Krigen i Ukraina

Flere millioner mennesker er på flukt fra Ukraina. Karmøy kommune skal være et trygt og godt sted for flyktningene å komme til. Det er viktig at alle som kommer melder seg til politiet for registrering.

På denne siden finner du informasjon om registering, bosetting, den frivillige innsatsen og hvordan du kan bidra for å hjelpe de som er i nød.


Alle flyktninger må registrere seg hos politiet

Ukrainere som har biometrisk pass har visumfrihet i Norge i 90 dager. De kan på egenhånd oppholde seg på turistvisum i den perioden, men må registrere seg dersom de vil ha tilgang til tjenester/oppfølging (som helse, skole og barnehage) fra myndighetene.

For at det offentlige skal ha oversikt over hvem som er her, hvilke tjenester de har behov for og hvordan de skal kunne hjelpes på best mulig måte, må alle som ønsker opphold over noe tid registrere seg hos politiet.

Grupper som er på vei til Karmøy, for eksempel med buss, skal melde fra til Politiets utlendingsenhet per e-post pu.desken@politiet.no, eller telefon 22 80 66 00 før bussen ankommer Norge. Regjeringen fraråder privat henting av flyktninger.

Enkeltpersoner som allerede er i Karmøy må møte opp fysisk ved Haugesund politistasjon for å melde fra om at de er her. Dette gjelder også de som tidligere har sendt e-post til politiet om registrering.

Politistasjonen har adresse Smedasundet 50 i Haugesund og har følgende åpningstider for registrering:
Mandag-fredag kl. 08.00-20.00.
Lørdag: kl. 08.00-18.00.

For spørsmål kan politiet kontaktes per telefon 48 99 66 40 mellom 08:00 og 22:00 hele uka (mandag til søndag).

Rettigheter som flyktning

Personer som er registrert og fått status som flyktninger (midlertidig kollektiv beskyttelse) kan ha krav på blant annet følgende:

  • Oppholds-/arbeidstillatelse. Alle ukrainere med biometrisk pass kan oppholde seg (som turister) på egenhånd i Norge i 90 dager. De må registrere seg dersom de vil ha tilgang til tjenester/oppfølging fra myndighetene. Ved å registrere seg får de kollektiv midlertidig beskyttelse i ett år. Det innebærer at de får tilgang til offentlige tjenester og arbeidstillatelse.
  • Helse. Kollektiv midlertidig beskyttelse gjør at en har krav på omtrent de samme helsetjenester som nordmenn.
  • Skole/barnehage. Alle barn har rett til barnehageplass og skolegang.
  • Introduksjonsprogram, voksensopplæring. Flyktninger mellom 18 og 55 år har rett på (og plikt til å følge) introduksjonsprogram som omfatter opplæring i norsk og samfunnsfag. De som ikke har fullført grunnskole kan ha krav på å få gjøre dette i voksen alder.
  • Støtte til livsopphold.

Hvilke offentlige instanser gjør hva?

Det er mange offentlige instanser som må trå til for at flyktningesituasjonen skal kunne håndteres og at de som kommer hit fra Ukraina skal være trygge:

  • Politiet registrerer søknader om asyl                        
  • Utlendingsdirektoratet (UDI) gir beskyttelse og sørger for innkvartering i ulike mottakssentre. Ukrainske borgere som søker beskyttelse i Norge, får midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år. Les hvordan en søker om kollektiv beskyttelse.
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) koordinerer bosetting– og integreringsarbeid
  • Kommunen gir tjenester til de som bor i mottak/akuttinnkvartering, og bosetter og integrerer flyktninger etter avtale med IMDi. Kommunale tjenester til flyktninger som er innvilget opphold omfatter blant annet helse, skole/barnehage, introduksjonsprogram/voksenopplæring og støtte til livsopphold (sosialhjelp). Det vil være ulike kommunale virksomheter som bidrar, det meste koordineres av NAV Flyktning.    

Karmøy kommune har egen helsestasjon for flyktninger, asylsøkere og innvandrere.

