Ord og uttrykk i skogbruket

Sist oppdatert 13. desember 2018 11:35

 

Uttrykk Forklaring
Aptering Økonomisk optimal oppdeling av en trestamme ut fra gjeldende prislister, dimensjonskrav og toleransekrav. Riktig aptering gjør at en får mer betalt for hver trestamme.
Avvirkning Betegnelse på hogst av trær eller skogbestand. Det foregår med motorsag eller med hogstmaskin.
Balansekvantum. Det maksimale kvantum eller volum av tømmer som kan hogges årlig eller periodevis i en bestemt skog eiendom uten at en blir nødt til å redusere kvantumet i framtida. Det forutsettes at det kommer ny skog etter hogst, enten ved planting eller ved naturlig foryngelse.

 

Bark Det beskyttende laget som er utenpå trærne. Barken består av døde korkceller som årlig dannes av det levende vekstlaget, kambiet eller basten som ligger mellom barken og veden.
Barkprosent Den prosentdel av en tømmerstokk eller en trestamme som består av bark. Det er vanlig at barken utgjør mellom 10 og 20 % av en trestammes volum.

 

Bartre En gruppe treslag som kalles nakenfrøete. Frøene dannes i kongler og når de er modne ligger de åpent under kongleskjellene. Konglene er da som regel tørre. Einer er et unntak her. Bladene er gjerne nåleformete. Med unntak av lerk som feller nålene om høsten, er bartrærne i Norge vintergrønne. De vanligste bartreartene i Norge er gran, furu. Noe mindre utbredelse har sitkagran, lerk, barlind og einer. I hager og parker finnes mange flere bartrær.

 

Bestand Et begrenset areal av en skogeiendom som over hele arealet er noenlunde ensartet med hensyn til treslag eller treslagsblanding, alderssammensetning og vekstmulighet på stedet dvs. bonitet.
Biologisk mangfold FN definerer dette på 3 nivåer;1 Mangfold av arter. 2 Den genetiske variasjonen innenfor artene. 3 Mangfoldet av økosystem.

 

Biomasse. Den massen eller det organiske stoffet som planter og dyr består av. Biomassen av et tre er røtter, stamme, greiner, bladverk og bark. Biomassen på et gitt areal er summen av organisk materiale i alle planter og trær som befinner seg der.

 

Blomst Den del av en plante eller et tre som produserer frø, hunnblomst ellers produserer blomsterstøv, dvs en hannblomst. Både bartrær og lauvtrær har hann og hunnblomster.
Blader Den delen av en plante som har klorofyll og er grønn og som derfor kan ta opp energi fra sola, ta opp CO2 karbondioksid og frigjøre O2 oksygen. Bladene er viktige for å regulere fordamping av vann fra planten. Bladene kan være svært forskjellig utformet og kan leve i et eller flere år. Bladene på bartrær er nåleformete og lever oftest i flere år, mens på lauvtrær er bladene tynne og flate og lever som regel bare et år.
Bonitet. Bonitet er et uttrykk for voksestedets kvalitet i med hensyn til å produsere trær. Boniteten er summen av temperatur, vanntilgang, lys, jordsmonn og næringstilgang som alle påvirker treveksten.
Bonitering Dette er måling og klassifisering av boniteten dvs. markas produksjonsevne. På god bonitet vil trærne gjennomsnittlig bli høyere i løpet av 40 år enn på dårlig bonitet. Vi bruker det såkalte H40 systemet i Norge. En bonitet F11 betyr at Furu ved 40 års alder vil gjennomsnittlig være 11 meter høy. Dette er en nokså dårlig bonitet. En bonitet G20 betyr at Gran ved 40 års alder vil være 20 meter høy. Når vi måler bonitet finner vi alder og høyde på et eller flere trær. Med disse to verdiene kan vi gå inn i en ferdig laget tabell som viser hvilken bonitet treet og derved voksestedet har.
Brysthøydediameter DBH eller D1,3 . Diameteren på et tre målt 1,3 meter over gjennomsnittlig bakkenivå. Brukes i all praktisk skogmåling for å unngå at den sterke diameterøkningen nær rota påvirker resultatet og derved seinere volumberegning.
Bærekraftig, bærekraftig forvaltning Det er forvaltning eller bruk av en naturressurs slik at den ikke blir ødelagt for framtida og at en kan fortsette å utnytte ressursen i all framtid. Se også balansekvantum.
Cellulose Er en av de to viktige komponentene i ved. Ved eller trevirke består blant annet av omtrent 50 % cellulose og ca 20 % lignin. Cellulose er et organisk materiale og kalles også et hydrokarbon fordi det består av karbonatomer og hydrogenatomer og oksygenatomer. (C6H10O5)n, Det er også kalt kostfiber, er et polysakkarid. Cellulosemolekylet er en lang ugrenet kjede av β-glukoseenheter. Kjedelengden kan være fra noen hundre til flere titalls tusen enheter. Cellulose kan brytes ned til sukker og enklere stoffer og er et viktig råstoff i treindustrien. Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen på jorden. Ca 33 % av alt platemateriale er cellulose. Innholdet av cellulose i bomull er

