytter mange egne ansatte i prosessen med bygging av nye skoler. Dermed blir det viktig at de ansatte i størst mulig grad kan følge over fra det ene prosjektet til det andre. På den måten blir viktig kompetanse overført mellom de ulike prosjektene.  

Store nye skoler sikrer at elevene i Karmøy kommune har tidsriktige, robuste skoler, som legger til rette for dagens pedagogikk. Satsingen på nye skolebygg er også viktig for å rekruttere og beholde dyktige ansatte i Karmøyskolene. 

Vil starte egen barnevernsinstitusjon

Karmøy kommune har søkt om statlig godkjenning for å starte opp barnevernsinstitusjon i Karmøy. Hensikten er å gi et bedre faglig tilbud til sårbare barn og unge, og bidra til at barn ikke må flyttes til andre deler av landet. Ny oppvekstreform gjør det mulig å tenke nytt. 

Det er et mål at barn, unge og familier som har behov for det, skal motta barnevernstjenester av høy kvalitet. Ny barnevernlov og barneverns-/oppvekstreformen har som overordnet mål et bedre barnevern, der tjenestetilbudet skal kunne tilpasses lokale behov. Oppvekstreformen skal gi kommunen mulighet til mer forebygging og mer samarbeid på tvers av tjenester. Ansvaret for generell veiledning av fosterhjem er flyttet fra stat til kommune. 

Barnevernets har et faglig ønske om å tilby tjenesten i hjemkommunen for å sikre tett oppfølging og kontinuitet i tilbudet som blir gitt. Ved at sårbare barn får hjelp i egen hjemkommune kan viktige og trygge nettverk og møteplasser opprettholdes. Det vil bli enklere for barnevernet å følge opp de mest sårbare barna direkte. Det blir mindre reise- og administrasjonstid og større fleksibilitet gjennom at institusjonen er en del av barneverntjenesten. I tillegg har en stor tro på at de ulike kommunale tjenestene i større grad lokalt klarer å tilpasse seg de aktuelle behovene som dukker opp enn om barnet/ungdom må flytte ut av kommunen. 

Med reformen har kommunen fått økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet hvor kostnader er flyttet fra stat til kommune. Egenandelene for kommunen for fosterhjemtiltak og institusjonstiltak har økt betydelig. I tillegg er refusjonsordningen for fosterhjemtiltak avviklet, det vil si at kommunen nå må dekke alle utgifter til fosterhjemtiltak selv, der en tidligere fikk delfinansiering fra staten. Det er først etter å ha sett resultater for hele 2022 og 2023 at en får full oversikt over hva reformen innebærer økonomisk for kommunen.  

Den nye barnevernsinstitusjonen er tenkt i tidligere Stokkastrand skole sine lokaler. Disse må eventuelt bygges om og skal dekke plass til 9 beboere. Institusjonen vil være en omsorgsinstitusjon som skal ta imot barn/ungdom i alderen 13-18 (20) år. Den vil bestå av 9 plasser hvor 6 vil være langtidsplasser og 3 kortidsplasser. 

Dersom det er ledig kapasitet, er det aktuelt med avtale med andre nærliggende kommuner om utleie av plasser. Driften planlegges tilsvarende Larvik kommune sin institusjon, “Gyda”. 

Ekstrautgifter til strøm

Karmøy kommune eier ca. 300 «formålsbygg». På samme måten som i privathus, blir disse husa dyrere å drifte, blant annet fordi strømprisen øker. Strøm er den dominerende energikilden i bygg og anlegg i kommunen.

I budsjettforslaget ligger det forventning om en strømpris på 221 øre pr. kilowattime. Det er mye mer enn i budsjettet for inneværende år. Derfor er det lagt inn en ekstra kostnad til strøm på 45,1 millioner kroner.

Kommune har stort fokus på energieffektiv drift. Gjennom flere år er det iverksatt tiltak som sparer masse strøm og store pengebeløp. For å kunne følge opp energiforbruket, er det etablert et system som heter Greentracker, i første omgang i de største byggene. Dette systemet varsler dersom det brukes unormalt mye strøm.

Prisene på energi har endret seg dramatisk i 2022, og alt tyder på at vinteren kan bli krevende. Dersom vi får vedvarende høye strømpriser i 2023, er det forventet at eierutbytte fra Haugaland Kraft økonomisk vil kompensere for høye strømutgifter.  

Kommunestyret vedtok tidligere i år å øke budsjettet til energiutgifter med 21,5 millioner kroner for inneværende år. Det er altså grunn til å anta behov for å justere opp strømprisene ytterligere neste år.

Flere eldre – færre barn – større kostnader

At det blir flere eldre og færre barn er en utvikling kommunen har vært inne i gjennom flere år allerede. Det har mange effekter på kommunebudsjettet og økonomiplanen.

