Viktige naturområder

I Karmøy er det mange små og store områder som er ekstra viktige for naturen. De aller viktigste er vernet, og utgjør de 10 naturreservatene. I tillegg er to områder foreslått vernet. I tillegg til naturreservater har vi viktige naturtyper som kystlynghei, naturbeitemark, sanddyner og ålegress.

Verneområder

I Karmøy kommune er 10 områder vernet etter naturvernloven (nå naturmangfoldloven) som naturreservater. Disse har kommunen selv forvaltningsansvaret for. Naturreservater er den strengeste formen for vern og innebærer forbud mot inngrep og annen aktivitet som forringer verneverdiene. Slike områder blir vernet fordi de inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, enten det er arter eller naturtyper. Ofte er de særlige viktige habitater og økologiske funksjonsområder for en rekke arter. I Karmøy kommune er de fleste naturreservatene hekkeområder for sjøfugl.

I Karmøy kommune er 10 områder vernet etter naturvernloven (nå naturmangfoldloven) som naturreservater. Disse har kommunen selv forvaltningsansvaret for. Naturreservater er den strengeste formen for vern og innebærer forbud mot inngrep og annen aktivitet som forringer verneverdiene. Slike områder blir vernet fordi de inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, enten det er arter eller naturtyper. Ofte er de særlige viktige habitater og økologiske funksjonsområder for en rekke arter. I Karmøy kommune er de fleste naturreservatene hekkeområder for sjøfugl.

I tillegg er det foreslått to verneområder til i Karmøy kommune; Et biotopvernområde eller naturreservat på Avaldsnes og et landskapsvernområde langs Karmøys vestkyst. Per 2022 er verneprosessen kun i oppstartsfasen. Det er derfor usikkert om og når vi får et vern av disse områdene.

Foreslått verneområde på Avaldsnes
Foreslått verneområde – Vest-Karmøy Landskapsvernområde

Reservatet består av en øygruppe vest for Karmøy. Øygruppa og sjøområdet omkring har vært vernet som naturreservat siden 1978. Formålet med vernet er å bevare et verdifullt sjøfuglområde og en karakteristisk havpåvirket vegetasjon. Øyene og holmene er blant annet hekkeplass for gråmåke, sildemåke, svartbak, teist, lundefugl, toppskarv og havhest. Floraen er spesiell pga. mengdene med fuglegjødsel. Nitrofile arter som strandnellik, fjærekoll og rød jonsokblom trives og opptrer i store mengder.

Reservatet består av en øygruppe som ligger mellom Karmøy og Utsira. Karmøy. Øygruppa og sjøområdet omkring har vært vernet som naturreservat siden 1982. Formålet med vernet er å bevare et verdifullt sjøfuglområde og en karakteristisk havpåvirket vegetasjon. På Urter hekker toppskarv, krykkje, havhest, sildemåke, ærfugl, svartbak og gråmåke. Bestandene svinger og enkelte av fugleartene har gått sterkt tilbake de siste årene. Urter har også en spesiell botanikk som følge av fuglegjødsling. Det finnes f.eks. mye av strandsmelle, rød jonsokblom, fjærekoll og rosenrot. Ellers er det også en rik lavflora med mye svaberglav, klipperagg og havklipperagg.

Reservatet ligger vest for Syre og består av en holme. Holmen og sjøen omkring har vært vernet som naturreservat siden 1982. Formålet med vernet er å bevare en stor og viktig hekkeplass for flere sjøfugler, blant annet toppskarv, svartbak, krykkje, sildemåke, gråmåke, ærfugl og teist. Det er også et viktig myte- og overvintringsområde.

Fire relativt små naturreservater som alle har til felles å ha bevaring av sjøfugl som viktigste verneformål. Tednholmen ligger på Avaldsnes, mens de tre andre ligger like vest for Åkrehamn. Alle fire områder har vært vernet som naturreservat siden 1982. De er viktige hekkeplasser og/eller raste- og overvintringsområder for en rekke sjøfugl. Arter som kan nevnes er tjeld, ærfugl, knoppsvaner, rødnebbterne, makrellterne, svartbak, sildemåke, gråmåke og hettemåke.