90 % og i trevirke ca 50 %.

CO2 Er en livsviktig gass som inngår i plantenes og dyrenes produksjon og ånding. Et molekyl av karbondioksid består av et karbonatom og to oksygenatomer bundet sammen. Boblene i mineralvann og øl består av CO2 gass.
Dekar Vanlig brukt måleenhet for areal i skog og jordbruk i Norge.

1 dekar = 1000 m2. 1 dekar = 1 mål. Areal i skog og jord er alltid basert på horisontal måling og ikke målt langs bakken.

Dekningsbidrag Når en vare produseres for salg får man en viss pris per enhet. Dette er bruttoprisen. Trekker man fra de utgiftene pr stk som går med til å produsere varen, slik som antall timer lønnet arbeid, forbruk av energi pr stk, innkjøp av råvarer pr stk, transportkostnad pr stk etc, så får man varens dekningsbidrag i kroner. Dekningsbidraget går med til å forrente kapitalen, til avskrivning av produksjonsanlegg, forsikringer og andre kostnader som er uavhengig av antall produserte enheter.
Fauna er naturens dyreliv, insekter, fisk, fugler pattedyr og andre organismer som ikke er planter.
Flora er naturens land- og sjølevende planter.
Flyfoto Et fotografi tatt fra et fly og loddrett ned på bakken. Bare punktet loddrett under kameraet er avbildet rett ovenfra, alle andre detaljer er avbildet mer eller mindre fra siden. Flyfoto er veldig mye brukt i forbindelse med kartkonstruksjon.
FMB måling En metode for å måle volum av tømmer i et tømmerlass. FMB betyr Fast Masse Bedømmelse. På et lass måles bredden, høyden og lengden og man finner volumet av tømmer + volumet av luft mellom tømmerstokkene. Hvis det er et regulært lass uten krokete stokker som er omtrent like lange vil det være ca 66% tømmer og 34% luft i lasset.

Ut fra en visuell bedømmelse av hvert lass kan det bli fradrag, mindre andel tømmer, hvis tømmeret er krokete, det er mange korte stammer, mye snø i lasset etc. Bedømmelsen kan også gå i den andre retningen slik at det bedømmes til å være mer en 66% tømmer, dvs mer enn 66 % fast masse i lasset.

Foryngelse Betegnelse på det som kommer igjen av ung skog etter hogst. Foryngelsen kan være naturlig, basert på frø fra trærne omkring eller det kan være planting. Det finnes visse normer for hvor tett foryngelsen bør være. Denne tettheten måles i antall planter per dekar skog.
Foryngelseshogst Hogst i skog som i tillegg til å gi tømmer, tar sikte på å få opp ny skog, naturlig eller planting.
Fotosyntesen Når plantene produserer vil de bygge opp organisk materiale, de vil vokse. En forenklet kjemisk formel for organisk materiale er C6H12O6 Dette er også kalt glukose og en form for sukker. Energien E til dette kommer fra sola. Den grønne fargen i plantene skyldes et stoff som kalles klorofyll. Klorofyll gjør plantene i stand til å utnytte sollysets energi for å bygge opp plantemasse. Prosessen med fotosyntesen kan forenklet skrives slik:Vann + Karbondioksid + solenergi Organisk materiale + OksygenPlantene produserer også rent oksygen (surstoff) som de må kvitte seg med og det slippes rett ut i lufta. Den kjemiske formelen for oksygen er O2