Karmøy kommune har i dag ca. 42 500 innbyggere. Folketallet har vært relativt stabilt. Blant annet som følge av et mindre fødselsoverskudd, er befolkningen aldrende. Bare fra 2021 til 2022 ble det vesentlig færre av de under 15 år og de fra 16 til 66, mens antallet innbyggere over pensjonsalder økte enda sterkere.

I budsjettet har en lagt Statistisk sentralbyrås middelverdier for forventede befolkningsutvikling til grunn. Denne tilsier at Karmøy ikke vil øke innbyggertallet med mer enn drøyt 200 personer de nærmeste ti åra. Stort sett alle aldersgrupper under pensjonsalder vil sannsynligvis oppleve en reduksjon, mens gruppa av innbyggere over 67 år vil øke, forholdsvis sterkest blant de aller eldste (over 80 år).

At det blir forholdsvis flere eldre, innebærer nødvendigvis at det blir færre skattebetalere pr. person som trenger pleie eller omsorg. Økende antall eldre gjør det nødvendig å sette av midler til økt behov i omsorgstjenesten, men med lavere tjenestevolum per person over 80 år.

I økonomiplanen er det lagt inn økning på 13 millioner kroner i 2024, 20 millioner i 2025 og 28 millioner i 2026.

Samtidig blir det færre barn og unge. Det fører til at rammetilskuddet fra staten reduseres en del. Men det er ikke uten videre slik at det er mulig å få til tilsvarende innsparinger. Dersom det blir en eller to elever mindre i hver klasse eller på her avdeling i barnehagen, kan en ikke endre lønnskostnader tilsvarende fordi det kreves like mange ansatte – med mindre en tar strukturelle grep (altså slår sammen klasser/avdelinger eller skoler/barnehager).

I barnehagen er det i tillegg et enda større paradoks: Som følge av redusert barnetall, blir tilskuddet fra staten mindre. Men i Karmøy opplever en at en større andel av barna, særlig blant de aller yngste (under tre år) øker, noe som øker behovet for ansatte og dermed kostnadsnivået. Denne kostnaden må altså kommunen ta selv. Det vil kunne gi økonomiske utfordringer for kommunen.

Det er selvsagt stor usikkerhet knyttet til tall for befolkningsutvikling.

Kjøp av Kopparen gir nye muligheter

Kommunen har nylig gjort avtale om å kjøpe Kopparen og bygge det om for 109 millioner kroner. Kommunen er fra før leietaker i bygget, men får nå mulighet til å oppgradere det til dagens standard og disponere større deler av det tidligere kjøpesenteret.

Først og fremst bidrar kjøp av Kopparen til samlokalisering av tjenestene innenfor rus og psykiatri. Det gjelder ikke minst avdeling for mottak og oppfølging (gjerne kalt MO-senteret) som lenge har vært på jakt etter egnede lokaler. Men her blir det også plass til rask psykisk helsehjelp, hjemmetjenester for rus og psykiatri (sør og nord) og dagsenter med aktivitetstilbud. I dag er disse virksomhetene spredd på flere steder, og ikke alle leide lokaler tilfredsstiller krav til størrelse, utforming og så videre. Ved å samle disse, kan en også oppnå økt samhandling, til beste for brukerne.

I tillegg til rus- og psykiatri-tjenester, vil Kopparen også gi flere kontorplasser nær rådhuset, samt at tidligere virksomheter som kommunen har leid plass til i huset vil kunne fortsette, så som helsestasjon.

Forprosjektering for ombygging er allerede foretatt, og konkurranse for ombyggingsarbeidet er i gang (med forbehold om at bygget blir kjøpt). Innen utgangen av 2023 skal alle utvendige fasader og tak fornyes og det skal utføres store endringer innendørs. Planen omfatter også gangbro fra rådhuset, slik at de nye kontorene blir knyttet tett til øvrig administrasjon.

Kjøp av Kopparen er forventet å gi en innsparing på 772 000 kroner i året fordi en her kan huse virksomhet som kommunen i dag leier plass til og at en får inntekster på utleie av lokaler i bygget.

Ny gjenvinningsstasjon i Borgaredalen

Store ting skal skje i Borgaredalen i åra som kommer. Dette følger blant annet av økte krav til hvordan avfall skal håndteres. I slutten av 2023 eller begynnelsen av 2024 ventes det å stå en helt ny gjenvinningsstasjon til å ta imot innbyggere som vil sørge for en best mulig stortering av avfall som skal gjenbrukes og gjenvinnes. Stasjonen skal gjøre opplevelsen av å besøke stedet bedre og tryggere, både for kunder og ansatte.