Karmøy legevakt tar imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skader. Ring 116 117 før du oppsøker Karmøy legevakt, Åkravegen 47, 4270 Åkrehamn

Bosetting i Karmøy kommune

Regjeringens instruks om midlertidig alternativ mottaksplass (AMOT) ble offentliggjort 16. mars 2022 og gjelder for personer som er fordrevet fra Ukraina, og som er i målgruppen for å få midlertidig kollektiv beskyttelse.

Midlertidig alternativ mottaksplass betyr at en kommune påtar seg ansvaret for å gi nødvendig økonomisk støtte, etablere gode rutiner for å ivareta og følge opp personer som bor privat i midlertidige boløsninger. Hvis både UDI og kommunen aksepterer søknaden, vil kommunen få et økonomisk tilskudd fra UDI. Private som stiller en bolig til disposisjon, eller personer fra Ukraina som bor privat, får ingen kompensasjon med mindre de har en avtale med kommunen.

Karmøy kommune har bestemt at AMOT (alternativ mottaksplassering) kan godkjennes så fremt boligen tilfredsstiller følgende vilkår:

  • Det må være en separat boenhet. Unntak kan gjøres i særskilte tilfeller
  • Miljøveiledere har vært og sett på bolig og godkjent denne
  • Boenhet kan videreføres for ordinær bosetting i kommunen når de som bor der blir søkt ut fra IMDi

Informasjon om hvem som kan få midlertidig alternativ mottaksplass og søknadsskjema finner du UDIs nettsider.

Selvbosetting

Selvbosetting kan avtales i de tilfellene hvor en flyktning har funnet en bolig på egenhånd. Det er viktig at det her er avklart med huseier/utleier at dette er en bolig som kan leies ut for en lengre periode. Har du som flyktning funnet en bolig på egenhånd så kan du kontakte Karmøy kommune på tlf: 949 82 871. Du vil da få en avtale hvor miljøveileder fra flyktningteamet drar ut og ser på boligen sammen med deg. Dersom boligen godkjennes for bosetting vil flyktningteamet sende melding til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og be om at du/dere får bosetting i Karmøy kommune.

Flyktningteamet godkjenner boliger hvor flyktninger får tilbud om bosetting. De veiledende satsene for hva som godkjennes er følgende (dekning av strømutgifter og eventuelt internett kommer utenom):

Antall soverom Sum eks strøm 
Inntil kr.7000,-  
Inntil kr.7500 
Inntil kr.8500 
Inntil kr.10 000 
5 eller flere Over kr.10 000-12 000. Det gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. 

Satsene er begrunnet med at flyktningene som bosettes skal kunne greie å betale husleie med den inntekten de mottar fra introduksjonsprogram og/eller lønnet arbeid.

Har du spørsmål angående bosetting, kan du ta kontakt med NAV på tlf: 949 82 871 mandag-fredag mellom kl.09.30-11.30.

Barnehagetilbud og Skoletilbud til flyktninger

Barnehage

Åpen barnehage er et tilbud til barn og voksne sammen. Barna kommer til barnehagen med en av foreldrene eller en annen omsorgsperson som er til stede og har ansvar for barnet mens det er i barnehagen.

Espira Sletten barnehage tilbyr Åpen barnehage for ukrainske barn mandager og torsdager klokken 09.30 – 12.30, med oppstart 9. mai.

Barnehagen ber om påmelding før klokken 08.00 samme dag til mobil 99622916.

Skole

Karmøy har gode rutiner og erfaringer med å ta imot flyktninger i skolen.

Elevene blir registrert og får tilbud om skoleplass i velkomstklasse eller på sin  nærskole.

I en utgangspunktet har Karmøy velkomstklasser på tre skoler: Sevland, Kopervik og Stangeland ungdomsskole.

For at kommunen skal kunne levere de tjenestene flyktningene trenger og har krav på, er det viktig at de registrerer seg.

Vil du har mer informasjon eller melde fra om elever, kontakt Snefrid Robertsen, inspektør for minoritetsspråklige på e-post snro@karmoy.kommune.no

Har du bosted til flyktninger fra Ukraina?