Fotosyntesen ovenfor kan skrives uten lange ord når vi kjenner forkortelsene eller de kjemiske formlene på stoffene som er involvert.H2O + CO2 + E C6H12O6 + O2 Fotosyntesen er kalt verdens viktigste kjemiske prosess.

 

Furu, (Pinus sylvestris) En bartreslekt med mange arter og enda flere lokale navn. I Norgeer Pinus sylvestris den eneste naturlige furua. Bare furuartene har parvise blader/nåler.
Gjennomsnittslikning En beregningsmåte for skatt i skogbruket. Skattegrunnlaget beregnes ut fra gjennomsnittet av skoginntekten for de 5 siste årene. Det er viktig å kjenne til detaljer i skattesystemet for skogbruke i forbindelse med eiendomsoverdragelse.
Gjenvekst De små trær som enten har kommet opp naturlig eller ved planting etter at gammelskogen er høstet. Gjenveksten vil bli den nye skogen.
Gran, (Picea abies) Er et bartre i furufamilien. I engelsktalende land er denne grana kalt Norway Spruce. Det finnes mange arter av gran, picea abies er naturlig hjemmehørende i Norge og har størst utbredelse.

Sitkagran, Picea sitchensis, har i svært lang tid vært bruk i skogreising i kystfylkene

