Budsjett for 2021 og økonomiplan 2021-2024

Karmøy skal være et bærekraftig samfunn. Ved å skape økonomisk og sosial bærekraft tar vi vare på innbyggernes behov i dag, samtidig som vi rigger Karmøy kommune for årene som kommer, og sikrer gode tjenestetilbud til innbyggerne også i fremtiden. Les hele rådmannens forord til budsjettet.

Les etatssjefenes budsjett-blogger

This image has an empty alt attribute; its file name is Eiliv-Staalesen-2020-723x1024.jpgThis image has an empty alt attribute; its file name is Nora-Olsen-Sund-2020-723x1024.jpgThis image has an empty alt attribute; its file name is Bjorn-Andersen-2020-723x1024.jpg

Les mer om budsjettet

Formuleringen kan virke uærbødig, men noe av det viktigste – og dyreste – kommunen investerer i , er ting en ikke ser. Hvert år i økonomiplanperioden tar Karmøy sikte på å investere 175 millioner kroner i vann- og kloakk. I 2021 er budsjettet for dette hele 241 millioner. Det meste av disse pengene går til å grave ned nye rør i bakken.

Behovet er åpenbart: Alle innbyggere forventer rent og godt drikkevann, og at avløpet fungerer uten at det går på bekostning av helse eller miljø. I en langstrakt kommune blir det mange kilometer rør som må byttes ut, og selv med disse svimlende beløpa ligger det an til at det tar 100 år å bytte ut hele ledningsnettet.

40 mil med vannledning

Karmøy kommune har 400 kilometer med vannledning. Hver tredje liter forsvinner i transport fra vannverket på Brekke til vannet når krana hjemme. Målet er at vannsvinnet skal ned fra 34 prosent til 31 prosent i løpet av de fire åra økonomiplanen dekker.

Innen 2026 skal det bygges nytt renseanlegg for Kopervik til 200 millioner kroner. Byggingen starter i 2023. Det skal også bygges nytt renseanlegg for Åkra.

Reservevannkilde

I tillegg til store årlige kostnader til forbedring av ledningsnett og rensing av så vel vann som kloakk, jobber Karmøy sammen med fem andre kommuner for å finne en ny reservevannkilde. Det er vann som kan hjelpe oss i en situasjon der vårt eget drikkevann blir ødelagt eller utilgjengelig.

Flere vann er undersøkt, og en anbefaling av hvor de seks kommunene skal hente sitt reservevann vil trolig foreligge i løpet av 2021.

Ny reservevannkilde vil kanskje kunne være på plass i 2029 og da anslås å ha kostet mer enn 600 millioner kroner. Men både tidsangivelsen og kostnaden her er selvsagt svært usikre.

Vann og avløp er blant tjenesteområdene i kommunen som skal være selvfinansierende. Det vil si at de dekkes inn gjennom gebyrer som innbyggerne betaler. Det innebærer at økte driftskostnader og investeringer vil slå ut i økte avgifter på de aktuelle områdene.

I toppåret 2016 bosatte Karmøy 89 flyktninger. I tillegg var det 17 personer på familiegjenforening slik at det totalt ble bosatt 106 personer i 2016. Siden har antallet gått ned, og kommunen er usikker på om nivået en ligger på i dag er forsvarlig. I budsjettet skriver rådmannen at det bør bosettes minst 25 flyktninger hvert år i en femårsperide for at kommunen skal kunne opprettholde et system som er økonomisk forsvarlig. Færre enn dette vil medføre såpass store kutt at det må vurderes om kommunen fortsatt kan stå inne for å gi et faglig tilstrekkelig tilbud til flyktningene som bosettes.

Det er stor usikkerhet knyttet til bosettingsbehovet framover, og dermed er det sannsynlig at det vil måtte gjøres justeringer. Dermed er det vanskelig å planlegge langsiktig, noe som er nødvendig for å kunne utføre integrering på en god måte.

Det er stort behov for å øke kompetansen innenfor helse- og omsorgsfunksjoner. Derfor er Karmøy kommune aktiv blant annet i desentraliserte utdanningstilbud.