Mange karmøybuer har stilt boliger disponible for bosetting av flyktninger fra Ukraina. Det er derfor ikke lengre behov for at det meldes inn om ledige boliger. Skjemaet for innmelding av ledige boliger er derfor tatt bort. Skulle behovet endre seg, vil skjemaet bli gjort tilgjengelig igjen.

Kan man hente flyktninger fra Ukraina privat?

Regjeringen fraråder privat henting av flyktninger. Det er viktig at alle som på tross av dette likevel henter flyktninger (f.eks. med buss) fra Ukraina melder ifra til Politiets utlendingsenhet per e-post pu.desken@politiet.no, eller telefon 22 80 66 00 før bussen ankommer Norge. Dette for at de skal bli registrert på riktig måte og får de rettighetene de skal ha i tråd med kollektiv midlertidig beskyttelse.

Det er opprettet lokale registreringskontorer hos politiet i Haugesund. Det er foreløpig beregnet på enkeltpersoner som allerede befinner seg i politidistriktet (Sør-Vest), ikke på grupper av nyankomne.

Ønsker du å hjelpe?

I Karmøy er det hjerterom – mange innbyggere og frivillige lag og organisasjoner ønsker å hjelpe. Karmøy kommune vil i samarbeid med frivillige organisasjoner komme tilbake med informasjon om hva som trengs lokalt når det foreligger en oversikt over behovet.

Flere privatpersoner ønsker å donere klær og utstyr til flyktningene som befinner seg i Karmøy kommune. Akkurat nå er det ikke registrert at det er et behov, men situasjonen kan endre seg raskt. Karmøy kommune har ikke selv et mottak for klær og utstyr. Det finnes imidlertid flere lokale frivillige lag og organisasjoner som kan ta i mot dette.

nettsida til Frivillighet Norge finnes det informasjon om mulige organisasjoner som man kan støtte. Også de som er igjen i Ukraina og i nabolandene vil ha behov for hjelp.

Dersom din organisasjon har mulighet til å bidra med alt fra tolk, støtte/samtalepartner, handlehjelp, fadderordninger, koordineringsarbeid, klær og utstyr m.m. setter vi pris på at dere melde fra om dette i skjemaet:

Kan foreningen din hjelpe til?

  • Organisasjon

  • Kontaktperson

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Kjæledyr fra Ukraina

Ukraina er ikke medlem i EU og har en annen dyrehelsestatus enn Norge, blant annet når det gjelder rabies. Det er normalt sett strenge regler for innreise med kjæledyr fra Ukraina til Norge og andre land i EU og EØS, for å hindre smitte av alvorlige sykdommer.

Les mer om kjæledyr fra Ukraina på Mattilsynets nettsider.

Trenger du noen å snakke med?

Noen ganger er det viktig, særlig for barn og unge, å få kontakt med profesjonelle voksne som kan hjelpe. Du kan søke hjelp både på telefon og chat. Her er noen av de du kan kontakte.

Hvordan snakke med barn og unge om krig?

Barn får med seg mye mer enn vi tror om det som foregår i verden, selv uten å se på nyhetssendingene. Mange barn blir skremt, selv om det ikke er noe som tyder på at krigen vil komme “til oss”.

Redd Barna har gode råd om hvordan en kan snakke med barna om dette.

Karmøy kommune er i beredskap

Karmøy kommune er beredt på å håndtere mange ulike konsekvenser av krigen i Ukraina. Det som på kort sikt vil påvirke kommunen mest, er ankomst av ukrainske flyktninger. Kommunen er anmodet om å ta i mot 250 ofre for krigen i Ukraina. Kommunen er innstilt på å ta i mot flere flyktninger enn det som anmodningen sier og vedtok i kommunestyremøtet 4. april sak 30/22 å ta i mot totalt 294 flyktninger.

Men kommunen er kjent med at det er mye frykt og engasjement blant innbyggerne. Det er viktig å være veldig tydelig på at det er trygt og sikkert å bo i Norge og Karmøy nå. Det er ingen ting som tyder på at Norge skal bli trukket inn i krigen, og det er heller ingen forhøyet risiko med tanke på terror eller sabotasje som følge av det som skjer i Ukraina.