Grunnflatesum Et uttrykk for tetthet i skogen som brukes ved skogmåling. Uttrykkes som antall m2/hektar skog. En kan tenke seg at alle trær på et hektar skog ble skåret av 1,3 meter over bakken og at en finner tverrsnittarealet av alle stubbene. Summen at alle tverrsnittsarealene uttrykt i hele m2 vil være grunnflatesummen per hektar. Det finnes enklere og billigere måter å beregne grunnflatesummen på. Kjenner vi grunnflatesummen og også trehøyden i et bestand kan vi finne ut hvor mange m3 tømmer det står per hektar.
Grunneier Den person eller det firma som har et offisielt dokument, et tinglyst skjøte som bevis på eiendomsretten.
Grenser Delelinje mellom eiendommer eller mellom skogbestand. En eiendomsgrense har stor juridisk betydning mens bestandsgrenser ikke har juridisk betydning.
Grøfting Det å lage renner i terrenget i den hensikt å lede bort overflødig vann som gjør at skogstrærne vokser dårlig. Det er ikke tillatt å grøfte myr.
Harpiks Når et tre blir såret av en eller annen grunn, kommer det væske fra bastlaget ut og det herder i luften. Etter herdingen blir væsken seig og hard og kalles harpiks ellerkvae. Ikke alle trær skiller ut harpiks på denne måten, men gran og furu gjør det.
Hogstklasse En inndelig av skogen i 5 aldersklasser. Etter en snauhogst kalles det hogstklasse 1. Når gjenveksten er etablert, med planting eller naturlig foryngelse er det hogstklasse 2. Hogstklasse 3 har dimensjoner som gjør at tynning kan gi virke for salg. Hogstklasse 4 er omtrent ferdig utvokst skog med mye verdifullt tømmer. Hogstklasse 5 er fullt hogstmoden skog og tilveksten avtar. På dårlig bonitet vokser skogen seinere og trærne er eldre i hogstklasse 5 her enn på god bonitet.
Hogstmaskin En stor maskin på 6 eller 8 hjul med et såkalt hogstaggregat. Med dette hogstaggreggatet kan føreren felle, kviste, apterer (kappe) og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. En hogstmaskin koster i dag (2009) ca 4,5 mill kroner. Ca 95 % av tømmeret som hogges i Norge er tatt med hogstmaskin.
Humus Den delen av jordsmonnet, det øvre laget som består av mer eller mindre råtnende og nedbrutte plantedeler. All råtning forårsakes av sopp, men annen nedbryting gjøres også av insekter og leddyr og mark.
Høyde I skogsammenheng er dette den vertikale avstanden mellom toppen og det sted hvor en ville kappe av treet med en motorsag hvis det skulle felles.
Impediment Arealer i skogen som av en eller annen grunn er helt uproduktive.
Jordsmonn Den humus og løsmasser, grus og stein som utgjør plantenes voksested.
Kambium Mellom barken og veden ligger et bastlag. Her ligger et delingsvev, kambium.  Cellene som deles av innover mot veden blir til ny ved og treet øker i diameter. Cellene som deles av utover blir til bark og døde korkceller. Fordi diameteren øker vil barken ofte sprekke opp og skalle av.
Kart En tegning i en gitt målestokk som viser detaljer i et terreng, sett rett ovenfra og plassert riktig i forhold til hverandre. Detaljene kan være eiendomsgrenser, bestandsgrenser, topografi, dvs terrengforhold, vassdrag, veier, bebyggelse osv. Fordi kartet er sett rett ovenfra kan det brukes til arealberegning.
Kjerneved Den innerste delen av veden i en trestamme er død ved, den kalles kjerneved. På mange treslag som på furu, har den mørkere farge. Fargen er treets egen impregnering av den døde veden så den ikke skal råtne. Gran har ikke naturlig impregnert kjerneved og er derfor mer utsatt for råte enn furu.
Kjuke Navn på fruktlegemet av en rekke råtesopper som angriper død ved. Fruktlegemet er seigt, halvmåneformet og ikke spiselig. Kjuker er et tegn på at veden innenfor er angrepet av råte.Krone. Den delen av trærne som har greiner med levende grønne blader eller nåler.
Kubikkmeter Mål for volum. En terning på 1x1x1 meter har volumet 1 kubikkmeter = 1 m3. 1 m3 = 1000 liter = 1000 kubikkdesimeter (dm3) Tømmervolum måles i kubikkmeter og liter.
Kvist 1) Friske og døde greiner på et tre. 2) Den mørke harde veden som på oppskåret virke viser festet av greinene. Kvist kan ofte være en kvalitetsfeil på tømmer ogtrelast.
Lastetraktor – lassbærer En spesialtraktor for transport av ferdig oppkappet tømmer fra skogen og fram til vei hvor lastebil kan sørge for transporten videre. Som regel brukes en lastetraktor når skogen avvirkes med hogstmaskin.
Lav En livsform som er en symbiose, (samliv) mellom alge og sopp. De to har gjensidig nytte av hverandre. Det finnes mange arter av lav og de kan vokse på steiner, på bakken eller oppe i trær. Algekomponenten kan utnytte sollyset som energikilde, den er svakt grønn. Soppkomponenten kan utnytte energien i dødt organisk materiale og energien som algen produserer. Lav er meget nøysomme arter.
Levende skog Standard for et bærekraftig norsk skogbruk har 25 kravpunkter som til sammen dekker områder og tiltak som har miljøpåvirkning eller er av betydning ved utøvelse av skogbruk. Levende Skog-standard kan brukes i miljøsertifisering av skogbruk uavhengig av sertifiseringssystem. Kravpunktene er forpliktelser skogeiere må følge ved forvaltning av sin skogeiendom, enten den er direkte sertifisert eller med i en gruppesertifisering.
Lignin Dette er treets eget kitt eller limstoff, som holder trefibrene sammen. Lignin utgjør ca. 20 % av vedmassen. Ligninet gjør at veden tåler strekkspenninger, f.eks. når du klatrer i et tre eller når det blåser.
Logistikk Kalles også materialadministrasjon. En vare skal produseres og leveres til en kunde på den mest effektive og lønnsomme måten for begge parter. Samtidig skal kommunikasjon, informasjon, betaling og administrasjon også være effektivt for begge  parter. For å oppnå dette må logistikksystemet være godt utviklet og følge opp endringer som stadig skjer.
Massevirke Den delen av en trestamme som skal brukes til å lage tremasse som igjen kan brukes for å lage papir. Tømmeret slipes opp og kalles derfor også sliptømmer eller bare slip.
Midtmålt tømmer Når en måler lengden av en tømmerstokk og diameteren på midten, kan stokken volumberegnes som om den er en sylinder. Det er gjerne massevirke som blir midtmålt om det ikke benyttes FMB måling s.d.
Mykorrhiza eller sopprot Er en symbiose mellom en soppart og røttene til en planteart. Dette er svært vanlig i naturlige plantesamfunn og ikke minst hos skogstrær. Ordet mykorrhiza kommer av gresk mykes = ”sopp” og rhize = ”rot”, og betyr altså ”sopprot”.
Mål Se dekar.
Måleenheter Lengde