Desentralisert sykepleieutdanning

Desentralisert sykepleie er et studium for ansatt i kommunen som ønsker å utdanne seg samtidig som de er i arbeid. Haugalandet og omegn fikk 12 plasser til disposisjon, og Karmøy kommune har i dag fire ansatte som deltar i ordningen. Etter kartlegging i kommunen viste det seg at svært mange av de som ønsket å delta i ordningen, ikke oppfylte inntakskrav i matematikk og norsk. Dette har kommunen tatt på alvor og inngått samarbeid med AOF om tilbud om undervisning i disse fagene, noe ti ansatte benytter seg av i dag. Ved bestått eksamen vil de være kvalifisert til å søke opptak. Kommunen forventer at et nytt kull i desentralisert sykepleieutdanning starter opp fra høsten 2021.

Desentralisert vernepleierutdanning

Det er også et økende behov for høyskoleutdannede innen vernepleie. Høgskulen på Vestlandet (HVL) arbeider nå med å utvikle en desentralisert deltidsutdanning i vernepleie som er fleksibel, digital og godt tilpasset arbeidslivet. Under forutsetning av statlig finansiering til studieplasser har Høgskulen til hensikt å starte opp slik desentralisert utdanning i vernepleie høsten 2021.

Aktivt arbeid i familiene i Karmøy de siste åra har resultert i at færre barn må plasseres i institusjon og fosterhjem. Fra 2018 til 2019 gikk antall barn under 18 år som var under barnevernets omsorg ned fra 122 til 101 (gjelder også frivillige flyttinger).

Barneverntjenesten skal ha barnets beste i fokus. Ved at barn i størst mulig grad får hjelp i Karmøy, i stedet for å måtte flytte fra kommunen ved omsorgsplasseringer, bidrar til at det kan beholde sin lokale tilhørighet. Foreldreveiledning, kriseveiledning, oppføling av barn og ungdom, miljøarbeid og andre tiltak fra familiesenteret gir effekter. Barn og familier som har størst behov for tiltak prioriteres, mens tiltak til familier som klarer omsorgen selv reduseres.

Vinn-vinn-situasjon

At flere barn får hjelp i hjemmet og i lokalmiljøet er positivt for kvaliteten på barnevernarbeidet. Samtidig har det positive ringvirkninger for utgiftene til barneverntjenesten. Etter flere år med økning i utgifter for barnevernstjenesten er utviklingen nå snudd. Færre barn som plasseres i institusjon og fosterhjem gir mulighet for innsparing og til fortsatt satsing på forebyggende tiltak, arbeid hos familiene og hjelp i nærmiljøet, der dette er mulig.

Samtidig viser befolkningsutviklingen at barnetallet i Karmøy er synkende og at antall eldre er økende. Dette vil dermed ventelig også innebære redusert behov for barneverntjenester framover.

Dyrere, men mer effektivt barnevern

Ny barnevernlov («Barnevernreformen») innføres gradvis og vil stille økte krav til kommunen både faglig, økonomisk og når det gjelder kompetanse. Den nye loven innebærer økte kostnader samtidig som ressursbruken skal bli mer effektiv. Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging, og hjelpen skal bli bedre tilpasset barnas og familienes behov.

Kommunen forventer at utvikling av lokale tilbud kan bli rimeligere enn å kjøpe tiltak fra det statlige barnevernet, og at det kan gi økonomisk effekt allerede i 2021.

Karmøy kommune har langt større andel døpte og konfirmerte enn sammenlignbare kommuner. Andelen har riktig nok gått ned over tid, men saktere enn ellers i landet.

I 2019 ble nesten tre av fire (74 prosent) barn døpt og drøyt to av tre (69 prosent) 15-åringer konfirmert. Landsgjennoms nittet ligger på 51 prosent døpte og 55 prosent konfirmerte. Kommunegruppe 13, som Karmøy kommune tilhører, ligger enda lavere på konfirmasjoner. Eksempelvis er det i Haugesund 52 prosent av ungdommene som konfirmerer seg (kirkelig).

