Nye planer for vannforsyning og avløp til behandling

Hovedutvalg teknisk og miljø skal 1. september behandle forslag til ny plan for drikkevannforsyningen og for avløp i kommunen. Dette er omfattende saker rent økonomisk, men viktige for at innbyggernes helse og velferd skal kunne ivaretas.

I denne filmen forteller seksjonssjef for vann, avløp og renovasjon, Siw Anita Thorsen hvorfor plan for drikkevann er så viktig:

Den nye drikkevannsplanen skal blant annet legge til rette for utskifting av rør, sikre nedslagsfelt og etablering av reservevannskilde for hele Haugalandet. Dette vil koste masse penger, men utgangspunktet er rimelig opplagt: Få ting er viktigere for innbyggerne enn tilgang til rent vann.

Karmøy kommune har i dag i underkant av 400 kilometer med vannledninger i drift. En del av røra er lagt ned for mange tiårsiden med en ambisjon om utskifting hvert 400. år. Nå skjerpes ambisjonen til at alt skal skiftes ut fra hvert 140. år med dagens takt til hvert 100. år. Ved å bytte ut ledningsnettet reduserer en lekkasje som gjør at mer av vannet når fram til kravene. Måle er at tapet skal ned på 20 prosent innen år 2030. I 2019 ble det beregnet til 35 prosent. Men dårlige rør fører også med seg en risiko for at usunne ting kommer inn i ledningsnettet.

Drikkevannet til karmøybuen kommer fra et nedslagsfelt på 23 kvadratkilometer som strekker seg fra Røyningsvatn til Kopervik. For at vannet skal være sunt og godt, må en sikre at det ikke havner ting i nedslagsfeltet som ødelegger vannet. Det gjør at en må legge begrensninger på bruke av disse arealene, det en på fagspråket kaller klausulering.

Karmøy er pålagt å skaffe sikre reserver til de drikkevannskildene vi har i dag. Dette arbeidet foregår i samarbeid med Haugesund, Tysvær, Sveio, Vindafjord og Bokn. Dette blir en stor investering. Håpet er å få fram et konkret forslag til reservekilde i løpet av neste vår.

Det blir store tall når en summerer innsatsen for å sikre godt og trygt drikkevann. Bare reservevannkiden er foreløpig anslått til å koste Karmøy mer enn 600 millioner kroner. Hvert år legges det opp til investering av 75 millioner kroner, og en stor del av dette går med til å skifte ut rør.

Vannforsyning er et såkalt selvkostområde. Det betyr at det skal dekkes av avgifter fra brukerne (beboerne). Kommune har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. Vi må regne med at avgiftene går opp de nærmeste åra.

Digital versjon av planen finner du her:

Les saksutredningen til hovedutvalget her.

Avløp

På samme måten som med vannrør, må også avløpsrør skiftes ut. Dessuten må Karmøy rense kloakken sin bedre enn i dag. Dette er hovedpunktene i revidert plan for avløp som også legges fram i hovedutvalg teknisk og miljø til uka.

I Karmøy er i dag bare 35 prosent av abonnentene knyttet til godkjent renseanlegg. Det er under landsgjennomsnittet. Hensyn til både miljø og helse krever at dette tallet økes vesentlig i åra som kommer. Noe av svaret ligger i færre, men større renseanlegg og færre hovedutslipp. Alt tyder på at rensekrav i framtida snarere blir strengere enn lempligere. Derfor er det ingen grunn til å skyve dette foran seg. Karmøy “lider” allerede under et ledningsnett som stammer fra da den besto av sju kommuner. Stor geografisk utstrekning og spredt bosetting bidrar ytterligere til at det er krevende å innfri krav fra både EU, Stortinget og egne innbyggere.

De årlige investeringene i avløp er beregnet til 100 millioner kroner, men da kommer bygging av nytt renseanlegg i Kopervik til 200 millioner i tillegg. Som drikkevannsforsyning er også avløp et selvskostområde. Det er grunn til også her å forvente en avgiftsøkning de nærmeste åra.

Les forslaget til revidert plan for avløp her.

TItalls millioner kroner graves hvert år bokstavelig talt ned i jorda i Karmøy for å sikre innbyggerne godt og trygt drikkevann og et avløp som er forsvarlig ut fra hensyn til både helse og miljø.