1 meter = 10 dm = 100 cm

1 km = 1000 m

Areal

1 x 1 meter = 1m2

100 m2 = 1 ar (brukes lite i Norge)

Volum

1000 m2 = 1 dekar = 1 mål

1 hektar = 10 dekar = 10 000 m2

1 km2 = 100 hektar = 1000 dekar

1 dm3 = 1 liter

1m3 eller 1 fm3 fastkubikkmeter = 1000 dm3 = 1000 liter

1 favn ved = 2 x 2 x 0,6 m = 2,4 m3 løst mål, stablet ved

1 favn ved fast mål = 2 x 2 x 0,6 x 0,66 = 1,6m3 fast mål stablet ved uten luft

Nåtidsverdi Er den beregnete verdien i dag av en inntekt på eksempelvis 5000 kroner og som kommer f.eks om 10 år. Beregning av nåtidsverdien vil vise hvor stort beløp som settes i banken i dag og som med en viss rente og rentes rente vil være 5000 kroner om 10 år. Nåtidsverdien er nyttig for å kunne sammenlikne forskjellige investeringer som gir kostnader og inntekter til forskjellig tid. Nåtidsverdien kan beregnes ved hjelp av standard tabeller, diskonteringstabeller.
Oksygen En gass hvor molekylet består av to oksygenatomer. Oksygen ble tidligere kalt surstoff. Kjemisk skrives dette som O2. Oksygen frigjøres fra plantene i fotosyntesen og utnyttes av dyr og mennesker i ånding og forbrenning. Ved som brenner bruker oksygen for å utvikle varmen. Uten oksygen stopper forbrenningen. Oksygen ble tidligere kalt for

surstoff. Oksygen er like viktig for livet på jorda som karbondioksid CO2.