I Karmøy er fortsatt 78 prosent av innbyggerne medlemmer i Den norske kirken og ytterligere 10 prosent medlemmer i tros- og livssynssamfunn. Tilsvarende tall for Den norske kirken er 69 prosent på landsbasis og tilsvarende i sammenliknbare kommuner. Derimot ligger Karmøy noe lavere på andre tros- og livssynssamfunn, der landsgjennomsnittet er 13 prosent.

Felles gravplasser

Investeringsplanen tar for seg nødvendige utvidelser av gravplassene på Falnes og Norheim.

I budsjettet støtter rådmannen anbefalingen fra Karmøy kirkelig fellesråd om å se på ny felles gravplass for Åkra, Vea og Kopervik. Både kommunen og Karmøy kirkelig fellesråd står overfor store økonomiske utfordringer de kommende åra. I tillegg til menighetsarbeid og vedlikehold av kirkebyggene, er opparbeiding og drift av kirkegårder og gravplasser en stor post på kirkens budsjett. Tilsvarende er fellesrådets anbefaling at Falnes og Ferkingstad ses i sammenheng på svært lang sikt. Falnes utvides i forslag til investeringsplan. Senere må det gjøres en ny vurdering om Ferkingstad, som har gode utvidelsesmuligheter, skal bli felles gravplass for soknene. Utvidelse av Torvastad kan utsettes, og den nye gravplassen ved Avaldsnes kirke benyttes når det ikke er tilgang på flere graver i Torvastad sokn. Når også denne kapasiteten er brukt, kan Torvastad utvides og bli felles gravplass for Torvastad og Avaldsnes.

For å kunne vite om Karmøy bruker mer eller mindre penger på et tjenesteområde og om en oppnår bedre eller dårligere resultater enn sammenliknbare kommuner, brukes gjerne «Kostra» som verktøy. Kostra står for Kommune-Stat-Rapportering og gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner.

Det er Statistisk sentralbyrå som ivaretar Kostra, som alle kommuner er pliktige til å rapportere til. Det gjør det mulig nettopp å sammenligne. En kan se hvordan en kommer ut i forhold til landsgjennomsnittet (alle kommunene) eller sammenliknet med kommuner som er noen lunde like store som en selv (for Karmøy er det kommunegruppe 13 eller K13 i budsjettet). Og så kan det selvsagt være interessant å sammenlikne med nabokommunene, særlig Haugesund som er nesten akkurat like stor som Karmøy i folketall.

Med ny sentralbordløsning og «min side»-funksjonalitet håper kommunen å styrke innbyggerdialogen vesentlig og gi bedre service.

Karmøy kommune har i noe tid slitt med en sentralbordløsning som ikke gir muligheter for å gi innringere optimal service. Dette håper en nå skal bedre seg når ny løsning om kort tid kommer på plass.

Enda større betydning vil det ha at det i 2021 etter planen skal etableres en «min side»-funksjon. Det gjør at kontakt med innbyggere og næringsdrivende i enda større grad kan foregå digitalt og at flere tjenester kan skje ved selvbetjening. Dermed blir saksbehandlingen også mer effektiv.

Innbyggerportal (Min side)

Via en innbyggerportal skal alle kunne få tilgang til sitt anliggende med kommunen. I tillegg til at en skal kunne se sine egne søknader og andre opplysninger kommunen har om vedkommende, er tanken at en forholdsvis snart skal kunne «booke» saksbehandlere eller andre fagpersoner i kommunen på nettet.

Når det historiske tekniske arkivet er blitt digitalisert (forhåpentligvis i 2021), vil det også bidra til bedre innbyggerdialog og mer tilgjengelige tjenester uavhengig av åpningstid.

Digitalisering av kommunen skal forbedre, forenkle og fornye, og en skal legge stor vekt på brukeropplevelsen. Løsningene skal være tilgjengelig for innbyggere, næringsliv, frivillige og ansatte på en enhetlig måte. Det bygger godt opp under kommunens nye mål om «digitalt førstevalg» – altså at en oppmuntrer innbyggere og andre til først å se om det finnes digitale løsninger før en hiver seg på telefonen eller skriver brev.

Koronapandemien har medført en stor ekstrainnsats innen flere av tjenesteområdene. Det regner rådmannen med vil være tilfelle også i 2021. Pandemien fører med seg store ekstra kostnader, men rådmannen er moderat optimistisk til at det aller meste dekkes av statlige midler.

