Prosjekter for å bevare arter og natur

Karmøy kommune har flere arter som vi jobber ekstra for å bevare. Mange av disse mottar årlig midler fra statsforvalteren i Rogaland. Her er en oversikt over disse prosjektene.

Vern vipa

Vipa er en kjent og kjær fugl for mange. Den er av våre første fugler som kommer om våren, og vipas rop på åkrene om våren er et kjent vårtegn. Dessverre er det slik at vipebestanden i Norge siden midten av 90-taller er redusert med ca 80%. Derfor er vipa rødlistet som kritisk truet. For å ta vare på vipa samarbeider Karmøy kommune med BioDiv 2010 om ulike tiltak. Samarbeid med, og økonomisk kompensasjon til bøndene, er viktige tiltak. BioDiv 2010 har en egen facebookside og har gitt ut en informasjonsbrosjyre.  Mer informasjon og årlige rapporter finner du på nettsiden til Karmøy Ringmerkingsgruppe.

Foto: Arnt Kvinnesland

Åkerrikse

Åkerriksa er en av Norges aller sjeldneste fugler. Man vet ikke engang om den hekker årlig i Norge. På Karmøy og spesielt på Torvastad er Norges beste hekkeområde for åkerrikse. Gjennom samarbeid og penger til bøndene som lar vær å slå marka prøver man å bevare åkerriksa. Åkerriksa hekker i de beste gressengene, og istedenfor å fly bort når den blir turet så prøver den å gjemme seg i gresset. Det går dårlig når slåmaskina kommer i stor fart. Over hele Europa er derfor åkerriksa i stor tilbakegang. Åkerriksa er kritisk truet i Norge. Mer informasjon finnes på akerrikse.no.

Sjøfugl

Generelt er det svært mange av sjøfuglartene som sliter med å opprettholde bestanden. Derfor er de truet av utryddelse. Det er mange ulike grunner til dette, og en av dem er den menneskeinnførte arten mink. Minken er en dyktig jeger, som fanger sjøfugler og egg i stor skala. Den kan rasere en koloni i løpet av noen timer. Derfor belønner Karmøy kommune alle som fanger mink med 200 kroner. Les mer om skuddpremie her.  Mer informasjon om sjøfugler og årlige rapporter finner du på nettsiden til Karmøy Ringmerkingsgruppe.

Foto: Arnt Kvinnesland

Purpurmarihånd

Karmøy har 6 av Norges 30 steder* hvor purpurmarihånd lever. Kommunen har derfor et stort ansvar for å bevare denne flotte orkideen. Noen av stedene den vokser er kommunale, og det er satt i gang tiltak for bevaring. Purpurmarihånd er fredet i Norge, så det er ikke lov å skade den. Purpurmarihånd er sterkt truet. Mer informasjon er tilgjengelig på artsdatabankens rødliste.

(*Det verserer flere ulike tall for antall forekomster. Dette henger trolig sammen med ulike oppfatninger om hvordan strandmarihånd gjenkjennes.)

Myrflangre

Myrflangre er en av Norges sjeldneste orkideer. Den vokser nå kun 20 steder i landet. Ett av disse stedene er på Karmøy. I samarbeid med en bonde jobber kommunen for å tilpasse beitetrykket slik at arten skal overleve. Norsk Botanisk forening har en video av tiltak som er gjort i Buskerud. Artsdatabankens har laget et faktaark om myrflangre. På rødlista er myrflangre sterkt truet.

Sjøørretprosjektet

Mange som har levd på Karmøy en stund vet og husker at det var mye ørret som gikk fra sjøen og opp i bekkene for å gyte om høsten. (sjøørret). Nå er det betydelig mindre slik fisk, og bestandene er på vei ned. Noen av årsakene til dette kan være forurensning fra kloakk og landbruk, graving, muring av kanter langs bekkene, utretting av bekker med mer. For å forbedre forholdene for fisk er det opprettet et Sjøørretprosjektet. Vest-Karmøy grunneierlag, Aust-Karmøy Grunneigarlag, Karmøy Jeger, Fisker og Naturvernforening, Haugaland Vannområde og Karmøy kommune er med i prosjektet. En rapport fra 2019 forteller om hva som best kan gjøres for å forbedre forholdene for sjøørret i 9 av Karmøy største og beste sjøørretvassdrag.

Elvemusling

Visste du at den første arten som ble fredet i Norge. Det var fordi dronningen i Danmark ville ha perlene den kan produsere for seg selv. Befolkningen i Norge fikk derfor ikke plukke dem. På starten av 1700-tallet hadde dronningen egne fiskere i Norge for å fange disse.

Man trenger ca 10 000 muslinger for å finne en perle, så det er svært krevende arbeid. Elvemuslingen, som før het Elveperlemusling, er fortsatt fredet.

Trolig har det at millioner av muslinger ble drept i norske vassdrag påvirket vannkvaliteten i Skagerak. Muslingene lever av å filtrere vannet for partikler, og fungerer således som et svært godt og gratis renseanlegg.

Sur nedbør, forurensing av næringssalter (gjødsel og kloakk), og menneskeskapte barrierer sånn at fisken ikke kommer seg opp i elvene er vår tids største trussel mot elvemusling. Verdens eldste musling ble 284 år gammel.

Norge har ca 40% av den Europeiske bestanden av elvemusling, og dermed et stort ansvar for å bevare den. På hele Haugalandet er det dessverre kun en kjent forekomst av elvemuslig hvor vannet er rent nok til at den klarer å formere seg. Denne bekken er i Karmøy, og kommunen arbeider for å forbedre forholdene for muslingen. Miljødirektoratet har utarbeidet en egen handlingsplan for elvemusling.

Hubro

Rundt 2 % av Norges ca. 1000 hubroer lever på Karmøy. Arten ble tidligere hardt jaktet på, men den har vært totalfredet siden 1971. Kystlyngheia og skjærgården på Karmøy er områder hvor hubroen har trivdes i århundrer. Nåtidens hubroer trues av blant annet kraftlinjer, utbygginger, forstyrrelser, kollisjoner med biler, gjengroing, miljøgifter med mer. Karmøy kommune arbeider for å bevare hubroen. Samarbeid med bønder for å skjøtte og brenne lyngheia er et tiltak. Samarbeid med Haugaland Kraft for å hindre at hubroen dør av strøm i kroppen er et annet viktig tiltak. Det jobbes også aktivt i arealforvaltningen for å ta vare på arten. Frivillige er også med på bevaring gjennom registreringer, rydding av hekkehyller, informasjon og mer. Her kan du lese mer info og hubro, inkludert handlingsplanen for hubro.

Foto: Arnt Kvinnesland

Havørn

Havørna er en av fire norske fuglearter som står på den internasjonale “rødlista” over globalt truede fuglearter (oppført som sårbar), og med sin betydelige bestand har Norge et særskilt stort forvaltningsansvar for arten. Etter at bestanden var kraftig redusert etter lange tiders misforstått etterstrebelse, så man klare tegn på at den begynte å ta seg opp igjen etter at havørna ble totalfredet i 1968. Fredningen av havørna er en av de største naturvernsuksesser gjennom tidene i Norge. I dag har Norge den desidert største hekkebestanden i Vest-Europa, med over 2000 hekkende par. Arten har re-kolonisert gamle hekkeområder og viser klare ekspansjonstendenser sørover. Parallelt har folks holdninger til ørna endret seg vesentlig. I Karmøy har vi mellom 5 og 10 territorielle par. Disse vil noen år hekke, og andre år ha hvileår, eller mislykkes i hekkingen. Forstyrrelser av mennesker er en viktig trussel mot havørnhekking.