Tjøsvollvatnet er en innsjø og våtmarksområde i Åkrehamn som ble vernet i 1996. Formålet med vernet er å bevare et viktig hekke-, overvintrings-, nærings- og trekkområde for en rekke fuglearter. Sothøne, vannrikse, vipe, hettemåke, fiskemåke, rødstilk, tjeld, sivhøne, brushane, storspove og storskarv for å nevne noen. Vannet er en rik kulturlandskapssjø og er naturlig eutroft, altså næringsrikt. Men i tillegg preges vannet av næringstilførsel fra jordbruk og fra forurensing av kloakkutslipp. Selv om bebyggelsen i senere år er kommet tett på Tjøsvollvatnet, er vannet og våtmarksområdet fortsatt godt utviklet og uten fysiske inngrep. Slike lokaliteter har vært utsatt for senking og drenering, så naturtypen er derfor regionalt sjelden.  

Heiavatnet er en innsjø og våtmarksområde nord-øst for Åkrehamn som ble vernet i 1996. Formålet med vernet er å bevare dette våtmarksområdet med tilhørende vegetasjon. Området er viktig hekke-, overvintrings-, nærings- og trekkområde for en rekke fuglearter. Flere av fuglene som er registrert i området er på rødlisten og eksempler er vannrikse, hettemåke, heilo, vipe, storspove, sothøne, tjeld, bergand, fiskemåke, rødstilk, dvergmåke og storskarv. Vannet er beskrevet er en rik kulturlandskapssjø. Det er naturlig næringsrikt, men får også tilført næring fra omkringliggende jordbruksområder som er sterkt gjødslet. Heiavatnet har en rik vegetasjon, både i og rundt vannet. Den dominerende arten i vannkanten er takrør som vokser i store bestander i vest og sørøst. Eller vokser det langs kanten diverse helofyttplanter (sumpplanter) som myrhatt, elvesnelle, bukkeblad og flaskestarr.  

Øvre Eide er et myr- og våtmarksområde ved Kopervik som ble vernet i 1986. Myra er kartlagt og definert som naturtypen «Rikmyr» med verdi «Svært viktig». Myrområdet består av en mosaikk av ulike myrtyper, der deler av den er av typen ekstremrikmyr. At myra er rik gjør at den får et spesielt artsmangfold av næringskrevende og sjeldne arter. Eksempler på dette er starrartene brunskjene og klubbestarr, samt mosen rødmakkmose. Det er også registrert flere rødlista planter i myrområdet; blåstarr, purpurlyng og hjertegras, i tillegg til allerede nevnte brunskjene. Fuglelivet nyter også godt av Øvre Eide naturreservat. I myrområdet er det registrert sanglerke, gjøk, stær og gulspurv, som alle er arter på rødlista.

Viktige naturtyper i Karmøy

Kystlynghei

En naturtype som er godt representert i Karmøy kommune er kystlynghei. Kystlynghei er skapt av mennesker gjennom flere tusen år med tradisjonell drift med beiting og regelmessig brenning. Denne måten å drive på gjorde det mulig for bøndene å ha sauer på beite året rundt, da lyng også kan beites om vinteren. De siste tiårene har mye av kystlyngheiarealene gått tapt som følge av et mer intensivt jordbruk, utbygging, opphørt skjøtsel og gjengroing. Her på Karmøy og andre steder på Vestlandet ser vi også at gjengroingen forsterkes av at vi har stor spredning av fremmede bartrær, som sitkagran. Dette har gjort kystlynghei til en sterkt trua naturtype. Kystlynghei fikk i 2015 også status som «Utvalgt naturtype». Det vil si at den har ekstra beskyttelse i Naturmangfoldloven og skal tas særskilt hensyn til. I Karmøy og andre kommuner på Haugalandet jobbes det aktivt med å bevare og restaurere deler av kystlyngheiarealene. Dette gjøres gjennom kartlegging, beite, lyngbrenning, fjerning av sitkagran og annen skjøtsel, samt opplæring av lyngbrennere og andre informasjonstiltak.