Kommunen har viktige oppgaver med tanke på pandemien i å begrense smittetrykket i samfunnet, teste potensielt smittede og seinere besørge vaksinasjon.

Det innebærer at disse funksjonene koster penger i seg selv. Det er blant annet etablert testsenter, korona-telefon, luftveislegevakt og smittesporingsteam.

Økt trykk

Selv om det er ansatt noen egne medarbeidere som spesifikt jobber med pandemien, øker også trykket på andre tjenesteområder, særlig innenfor helse og omsorg, fordi en i perioder må hente arbeidskraft til å uføre dem. Dessuten blir ansatte syke eller må gå i karantene på grunn av kontakt med smittede, og tidvis må virksomheter stenge eller legge om drifta (for eksempel basere seg på hjemmekontor). I tillegg koster koronaen fordi det blir mindre inntekter, blant annet i form av skatt.

Kommunen forsøker ellers å bidra til å holde befolkningen oppdatert gjennom informasjon i ulike kanaler.

Også noen fordeler

Noen fordeler har koronaen også ført med seg. Det gjelder særlig bruken av digitale tjenester, både i forhold mellom pasienter og helsetjeneste og mellom pårørende og eksempelvis sykehjem. Dessuten er den kompetansen når det gjelder «fjernmøter» blant ansatte flest økt, slik at den i framtida har mulighet til å spare en del på å gjennomføre digitale i stedet for fysiske møter.

Det er fortsatt uvisst i hvilken grad kommunen vil bli kompensert fra staten for koronautgifter og bortfall av inntekster, men rådmannen legger til grunn at kommunen får dekket det det koster.

Da samfunnet stengte ned på grunn av koronapandemien, var det behov for å tenkte nytt. For eksempel andre muligheter å kunne formidle kultur til innbyggerne på. Sektor kultur snudde seg raskt rundt og arrangerte sin første digitale konsert 20. mars.

I etterkant har det vært flere digitale arrangement og markedsføringen overfor innbyggere og turister er også blitt mer digital. Disse tiltakene er godt mottatt av både egne innbyggere og besøkende.

Digital kulturformidling kan for eksempel omfatte streaming av arrangement (at konserter/forestillinger sendes via nettet), formidling av kunst i det offentlige rom, litterære podcaster og formidling av kulturminner.

Flere besøkende og brukere

Sektor kultur har økt sin kommunikasjon og markedsføring på ulike digitale plattformer og informasjonsskjermer. Dette har blant annet bidratt til flere besøkende på arrangement og flere brukere på digitale plattformer.

Kulturhusene har nå startet opp sin aktivitet og det blir dermed vanskelig å kunne videreføre de digitale tiltakene på samme nivå som da de hadde stengt. Det foreslås derfor omdisponering av midler innen sektoren til opprettelse av ny stilling i 50 prosent med ansvar for digital kommunikasjon og – kulturformidling.

Karmøy kommune har kontinuerlig på 1. og 2. år i overkant av 40 ordinære lærlinger innen helsefag. Dette betyr at kommunen er en stor aktør innenfor utdanning av fagarbeidere. Nå høster en i tillegg gode resultater av «Helserekrutter» gjennom prosjektet «menn i helse».

Helse- og omsorgsetaten legger stor vekt på at den enkelte lærling skal ha en god og forutsigbar læretid. Som lærebedrift tar kommunen et stort samfunnsansvar samtidig som en sikrer fremtidig nødvendig arbeidskraft.

Karmøy kommune inngikk første gang en avtale om å ta inn «helserekrutter» gjennom prosjektet «menn i helse» våren 2018. Menn i helse er et unikt prosjekt for menn mellom 25-55 år som mottar egnet ytelse fra Nav. Deltakerne tilbys et komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helsefagarbeider. Prosjektet er et samarbeid mellom kommune, Nav, fylkeskommune, Fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet.