Egenberedskap

Det er mye du kan gjøre for at du kan komme deg ut av en “krise”. Myndighetene anbefaler at du har et lite lager av det du kan ha behov for i tre døgn uten forsyninger (av mat, strøm, vann og så videre).

Les mer om egenberedskap på nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Jod-tabletter

Mange har spørsmål om jod-tabletter. For de fleste av oss er det skremmende med en krig i et land med mange kjernekraftverk og aktører som har atomvåpen. Det er imidlertid i øyeblikket ingen ting som tyder på at det skal være nødvendig å verne seg mot radioaktiv stråling. På den annen side skader det ikke å være forberedt.

En forberedelse kan være å kjøpe jod-tabletter på apoteket og oppbevare dem i medisinskapet. Jod-tabletter holder lenge, selv om holdbarhetsdatoen er passert. Jod-tabletter skal kun tas når myndighetene anbefaler det. Det er ingen forebyggende effekt å ta det i god tid før en blir eksponert for stråling.

Det er kun unge mennesker som trenger å ta jod-tabletter. Ved å ta opp plassen i skjoldbruskkjertelen, kan en unngå at radioaktiv jod kommer inn der og bidrar til utvikling av kreft. Det er viktigste at de under 18 år, gravide og ammende tar jod-tabletter. På eldre mennesker (over 40) vil det ikke ha noen spesiell effekt.

Når folk anbefales å ha tablettene hjemme hos seg, er det fordi et råd om å ta tabletter lett kan komme sammen med en anbefaling om å holde seg innendørs. Da vil det være litt bakvendt å skulle gå ut for å få tak i tabletter. Hvis en like vel ikke har greid å skaffe seg det i tide, vil kommunen opprette utleveringssteder for jod-tabletter, slik en barn og unge, gravide og ammende kan få tak i det i en gitt situasjon.

Noen har registrert at jod-tablettene de har tilgang til har gått ut på dato. Dette skal en ikke la seg skremme av. Jod-tabletter består av stabile substanser som ikke så lett blir ødelagt over tid. Statens legemiddelverk tester hvert år tabletter som har gått ut på dato. Dersom disse testene skulle tilsi at kvaliteten er forringet, vil tablettene bli tilbakekalt.

Tilfluktsrom

Tilfluktsrom er beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger.

I Karmøy har vi drøyt 120 tilfluktsrom i dag. De fleste er private. Det betyr at de er bygd og skal holdes ved like av huseier for å kunne romme de som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er.
Seks tilfluktsrom dem er offentlige. Disse skal gi plass for «allmenheten». Noen eies av kommunen, andre av private.

Tilfluktsromma kan brukes til andre ting i fredstid, men må kunne klargjøres i løpet av 72 timer etter at nasjonale myndigheter har bestemt at tilfluktsrom skal brukes.

Les mer om tilfluktsrom og hvor du finner dem i Karmøy.

Det er viktig at det ikke er noen situasjon som tilsier at det kan bli behov for tilfluktsrom i nær framtid i Norge. Dersom en slik situasjon skulle nærme seg eller oppstå vil innbyggerne få tydelig beskjed fra mydighetene.

Digital sikkerhet

Det å sikre seg og sin virksomhet digitalt er viktig hele tida. Men aller mest i urolige tider. Derfor er det gode grunner til å vurdere sikkerhetstiltakene, så som bruken av passord, brannmur, virusprogram og så videre. For bedrifter og det offentlige er det et enda større ansvar å sikre at uvedkommende ikke kommer seg inn i systemene.

Det er mange grunner til at uvedkommende kan ønske å hacke seg inn i datasystemene våre. Normalt tenker vi mest på at de vil tjene penger på å hindre vår egen tilgang til maskiner og programmer.

I den aktuelle situasjonen kan det være minst like god grunn til å frykte at systemer blir angrepet for å støtte spredning av uriktig informasjon, for eksempel for å redusere den norske motstanden mot krigshandlingene og dermed svekke støtten til sanksjoner.