Organisk materiale Alt stoff som planter og dyr er bygget av. Organisk materiale inneholder energi som kan frigjøres når det forbrennes eller brukes som mat eller bare råtner. Ikke-organisk materiale er f.eks glass, stein, vann, metaller, plast osv.
Ortofoto Et flyfoto som er bearbeidet slik at alle detaljer er avbildet som om de er sett rett ovenfra. Et ortofoto vil stemme helt om det legges oppå et kart i samme målestokk i motsetning til et flyfoto.
Pluggplante En skogplante, som i planteskolen er sådd som frø i et brett med 95 (M95)eller 60(M60) plugger eller hull fylt med torv. M60 plantene produseres alltid som 2 åringer og benyttes til supplering og på skogsmark der det er forventet stor oppblomstring av konkurrerende vegetasjon. M 95 kan produseres som en 1 årig salgsplante eller som en 2 årig salgsplante. Den 1 årige salgsplanten må ikke benyttes på frostkjente områder. Granplanter kan vokse i brettet til de er 2 år gamle. Furu kan vokse i 1 år. På grunn av det trange rommet som røttene utvikler seg i får de form av en ca 10 cm lang myk rotplugg, derav navnet. Pluggplanter er forholdsvis små og lette og er raske å plante ut.
Planteskole Et gartneri som produserer planter, i dette tilfellet skogplanter som selges til skogeiere slik at de kan bruke plantene til sørge for at ny skog kommer opp etter en hogst.
Rente Leiepris for kapital. Når man låner penger må man i tillegg til å betale lånet tilbake, også betale en pris per år, rente for å kunne disponere pengene. Renten eller rentesatsen uttrykkes gjerne som en viss årlig prosent av den totale pengesummen. Rentesatsen kan variere over tid og vil også avhenge av hva pengene skal brukes til. Renten er en viktig del av kostnadene ved å disponere kapital, penger og derved en viktig del av kostnadene ved investeringer i for eksempel maskiner og bygninger.
Sertifisering Det er nødvendig for skogbruket å kunne dokumentere og kvalitetssikre sin virksomhet gjennom sertifiseringssystemer. Sertifisering er frivillig for skogbruker, men flere og flere tømmeroppkjøpere krever nå sertifisering for å kjøpe tømmer fra skogeier. På verdensbasis er det to forskjellige systemer for sertifisering av skog, PEFC og FSC.
Sevje Kvae eller plantesaft som beveger i bastlaget, mellom barken og veden. Om våren og sommeren løsner barken veldig lett fra tømmerstokken på grunn av sevjen.
Sliptømmer Tømmer som brukes slipes/males opp og brukes til papir og tremasse. Det samme som massevirke.
Skogbruksplan En oversikt over skogressursene på en skogeiendom og en plan for hvordan ressursene kan utnyttes økonomisk. Ressursoversikten gir blant annet skogens areal i dekar, areal av de enkelte skogbestand, MIS registreringer, hogstklasse, bonitet, tilvekst og stående volum per dekar.
Skogbruksleder En ansatt i en skogeierforening som har ansvar for å inngå kontrakter med skogeierne om avvirkning, planting og andre tiltak i skogen.
Skogfond Et fond eller konto som tilhører skogeiendommen. Pengene kommer fra omsetningen av tømmer. Mellom 4 % og 40 % av tømmerets bruttoverdi, kan skogeier velge å sette av på skogfondskonto. Pengene skal brukes til investeringer i skogen etter visse regler. For å stimulere til investeringer gis det ikke renteutbytte for pengene i skogfondet.
Skogtaksering Det å skaffe seg informasjon om skogressursene i på en eiendom. Taksering betyr i dette tilfelle en slags vareopptelling av skogressursene og er ikke verditaksering i kroner.
Skurtømmer Tømmer som brukes som råstoff for sagbruksindustrien, det skjæres opp til trelast. I noen tilfeller brukes betegnelsen ”tømmer og slip” og da betyr tømmer her skurtømmer og slip betyr sliptømmer/ massevirke.
Sortiment Felles betegnelse på de mange kvaliteter som tømmer kan inndeles i. Eksempler på forskjellige sortimenter er treslag, skurtømmer, sliptømmer/massevirke, energivirke, emballasjevirke osv.
Snauhogst Nåraltnyttbartvirkepåetskogområdeelleretbestandbliravvirket,kalles det snauhogst. Snauhogst etterfulgt av planting eller annen aktiv innsats for å sikre foryngelsen, gir i de fleste tilfeller høgere produksjon av trevirke gjennom et livsløp enn om man bare tynner i skogen og plukker ut hogstmodne trær. Også ved snauhogst blir det satt igjen en del trær, av små eller store dimensjoner, i overenstemmelse med standarden for Levende skog.