Gode erfaringer

Karmøy kommune har høstet gode erfaringer i prosjektet, og det første kullet som startet opp i 2018 har nå avlagt fagprøver med gode resultater. Mennene som har deltatt i prosjektet gir gode tilbakemeldinger. De gode erfaringene har resultert i at kommunen fra våren 2021 går inn i sin tredje runde med inntak av helserekrutter.

Helse- og omsorgssektoren har økende behov for kvalifisert arbeidskraft. Dagens helsesektor består av 85 prosent kvinner. Prosjektet Menn i helse skal bidra til å utjevne kjønnsforskjellen. Mannlige ansatte i sykehjem eller hjemmetjeneste vil også kunne bidra til at det blir lettere å rekruttere menn og at det blir lettere å beholde de mennene som jobber i sektoren.

Gjennom ordningen med Aktivitetskortet muliggjør kommunen deltakelse på kultur- og fritidstilbud for barn og unge i lavinntektsfamilier. Kortet gir blant annet gratis inngang på Karmøy kino, Karmøyhallen, Tysværtunet, flere museer og kommunale arrangement. I tillegg kan det gi dekning av medlemskap i frivillige organisasjoner på inntil 2000 kroner i året, deltakelse på cuper/landstreff og så videre samt friplasser på kulturskolen. Det har vært en økning i bruken og antall brukere. Over 400 barn og unge benytter seg nå av ordningen, og det er en økning i forhold til tidligere år.

Koronakrisen har medført færre henvendelser i først halvdel av 2020, men etter sommeren har pågangen vært større.

Siden kommunens «avfallsstrategi» innebærer at hele kildesorteringsordningen skal legges om, vil samtlige husstander få nye søppeldunker. Mange innbyggere venter på at det blant annet skal bli egne dunker for matavfall. Dette vil sannsynligvis skje våren 2022.

Totalt skal hver husholdning ha fire dunker: Rest og papir, som i dag, pluss matavfall og glass- og metallemballasje. Samtidig som en får nye kontainere, skal også bilparken elektrifiseres. Dessuten blir innsamlingen av avfall digitalisert, slik at renovasjonen kan gi bedre tjenester.

Karmøy kommune startet opp tilbud om «rask psykisk helsehjelp» (RPH) i 2017. Siden den gang har etterspørselen økt, og det er reistrert en dobling av antall henvendelser. I 2019 var det 524 personer som fikk hjelp. Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud og innbyggerne kan selv ta kontakt for å få hjelp. Kommunen har over flere år mottatt tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet for å utvikle tilbudet. Satsingen vil fortsette i budsjettåret 2021. Fra høsten 2020 deltar kommunen i et pilotprosjekt for nettassisterte selvhjelpsbehandling. Pilotprosjektet gjennomføres i regi av Helsedirektoratet, Norsk helsenett og Direktoratet for E-helse.

Trappetrinnsmodell

De som kan få hjelp er personer over 18 år med behov for korttidsbehandling for nylig oppstått angst, depresjon av mild til moderat grad eller stress og belastningsplager. Rask psykisk helsehjelp følger en trappetrinnsmodell som har følgende tre trinn:

  1. Ulike mestringskurs som «Depresjon, angst og stress/belastning», «Panikkangst», «Mestring i håndtering av vedvarende utmattelse»
  2. Veiledet selvhjelp (internettassistert selvhjelp)
  3. Samtaleterapi; Kognitiv terapi gjennom samtaler

Det området som gjerne kalles «Historiske Avaldsnes» er viktig for Karmøy, både med tanke på turisme, rekreasjon og dannelse. Her finnes rester etter så vel kirke som maktsenter gjennom mange tidsepoker. Derfor er det naturlig at det stadig dukker opp nye prosjekter i budsjettsammenheng.

Arbeidet med ny reguleringsplan for hele området er i gang. Den vil omfatte blant annet middelalderpark, middelalderruin, parkering, toalettforhold, tilgjengelighet, renovasjon og driftsbygningen som kommunen etter planen skal overta.

Universell utforming er stikkord for flere av prosjektene. Det gjelder blant annet turveien til Bukkøy, som skal stå ferdig neste år.

