Historien ved Avaldsnes

Sist oppdatert 13. desember 2018 11:34

 

Avaldsnes – Norges eldste kongesete

Avaldsnes er best kjent som kongsgård for Harald Hårfagre og de andre kongene vi hører om i sagalitteraturen. Men da Harald Hårfagre la hovedgården sin på Avaldsnes rundt 870 e. Kr, hadde stedet være sete for konger helt siden 200-tallet.


Det første kongesetet på Avaldsnes ca. 300 e. Kr. Illustrasjon av Arkikon basert på arkeologiske utgravninger.

Avaldsnes var kongesete i mer enn 1000 år, fra ca. 200 – 1400 e. Kr, lenger enn noe annet sted i Skandinavia. Noen av disse kongene kjenner vi fra kongesagaer, heltesagaer og gamle kvad, andre fra arkeologien.

Kongene på Avaldsnes var sjøkonger fram til omkring 900 da Harald Hårfagre kom til makten. Harald startet sin karriere som sjøkonge. I løpet av sin lange karriere ble han også landkonge, og han la dermed grunnlaget for kongedømmet Norge.

Avaldsnes var kongsgård for Harald og hans etterkommere, de norske rikskongene, i nærmere 500 år.


Harald Hårfagre og Gyda i Nordvegen Historiesenter

 

Les mer om kongene på Avaldsnes.

 

Kongesetet ved Nordvegen

I over 3000 år, fra eldre bronsealder til inn i høymiddelalderen, var Avaldsnes et maktsenter for høvdinger og konger. Disse fyrstene har gitt oss store gravhauger, høge bautasteiner og rike funn.

Det var den strategiske beliggenheten ved skipsleia Karmsundet, nordvegen, som skapte maktsenteret Avaldsnes. Her satt Avaldsnesfyrstene og kontrollerte skipstrafikken som gikk opp og ned langs norskekysten. Og herfra sendte de sine egne skip over havet.

Felles for dem alle var at de hadde nær kontakt med andre folk og andre land. Den internasjonale kontakten gav dem kulturimpulser, nye ideer, kunnskap, alliansepartnere og rikdom.


Armring av gull fra skipsgraven Storhaug.

Nordvegen – vegen mot nord

Kormt, det norrøne ordet for Karmøy, betyr karm eller vern. Den langstrakte øya verner fastlandet innenfor mot nordsjøbrenningene og danner Karmsundet.

Når folk i gamle dager kom seilende over den åpne havstrekningen fra Lista og videre langs Jærkysten, så lå Karmsundet som en beskyttet hav-veg ved innløpet til skipsleia nordover. Det var denne skipsleia som ga navnet til Norge – Nordvegen. Her startet veien mot nord.


Karmsundet – Nordvegen – vegen mot nord
Les mer om Avaldsnes historie fra steinalder til middelalder

 

Avaldsnes kongsgård fra middelalderen

Olavskirken på Avaldsnes ble reist av Håkon Håkonsson rundt 1250 da Norgesveldet var på sitt største. Den var da kongens personlige kirke og en del av et stort kongsgårdanlegg.

I 2017 ble ruinene av hovedbygningen i middelalderens kongsgård gravd fram. Bygningen endte i et stort porttårn, og fra porttårnet gikk det en overbygd gang fram til kirkekoret. Kongsgården ble påbegynt av Håkon Håkonsson samtidig som har reiste Olavskirken. Den ble fullført av Håkon V Magnusson rundt år 1300.

Avaldsnes kongsgård er den fjerde som er funnet i Norge. De andre ligger i Bergen, Oslo og Tønsberg.


Avaldsnes kongsgård rundt år 1300. Illustrasjon av Arkikon basert på arkeologiske utgravninger

Pilegrimskirke og kollegiatkirke

Håkon Håkonsson vigslet kirken til Olav den Hellige. Den ble derfor et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til Olavs grav i Nidaros. Omkring Avaldsnes er det fremdeles kulturminner, sagn og stedsnavn som vitner om pilegrimstrafikken.

Håkon V Magnusson gjorde Olavskirken til en av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. I dag er Olavskirken den eneste av disse kollegiatkirkene som fremdeles står. En kollegiatkirke var en slags kongelige «domkirke» eller et universitet der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. Ved de andre kirkene var det biskopene som hadde denne retten.


Olavskirken med bautaen «Jomfru Marias Synål» Den gjenmurte døra i nord var inngang for pilegrimer.

 

Les mer om Olavskirken og kongsgårdanlegget i middelalderen