Naturbeitemark

Naturbeitemarker finnes spredt i hele Karmøy kommune. Naturbeitemarka kjennetegnes av langvarig hevd gjennom beiting uten pløying, tilsåing eller aktiv gjødsling. Vegetasjonen er dominert av gras og urter. Denne naturtypen kan ha et stort artsmangfold, spesielt av karplanter, insekter og sopp. Vanlige arter i naturbeitemark er f.eks. blåklokke, tiriltunge, smalkjempe, finnskjegg og prestekrage, men dette vil variere ulike steder i landet. Flere av artene er spesielt tilpasset naturbeitemarka og vil ikke klare seg i gjødslete og mer intensivt dyrka enger. De største truslene mot semi-naturlig eng er intensivt jordbruk, opphør av bruk og skjøtsel, gjengroing og nedbygging. Selv om det er vanskelig å anslå hvor mye av denne naturtypen som har gått tapt, vet vi at det har vært en drastisk reduksjon som følge av de nevnte truslene over de siste generasjonene.

Sanddyner

Karmøy er kjent for sine flotte sandstrender. Åkrasanden og de andre strendene, samt vegetasjonen rundt, utgjør faktisk en spesiell naturtype som kalles sanddyner eller sanddynemark. Naturtypen er preget av store, ustabile sandforekomster formet av vinden. Sanddynene er dynamiske med stadig ny tilførsel av sand fra havet ved hjelp av bølger og sterk vind. De har også et rikt mangfold av arter. På Karmøy er det også funnet rødlistearter som sodaurt (Sterkt trua), myrflangre (Sterkt trua) og bakkesøte (Nær trua) på sanddynemarkene. Ellers utgjør naturtypen også en viktig overvintrings-, hekke- eller rasteplass for sjøfugler. Denne naturtypen er sjelden i Norge. Naturtypen har gått sterkt tilbake de siste 100 årene. Utbygging, oppdyrking og andre arealendringer er hovedårsakene til dette. Gjengroing er også en trussel for artsmangfoldet.

Ålegraseng

Ålegras (Zostera marina) er en flerårig marin vannplante som kan danne store og tette undervannsenger på myk mudder- og sandbunn i grunne områder langs kysten. Mange ulike fisk, krepsdyr og skjell bruker ålegrasengene som oppvekstområde. Disse engene ofte kalt barnehage for kysttorsken eller havets regnskog. På ålegraset finnes det alger og små dyr som gir god mattilgang. I tillegg er det flere fuglearter som beiter direkte på ålegraset, slik som svaner og ender. Ålegrasengene har også andre viktige funksjoner. De tar opp CO2, demper bølger og holder sand og mudder på plass. Ålegrasengene er utsatt for en rekke trusler man må være oppmerksom på i areal- og naturforvaltningen. Det er dessverre slik at de samme kystnære, grunne og beskyttede områdene som ålegraset trives i, også er svært populære når det gjelder utbygging av brygger, kaianlegg, båthavner, badestrender og industri. Ålegraset er avhengig av sollys og god sikt. Inngrep som skaper skygge eller forurensing er derfor direkte ødeleggende.

Verdifulle naturområder 

Myr 

Tidligere ble myrer brukt til å høste torv til brensel. Når man etter hvert fikk elektrisitet ble myr og våtmark ofte sett på som arealer med liten verdi. Myrene var for våte til å dyrke på, og de har liten beiteverdi. Minst 1/3 av myrer og annen våtmark i Norge har blitt grøftet eller fylt igjen til andre formål. I dag har heldigvis samfunnet blitt mer bevisst på verdien av myr. Det er tre hovedgrunner til at myrer og våtmark er viktig:   

