Karmøys historie

Karmøy kommunes historie strekker seg bare tilbake til 1965 da sju kommuner ble slått sammen til én.

Men historien til dette geografiske området strekker seg så langt tilbake som det finnes skriftlige kilder. Og bosettingen i området var kanskje blant de aller første i Norge.

Sannsynligvis var det på Sør-Vestlandet at landområder ble avdekket etter hvert som isen trakk seg tilbake for omtrent 12 000 år siden. Det er derfor gode grunner til å anta at Karmøy var blant de første stedene i Norge hvor det var mulig å slå seg til. Utvik på Avaldsnes har de eldste restene etter bosetting som er funnet i Karmøy og antas å være blant de eldste i landet.

Seinere er det funnet mange tegn på bosetting helt sør på Karmøy (Skudenesområdet), den nord-østlige delen av øye og på fastlandet mot Karmsundet fra siste del av eldre steinalder.

Det er ingen tvil om at Karmøy har hatt en sentral posisjon i norsk historie. Professor Magnus Olsen karakteriserer Avaldsnes som Norges første hovedstad. Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete. Her hadde Harald Hårfagre sin hovedkongsgård.

Det skyldes ikke minst den strategiske rollen til Karmsundet der Avaldsnes ligger sentralt. Så stor betydning hadde dette sundet som «veien mot nord» at flere mener at det er opphavet til navnet på landet.

Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Særlig kjent er historien om Asbjørn Selsbane i Olav den helliges saga. Det ble et dramatisk møte mellom Olav og Erling Skjalgson.

På Avaldsnes står i dag Avaldsnes kirke, eller Olavskirken som kong Håkon Håkonsson lot bygge i 1250. Like inntil kirkeveggen mot nord og hellende inn mot veggen står Norges høyeste bautastein, kjent som Jomfru Marias Synål. Sagnet forteller at den dagen toppen av steinen berører kirkeveggen, inntreffer dommedag. Kanskje er det en snev av sannhet i påstanden om at munkene i senmiddelalderen hogg toppen av bautasteinen?

Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har vært sentralt i mange tusen år. Store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, og mange andre fornminner viser dette med all tydelighet. Det er også funnet to skipsgraver fra yngre jernalder her, i Grønhaug ved Bø i Avaldsnes og Storhaugfunnet i Torvastad.

Fra noe nyere tid stammer to andre av de viktigste attraksjonene i kommunen: Skudeneshavn og Visnes gruveområde.

Skudeneshavn framstår i dag som en av de best bevarte byområdene fra seilskutetida.

På Visnes ble det utvunnet svovelkis og kopper fra 1866 til 1972. I sin storhetstid var Visnes var et helt lite samfunn i seg selv, med egen skole, eget sykehus og egne sosialtjenester.  Det er gode holdepunkter for å hevde at kopperet som frihetsstatuen i New York er belsått med stammer herfra. Derfor er et det reist en frihetsstatue i miniatyr utenfor Gruvemuseet på Visnes.