Ny utstilling i historiesenteret

Når Universitetet i Oslo i løpet av året blir ferdig med å dokumentere de funnene som er gjort i forbindelse med de siste åras avdekning av kongsgården fra middelalderen, ønsker rådmannen å fornye hele utstillingen i Norvegen Historiesenter. Den skal fortelle norsk historie for nye generasjoner, som har annerledes forventninger og krav til formidlingen. Med blant annet nye digitale og virtuelle virkemidler, vil historiesenteret kunne videreutvikle sin satsing på reiseliv og turisme gjennom å gi gode opplevelser.

For å gi historiesenteret og leirskolen, og samtidig muligens legge til rette for et regionalt kystpilegrimssenter, har kommunen avtale med Opplysningsvesenet fond om å kjøpe driftsbygningen på Avaldsnes (låven som ligger ved innkjørsel til anlegget).

Middelalderruinen

Konserveringen av middelalderruinen på Avaldsnes er godt i gang. I løpet av 2021 er planen at deler av ruinen skal kunne bli synlig for publikum.

At alle barn får en god start, er den viktigste investeringen vi kan gjøre som samfunn. Barnehagen er det første leddet i et livslangt læringsløp, og barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp eller annen støtte for å kunne delta i et inkluderende fellesskap har en lovfestet rett til å bli ivaretatt på en forsvarlig måte.

I Karmøy har barnehagene til nå selv organisert tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. Økte krav de siste årene har ført til økte utfordringer med organiseringen av tilbudet. Kommunen har ikke bare plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp, men også ansvar for å sikre at barnet faktisk mottar hjelpen. Tilbudet har vært fragmentert og gjennomføringen lite oversiktlig for kommunen som barnehagemyndighet. Den har ført til problemer med å samle, bygge og utvikle de ansattes kompetanse på området.

Økte krav har kommunen svart på med å etablere en ny enhet innenfor sektor barnehage – «Tett på». Enhetens mer enn 40 pedagoger og fagarbeidere utplasseres i kommunens barnehager for å ivareta og utvikle et styrket tilbud. Dermed får kommunen bedre forutsetninger for å samordne, sikre og videreutvikle tilbudet til barn som trenger spesialpedagogisk hjelp. Utlyste stillinger i «Tett på» viste seg å få veldig mange søkere, og en har derfor kunnet håndplukke en gjeng med dyktige fagpersoner til enheten.

Behov for færre barnehager

Karmøy har i dag 31 barnehager – 23 private og åtte kommunale – med til sammen 2 275 barn. I framtida regner en med at behovet for barnehageplasser reduseres. Bare fra i fjor er antall barn gått ned med nesten 100. I 2024 antas behovet å reduseres med ytterligere 300 plasser. Samtidig vil kostnadene med å drive barnehage øke de nærmeste åra som følge av økte krav om pedagogisk personale og annen bemanning. Det kan skape økonomiske utfordringer for enkeltbarnehager og en kan ikke utelukke at noen av dagens barnehager blir ulønnsomme. Kommunen går nå bort fra målet om å øke den kommunale barnehageandelen ved å bygge flere barnehager.

Redusert etterspørsel etter barnehageplass gjør at rådmannen budsjetterer med en innsparing på drøyt 12 millioner kroner i året i forhold til 2020. Samtidig er det lagt inn en bevilgning på 34 millioner kroner mer i året i tilskudd til private barnehager.

Prisen på en barnehageplass økes fra 3135 til 3230 kroner i måneden.

Skiller barnehageeier fra barnehagemyndighet

Fra kommende årsskifte er det bestemt at kommunens rolle som barnehageeier skal i økt grad skilles fra rollen som barnehagemyndighet for å sikre likebehandling mellom kommunale og private barnehager.

Karmøy kommune fortsetter satsingen på velferdsteknologi for hjemmeboende og institusjoner. Pasientvarslingsanlegg og nye trygghetsalarmer er blant satsingsområdene.

For mange brukere vil trygghets- og mestringsteknologiske løsninger gi et bedre tilbud enn fysisk tilsyn. I en situasjon med knappe ressurser er det også viktig at personalressurser brukes der behovet er størst. Kommunen må kombinere bærekraftige tjenester og dekke flest mulige behov.