Sopp Sopp er en stor gruppe organismer som lever av levende eller dødt organisk materiale. Det finnes mange arter av sopp. Det er sopp som er årsaken til råte og nedbryting av organisk materiale og de har derfor stor økologisk betydning.
Symbiose To arter som gjensidig har nytte av hverandre lever i symbiose. Trær lever ofte i symbiose med soppartene. Trærne får da økt sin kapasitet til å ta opp næring fra jorda, og soppene får energi fra treet.
Taubane Utstyr som brukes til å vinsje fram tømmer, særlig i bratt og vanskelig terreng. Det finnes svært mange forskjellige taubanetyper. Ofte brukes også betegnelsen kabelkran.
Tennar Når et bartre blir utsatt for nedbøying slik at stammen ikke lenger vokser loddrett, vil treet forsøke å rette seg opp ved å vokse i en bue. Det utvikler ved som tåler det ekstra trykket som blir i veden på utsiden av buen. Denne spesielle trykkfaste veden kalles tennar. Cellene er vært korte og veden hard og sprø. Tennar er uegnet i skurlast. Lauvtrærne vil under samme påkjenninger utvikle ved på innsiden av buen og som tåler stort strekk. Denne veden kalles reaksjonsved eller strekkved og er også uegnet som skurlast.
Terrengtransport Den delen av tømmertransporten som foregår utenfor vei, i terrenget. Det kan skje med kabelkran/taubane eller med traktor. Snøskuter og hest brukes også noe til terrengtransport.
Tetthet Uttrykk for hvor mye skog det står på et gitt areal. Det kan uttrykkes på mange måter, men vanlig er antall m3 /dekar, antall stammer eller trær pr dekar, gjennomsnittlig avstand mellom trærne (brukes ved planting) eller som grunnflatesum per hektar m2/ha.
Tilvekst Økningen i volum på et tre eller bestand, volumtilvekst. Det brukes også begrepet om høydetilvekst og diametertilvekst. Tilveksten regnes oftest pr år.
Toppskudd Den øverste toppen av et tre som vokser i løpet av en vekstsesong, dvs. sommer. Toppskuddet er lett å se på bartrær.
Toppmålt tømmer Tømmer som brukes på sagbruk, skurtømmer blir ofte målt ved å finne stokklengden i desimeter og diameteren toppenden av stokken. Derfor kalles det toppmålt tømmer. Lengde og toppmål brukes til å finne volumet.
Tynning Reduksjon av antall trestammer i et skogbestand. Tynningen gir som regel skogsvirke som har så store dimensjoner at de er salgbare.
Tømmermåling De metodene som brukes til å finne det salgbare volumet av et parti tømmer. Tømmermålingen utføres som regel av en nøytral part som ikke har interesser i selve handelen mellom kjøper og selger.
Tømmerpris Den prisen per kubikkmeter som kjøper betaler for tømmer. To typer tømmerpris. 1 Dimensjonsavhengig pris, dvs. pris pr m3 avhengig av lengde og diameter (sagtømmer, spesialkvaliteter mv.) 2 Flat pris dvs. m3 pris lik uavhengig av lengde og diameter slik som for eksempel massevirke. Tømmerprisen kommer fram som resultat av forhandlinger mellom kjøper og selgers organisasjoner.
Tørrstoff Den delen av trevirket som ikke er vann.
Ungskogpleie Fjerning av uønsket vekst av småtrær som ikke vil kunne bli salgbare stammer eller som vil hemme produksjonen av salgbart tømmer.
Vegetasjon Alle typer planter, trær, lav og moser. Virke. Kortform for trevirke eller tremateriale.
Velteplass Sted hvor tømmer lagres når det er kjørt fram fra skogen, slik at det kan hentes med bil.
Vrak Tømmer som har en eller annen feil slik at det ikke fyller noen av kvalitetskravene til salgbart virke.
Vekstfaktorer De faktorene som påvirker plantenes vekst; vann, temperatur, luft, lys, jordsmonn og næringstilgang.
Yteved Den delen av en trestamme som består av levende celler. På et furutre er yteveden helt lys mens kjerneveden er død og innsatt med naturlig tjære. Alle trær har yteved og kjerneved når de når en viss alder, men det er ikke alltid enkelt å se forskjell.
Økologi Læren om planter og dyrs leveområder og tilpasning til hverandre og miljøet.
Årringer Den veden i en trestamme som produseres i løpet av en sommer. Vårveden er lys og med større celler mens sommerveden er tettere og blir mørkere. Fargeforskjellen gjør at vi kan se at det blir en årring. Ved å telle årringene kan man finne treets alder.