På noe lengre sikt skal det også etableres base i Borgaredalen for renovatørene i kommunen, som til nå har holdt til i leide lokaler på Bygnes.

Budsjettramme for den nye gjenvinningsstasjonen er 79 millioner kroner, 20,5 millioner mer enn tidligere budsjettert. Nye lokaler til renovatørene er kostnadsberegnet til 2 millioner kroner, men er forventet å spare kommunen for flere hundretusen i året.

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken er en nasjonal ordning som gjør at skoleelever fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse på videregående får oppleve profesjonell kunst og kultur innenfor kulturuttrykkene film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.

Ved å være såkalt direktekommune trenger Karmøy å ha  til å stille med en heltids ansatt. Direktekommune brukes som betegnelse på kommuner har hele ansvaret for administrasjon og programmering av tilbudet for elever i grunnskolen og eventuelt barnehagebarn. Nå foreslår kommunedirektøren at Karmøy ikke skal være direktekommune fra neste sommer. Det innebærer at kommunen bare trenger å stille med en halv stilling og således kan redusere budsjettet med en halv stilling av økonomiske grunner.

Mindre press på treningstider

Nye fleridrettshaller i Kopervik og Vormedal sammen med forbedringer av idrettsanlegg de siste åra har gjort at mulighetene for å få treningstider er blitt bedre. Dette har blant annet ført til at en kan gi plass til et bredere spekter av idretter enn tidligere.

Når kommunen gir tilskudd, prioriteres nye aktiviteter, som vil gi større bredde og mangfold. De seinere åra er det flere idrettslag som gir et tilrettelagt tilbud. Kommunen gir også tilskudd til daglig ledere og anleggstilskudd til de største idrettslagene. 

Sammenliknet med kommuner på landsbasis, Karmøys kommunegruppe (10) eller med Haugesund, ligger kommunen lavt på idrettsformål pr. innbygger totalt. Kommunen kommer litt bedre enn de andre ut på «tilskudd til andres idrettsanlegg», men har lavere kostnader til drift av egne idrettsbygg (pr. innbygger). Det skyldes blant annet lavere avskrivningskostnader på idrettsanlegg, noe som kan endre seg fordi en har fått flere nye idrettshaller de siste åra.

Nå er den nye hallen på Vormedal klar. Snart starter også bygging av ny skole på Vea som skal stå ferdig i 2025 og ha egen liten idrettshall på størrelse med krav til volleyballanlegg. Etter dette er det ikke planlagt andre idrettshaller enn på Kolnes som ligger inne med ferdigstillelse i 2035.

I tillegg til haller og baner, omfatter idrettsformål også etablering og drift av turområder og lysløyper.

Fortsatt musikkterapeut

Karmøy kommune har det siste året fått tilskudd fra Statsforvalteren i Rogaland til en prosjektstilling som musikkterapeut i helse- og omsorgstjenesten. Prosjektet har vært så vellykket at kommunedirektøren foreslår å fortsette ordningen med egne midler.

Særlig nyttig har sang og musikk vist seg å være overfor mennesker med demenssykdom. Alle har et forhold til musikk, og det kan gi en «vei inn» ved å vekke minner som framkaller følelser, og blant annet skape tilhørighet og motvirke angst og uro. Prosjektet «Musikk i vinden» skal gi pasientene et tilpasset musikktilbud. Det vil si at en kartlegger pasientens musikkpreferanse, og bruker den i ulike musikkaktiviteter, som musikkgrupper, allsang, musikklytting, musikkquiz eller bevegelse. Musikkterapeuten veileder også personalet i hvordan de kan bruke musikk i daglig pleie- og omsorgssituasjoner.

Flyktningestrømmen fra Ukraina er ikke over

En kan lett få inntrykk av at strømmen av flyktninger fra Ukraina ikke ble så stor som varslet og at det nå er slutt. Det er langt fra sannheten. Det forventes en vesentlig strøm av flyktninger også i tida som kommer – og mange av dem vil bli boende i Karmøy langt tid.

Ifølge IMDI har Karmøy allerede bosatt 190 personer fra Ukraina, av disse 162 med kollektiv beskyttelse. Budsjettet legger opp til at kommunen bosetter 200 personer i inneværende år og at det fra 2023 kommer 45 personer i året. Men situasjonen er uklar, så det kan være at det kommer anmodning om et høyere antall. I så fall vil budsjettet måtte justeres opp. Dette finansieres av statsbudsjett.

Vibeke Vikse Johnsen (rådmann), Bjørn Andersen (kommunalsjef, oppvekst og kultur), Nora Olsen-Sund (kommunalsjef, helse og omsorg), Margareth Langebro (leder, kommunikasjon).


Vis mindre