Moderne pasientvarslingsanlegg

Vea sykehjem (byggetrinn 2), Kopervik bu- og behandlingsheim og Storesund bu- og behandlingsheim har fått installert et av landets mest moderne pasientsignalanlegg. Norheim bu- og behandlingsheim, Åkra bu- og behandlingsheim og Fredheim bufellesskap vil også få dette i løpet av 2021. Vea sykehjem, byggetrinn 1, får oppgraderingen i 2022.

Anlegget fungerer slik at det for eksemple utløser alarm ved fall hvis pasienten har behov kan det. Eller det kan gå et signal til personalet når pasienten forlater et rom. Automatisk dørstyring gjør at sykehjemmet kan være åpent for de fleste, samtidig som de enkeltpasientene som trenger særlig oppfølging får trygge rammer. Multifunksjonssensorer reduserer behovet for fysisk tilsyn, noe som blant annet gir bedre nattesøvn.

Trygghets- og mestringsteknologi for hjemmeboende

Kommunen har 700 trygghetsalarmer i drift. Disse skal nå skiftes ut med enheter som er enda bedre egnet for «digitalt tilsyn». Oppfølging av alarmanrop vil fortsatt skje gjennom responssenteret som drives av Kristiansand kommune.

Mobile trygghetsalarmer

Kommunen har tatt i bruk mobile trygghetsalarmer som brukere kan ha med seg når de er utenfor hjemmet eller institusjonen. Når brukeren løser ut alarmen, går det en melding til pårørende eller hjemmetjenesten om hvor brukeren er. Dette gjør at personer med særlige behov kan komme seg ut, uten å være bekymret for å gå seg bort eller få et illebefinnende uten mulighet til å tilkalle hjelp.

Elektroniske medisindispensere

Medisindispensere som kan minne hjemmeboende om at det er på tide å ta medisinen, gir trygghet og selvstendighet for brukeren. Dersom medisinen ikke blir tatt, vil det gå melding til pårørende eller hjemmetjenesten. Elektroniske medisindispensere vil også kunne gjøre det mulig å redusere hjemmebesøk.

Det skjer for tida en spennende utvikling innen solenergi, og kostnaden med å etablere solcelleanlegg har gått mye ned de siste årene.

Etablering av solcelleanlegg ved egnede kommunale formålsbygg vil både kunne gi en miljøgevinst og en nedgang i energikostnader. Samtidig gir etablering av solcelleanlegg en tydelig signaleffekt om at Karmøy kommune tar klima og miljø på alvor.

Teknisk etat ønsker derfor å gjennomføre et pilotprosjekt og etablere solcelleanlegg på et kommunalt formålsbygg i 2021. Dette for å gjøre seg erfaring med teknologien før det eventuelt legges planer for å etablere anlegg på andre kommunale bygg.

Forsøket ønskes gjennomført i samarbeid med Haugaland kraft. Det er ikke tatt stilling til hvor teknologien skal prøves ut først. Foreløpig ser det ut til at Norheim skole kan være en god kandidat, men Vea sykehjem er også nevnt som en mulighet.

Anlegg på bygg med gunstige takvinkler og plassering vil kunne produsere nok strøm til at investeringen betaler seg ned i løpet av 12-15 år. Etter dette vil vedlikeholdsbehovet være så lite at produksjonen blir nesten ren gevinst. Det er satt av 1,8 millioner kroner til formålet i 2021.

Redusert energiforbruk

Kommunens energiforbruk i skolebygg er redusert med rundt 1,5 GWh årlig siden 2012, til fordel for både kommuneøkonomien og miljøet. Det skyldes både fokus på energiøkonomisk drift og bygningsmessige oppgraderinger.

Karmøy kommune har et stort fokus på energieffektiv drift. Mens det er klimaet og nedbørsmengden, strømmarkedet og avgifter og nettleie som bestemmer hva strømmen koster, kan de ansatte i noen grad påvirke forbruket av strøm. Derfor legges det stor vekt på opplæring og holdningsskapende arbeid for å holde forbruket nede. Et annet bidrag til redusert strømforbruk er å avhende bygg som ikke lenger anvendes til kommunal tjenesteyting.

