Fremmede arter

Spredning av invaderende/fremmede arter fører til mye av utrydningen av dyre og plantearter. FN mener dette er den 5. største trusselen mot naturmangfold. Trusler fra fremmede arter kan innebære direkte konkurranse om de samme ressursene, overføring av patogener (sykdomsfremkallende organismer) og påvirkninger på habitatet. For Karmøy er spesielt disse artene aktuelle som trusler mot naturen. 

Boersvineblom

Boersvineblom er en fremmedart som er registrer bare ca. 20 steder i Norge. Husøy er ett av disse områdene. Kommunen mottar midler fra statsforvalteren til å bekjempe denne arten. Den har ifølge fremmedartslista svært høy risiko for å gjøre en skade på naturmangfoldet i Norge

Parkslirekne

Hagerømlinger

Vi har lange tradisjoner for å importere prydplanter til hager og parker. I de fleste tilfeller er plantene til ubetinget glede, men når de finner veien over hagegjerdet, kan de lage trøbbel. Disse plantene kaller vi hagerømlinger. 

Det er forbudt å dumpe hageavfall i veiskråninger, lekeplasser, friarealer og andre «grønne områder» i nabolaget. Hageavfall skal komposteres på egen eiendom, eller leveres til Borgaredalen miljøpark.  

Mange importerte hageplanter har egenskaper som gjør at de konkurrerer ut andre planter, de er hardføre og de formerer seg raskt. Dette er gode egenskaper i et blomsterbed, men i vill natur fortrenger de stedegne artene og skaper monokulturer fremfor biologisk mangfold. 

Forskrift om fremmede organismer gjør det lettere å forhindre at fremmede skadelige arter kommer inn i landet, og at de sprer seg ut i naturen og truer naturmangfoldet. Det er forbudt å importere, selge og plante en del hageplanter. Som hovedregel må man ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å sette ut fremmede arter i naturen, i parker og i dyrkede områder. 

Faktaboks hentet fra Statsforvalteren i Rogaland

Her er noe mer informasjon om hagerømlinger:  

Hagerømlingen rynkerose

Stillehavsøsters

Frem til år 2006 var stillehavsøsters kun påvist ved Tysnes og Kragerø, hvor den var tilknyttet oppdrett. Nå er den funnet langs kysten fra Svenskegrensen og til Nord-Møre. Stillehavsøsters har høy risiko for skade på naturmangfoldet ifølge fremmedartslista. Stillehavsøsters er en såkalt ingeniørart som kan forekomme i høye tettheter (mer enn 1000 individer pr. kvadratmeter) og danne revformasjoner som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Arten omdanner bløtbunn til hardbunn når tettheten blir stor. Denne overgangen har konsekvenser for bløtbunnsfauna, og vil blant annet påvirke næringstilgang for vadefugler som finner byttedyr i og på bløtbunn. I enkelte områder vil arten konkurrere sterkt med blåskjell og i noen grad med flatøsters, urskjell og strandsnegl.

Stillehavsøsters har barberbladskarpe kanter. Den utgjør derfor en stor fare for kuttskader ved bading. Hvis det blir nok stillehavsøsters vil badestrendene bli helt utilgjengelig. Bruk av badesko vil redusere denne faren.

Mink

Mink er et mårdyr som er innført til Norge av mennesker. Den er en dyktig jeger, som fanger sjøfugler og egg i stor skala. Den kan rasere en fuglekoloni i løpet av noen timer. Derfor belønner Karmøy kommune alle som fanger mink med 200 kroner. Les mer om skuddpremie her.  Mink har svært høy risiko for skade på naturen ifølge fremmedartslista. Statens Naturoppsyn (SNO) arbeider i 2022 med å fjerne mink helt fra øyene Røver i Haugesund og Feøy i Karmøy. Dette gjøres med aktiv jakt med hund, og med feller. Miljødirektoratet har utarbeidet en egen handlingsplan mot mink.

Foto: Arnt Kvinnesland

Sitkagran

Sitkagran er en nord-amerikansk tresort som er plantet mye i Karmøy de siste 100 årene. Spesielt etterkrigstiden var en periode hvor man pantet for å få brensel, le for vinden, og kanskje også penger på hogst. Man ser også at sitkagrana sprer seg ut fra områdene hvor den er plantet. Mange av trærne vil ikke lønne seg å hugge fordi plantingene er små eller utilgjengelige, og trærne blir stående. Den har svært høy risiko på fremmedartslista. Men den er ikke forbudt å plante. Det må søkes til Statsforvalteren om å få lov til å plante. Det er heller ikke forbudt å la den komme opp i hogstfelt. Det kan gjøres uten at det søkes om.

Kommunen ønsker i utvalgte naturområder og friluftsområder å fjerne noe sitkagran. Kommunen har i flere år mottatt støtte fra statsforvalter til dette arbeidet. Arbeidet gjøres ofte i samarbeid med grunneiere, kommunens egne avdelinger, eller entreprenører.

For å få en skogfaglig uttale om sitkagran ta kontakt med landbruksavdelingen

Havnespy

Havnespy er en sjøpung som kan føre til store materielle og økologiske skader. Den er observert på Nord-Karmøy og i Haugesund. Det er laget aktsomhetsregler hvor hvordan fiskere skal hindre spredning av arten. Den kalles også japansk sjøpung, og er på fremmedartslista vurdert til å ha svært høy risiko for skade. Mer informasjon finnes på Haugesund kommune og statsforvalteren i Rogalands nettsider. Les også Vitenskapskomiteen for mat og miljø sin rapport om strakstiltak.

Brunskogsnegl

Brunskogsnegl er en svært høy risiko for skade på naturen. Den kalles også brunsnegl, iberiasnegl og mordersnegl. På NIBIO sin nettside finner du råd for bekjempelse av snegler.

Vasspest

Vasspest er en vannplante som kan føre til gjengroing av store vann. Den er kategorisert med svært høy risiko for skade på naturen. I Karmøy har vi registret vasspest i Hilleslandsvatnet og Fiskåvatnet. Arten kommer trolig fra akvarium som er tømt ut i naturen. Vasspest er nå forbudt å ha i akvarium i Norge. Arten kan spres ved at små biter havner i nytt vann. Selv små biter på 1 millimeter under skosålen kan være nok. Det er derfor viktig å ikke flytte gjenstander som sko, kanoer, fiskeutstyr og alt annet fra vatn med vasspest til andre vann. Dette er også et generelt råd: Ikke flytt utstyr mellom ulike vann. Det kan spre ulike arter og sykdommer, og er noe som fiskere og ferskvannskonsulenter har rutiner på å forhindre. Miljødirektoratet har langet en handlingsplan mot vasspest.