  1. Våtmarker forebygger og demper virkningen av flom og tørke. De fanger nemlig opp vann som en svamp, og slipper det sakte ut igjen. Torvmoser i våtmark kan suge opp vann tilsvarende 40 ganger sin egen vekt. Ved store nedbørmengder forsinker våtmarker vannet så flommen blir mindre enn ellers. For å hindre flom som skader hus og veier er det derfor viktig å bevare våtmarkene. Våtmarkene renser også vannet.  
  2. Myr lagrer karbonGjennom tusenvis av år blir dødt plantemateriale omdannet til lag på lag med karbonrik torv. Så lenge myra får være i fred, ligger torven og karbonet trygt lagret. Den totale karbonmengden i alle verdens myrer er omtrent like stor som i atmosfæren, i følge NIBIO. Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon, tilsvarende ca. 3500 millioner tonn CO2 eller Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år. 
  3. Myrer og andre typer våtmark er svært artsrike økosystemer. Norge har minst 400 karplanter og 300 mosearter som lever i våtmark. I tillegg finnes det mer enn 3000 arter leddyr, de fleste insekter, i norske våtmarker. Spesialister blant plantene og insektene har tilpasset seg livet på myra, og mange av artene er rødlista, deriblant sjeldne orkideer. Våtmarkene er også viktige hekke- og rasteplasser for mange trekkfugler. Mange fugler overvintrer i våtmark eller holder til der mens de skifter fjær. Av fugler som typisk er avhengig av våtmarkene kan vi nevne vadefugler, gjess, ender, riksefugler og spurvefugler.  

Ved å bevare resterende myrer på Karmøy vil man unngå at karbon lagret i myra lekker ut i atmosfæren, unngå økte overvannsproblemer og flom, og man vil rense vannet og ivareta biologisk mangfold.  

Strandsonen 

Karmøy har en lang kystlinje med variert natur i strandsonen. I tillegg til de trua naturtypene som allerede er beskrevet, har vi ålegrasenger, tareskoger, sjeldne planter og et stort mangfold av sjøfugler for å nevne noe. Strandsonen er også viktig for folk. Karmøy er et kystsamfunn der fiske og bruk av sjøen har stått sentralt i generasjoner. I tillegg har strandsonen store verdier i form av rekreasjon. Tilgang til sjøen for folk flest i form av turområder, badestrender, fiskeplasser og utsiktspunkter har betydning for folkehelsa i kommunen.  

Arealene i strandsonen er under sterkt press. Industri og næring har lagt beslag på store arealer. I tillegg er strandsonen ettertraktet når det kommer til utbygging av boliger, fritidsboliger og selvfølgelig småbåtanlegg, naust, brygger og lignende. Dette har ført til at naturmangfoldet er sterkt svekket eller totalødelagt i noen områder i kommunen. I tillegg er mye av strandsonen privatisert og ikke lenger tilgjengelig for allmenn ferdsel.  

Tur- og friluftsområder 

Karmøy har mange naturområder som brukes aktivt av turgåere. Flere steder er det tilrettelagt med lysløyper eller stier. Av populære turområder som kan nevnes er Liarlund og Stangelandsmarka ved Kopervik, Bjørgene på Torvastad, Almannamyr ved Skudeneshavn og Moksheimstien mellom Norheim og Vormedal. Åkrasanden og kyststripen sørover er også mye brukt av turgåere og til andre aktiviteter, som surfing. I tillegg har vi såkalte hundremetersskoger spredt rundt i kommunen. Definisjonen på dette er små skoger eller naturområder i ellers tettbygde strøk, ofte i nær tilknytning til boligområder, skoler, barnehager og lignende. Disse tenker vi kanskje ikke så mye over, men de har likevel stor betydning. Hundremetersskogene skaper små, grønne lunger og leveområder for arter i områder der det ellers er få leveområder. I tillegg er de viktige for folkehelsa; de brukes til korte hverdagsturer, til lek og undervisning i skoler og barnehager og til lek på fritiden. Ved å bevare slike tur- og friluftsområder, vinner vi både naturmangfold og folkehelse.  

Naturmangfold og friluftsliv går ofte hånd i hånd. Likevel er det ikke alltid at man kan legge til rette for disse to interessene samtidig. Noen områder har flora eller fauna som er sårbar for friluftsliv. En del planter tåler dårlig slitasje fra turgåing og annen aktivitet. Noen dyr og fugler er sensitive for forstyrrelser, spesielt i yngletiden. Hubroen er svært sky og sårbar for menneskelig forstyrrelse i hekkeperioden. 

Sanddynene og vegetasjonen på Åkrasanden og de andre strendene negativt påvirket av tråkk når mange mennesker beveger seg utenfor hovedstiene.