For å få ytterligere bedre kontroll med forbruket, er det i år anskaffet et energioppfølgingssystem (EOS). Det gjør kommunen i stand til å foreta løpende vurderinger av strømforbruket til hvert bygg, slik at det kan gjennomføres tiltak som har til formål å optimalisere energiforbruket.

Det har det siste året vært en stor økning i bruken av turområder i Karmøy. Det er sannsynlig at det delvis skyldes koronapandemien – mange har gått på tur i stedet for å reise på tur eller ta del i andre kultur- og fritidstilbud.

Økningen har vært observert ute i marka. Og på sosiale medier. Det er registrert økt interesse for naturfenomen som Dubeglåp på Langåker.

En økende turtrend kan imidlertid også dokumenteres gjennom tellere som er oppsatt flere steder i kommunen. Særlig i våres synes økningen å være sterk, men også utover sommeren fortsatte det. For eksempel økte antall som brukte turveien på Vea fra 2750 til 3489 i mars i år i forhold til mars i fjor. På Bjørgene ble det måneden etter talt over 10 000 turgåere, mot 6 222 et år tidligere.

Holdt seg utover sommeren

Men også i sommer har utviklingen holdt seg. I Almannamyr i Skudenes økte antall turgåere fra 1450 til 3367, godt over en dobling fra juli 2019 til juli 2020. Nesten alle målepunktene registrerte en økning i mars, april og mai. På Avaldsnes telles de som går til Vikinggården. Og med bortfall av Vikingfestival, færre sommergjester og cruise-passasjerer var det kanskje ikke så rart at tallet sank i sommermånedene, men også der var det økt trafikk i mars, april og mai.

En annen registrering som viser samme trenden, er prosjektet Telltur. Det gjelder hele regionen, og tall for årets sesong er ikke klar. Det er imidlertid allerede klart at antall brukere har økt fra fjorårets 2900 til mer enn 4000 i år.

Det har lenge vært et mål å kunne tilby ansatte i helse- og omsorgssektoren heltidsstillinger i stedet for mindre stillingsbrøker. Det krever imidlertid ulike tiltak, ulike virkemidler – og evne til nytenking.

Noe av utfordringen har vært å kunne stille med stabil bemanning med rett kompetanse også i helgene. For å oppnå tilstrekkelig kontinuitet og kvalitet i helgene er det nødvendig at den enkelte arbeidstaker har ett visst omfang av helgearbeid.

I forbindelse med hovedtariffoppgjøret i 2018 ble det forhandlet fram en ny modell for lørdags- og søndagstillegg som skal stimulere ansatte til å arbeide flere helgetimer. Fagbevegelsen i Karmøy har krevd tillegg ut over hovedtariffavtalens bestemmelser for at ansatte skal ønske å arbeide flere helgetimer. Kommunen som arbeidsgiver ser at det å møte de ansattes krav om økt helgetillegg kan være et fornuftig virkemiddel.

Forutsigbarhet og trygghet

Gjennom målrettet arbeid har kommunen etablert god forståelse for at mer heltid er nødvendig for å møte de framtidige utfordringer i helse- og omsorgssektoren. For brukere av tjenestene er det også viktig at arbeidet blir organisert med hele stillinger. Erfaringer viser nemlig at med flere hele stillinger øker sannsynligheten for at brukerne opplever forutsigbarhet og trygghet i hverdagen. De får færre ansatte å forholde seg til, og møter ansatte som har større mulighet til å kjenne dem og deres situasjon godt. Mer heltid kan frigjøre tid til brukerrettet arbeid og sikre kontinuitet for brukere og ansatte.

For ansatte, og da særlig kvinner, gir større stillinger også økt pensjon til å leve av. I budsjettet er det lagt inn 4 millioner kroner i året til tiltak for å stimulere til heltidskultur. Det er forventet at den gjennomsnittlige stillingsandelen i omsorgssektoren går opp fra 80 prosent i år (anslag) til 85 prosent i 2024.

På lengre sikt er det også forventninger om at heltidskultur kan gi økonomiske gevinster – i tillegg til de driftsmessige og de personlige. Dette er det imidlertid helt umulig å budsjettere med i dag.