Torgeir Henden
Tilbudet inkluderer:
- Vurdering av barnets motoriske ferdigheter
- Trening for å styrke bevegelsesevnen
- Veiledning til foresatte
- Tilrettelegging i hverdagen
- Rådgivning om hjelpemidler
Fysio- og ergoterapeuter gir veiledning i motorisk utvikling til ulike faggrupper for å sikre en helhetlig tilnærming til barnets behov. Dette samarbeidet inkluderer helsestasjonen, barnehager, skoler og Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT). For at barn skal utvikle seg motorisk, er det viktig med et godt samarbeid mellom barnet, foresatte og ansatte i barnehage og skole.
Søknad om fysio- og ergoterapi
Tilbudet gis på bakgrunn av en faglig vurdering, der fysioterapeuter og ergoterapeuter vurderer barnets motoriske ferdigheter, funksjonsnivå og behov for tilrettelegging. Vurderingen baseres på observasjon, samtaler med foresatte og andre fagpersoner, samt eventuelle tester og kartleggingsverktøy. Målet er å sikre at barnet får riktig oppfølging og tilpassede tiltak for best mulig utvikling og mestring i hverdagen.
Søknad om fysioterapi eller ergoterapi sendes digitalt. Søknaden kan komme fra foresatte, barnehage, skole eller helsepersonell.
Prioriteringsnøkkel for barn
Revidert februar 2021
Formål/hensikt
- Sikre innbyggerne et mest mulig likeverdig fysio- og ergoterapitilbud.
- Prioritere individuelle henvisninger/henvendelser om nødvendig helsehjelp i tråd med gjeldende lover, retningslinjer, forskrifter og nasjonale føringer.
- Være et verktøy for å sortere henvisninger etter prioriteringskriteriene.
Ansvar
Ledere for fysio- og ergoterapeuter har ansvar for å implementere prosedyren. Alle fysio- og ergoterapeuter har ansvar for å følge prosedyren.
Avvik
Praksis som avviker fra gjeldende prosedyre, og som får/kan få negative konsekvenser for brukere skal meldes som avvik i henhold til kommunens prosedyre for avviksmelding (Compilo).
- Det er ikke et avvik når innbyggeren selv utsetter oppstart/avtalen eller ikke er tilgjengelig for tjenesten.
Prioriteringsnivåer med forklaring
Tiltak iverksettes ut ifra prioritet:
- Prioritet 1 skal alltid tas først.
- Prioritet 2 tas før tredje dersom tredje ikke har gått ut over maks ventetid, og tilsvarende forhold mellom tredje og fjerde prioritet.
- Prioritet 3 som har gått ut over maks ventetid, skal tas før andre prioritet der maks ventetid ikke er overskredet, og tilsvarende forhold mellom tredje og fjerde prioritet.
- Dersom to eller flere henvisninger som kommer samtidig prioriteres likt i forhold til prioritet/alvorlighetsgrad, så skal henvisningen som antas å legge beslag på minst mulig ressurser og/eller ha størst forventet nytte igangsettes først. Det skal også tillegges vekt om tiltaket vil medvirke til at behovet for andre tjenester reduseres eller bortfaller.
Ventetid
Ventetid er tiden det tar fra Fysio- og ergoterapitjenesten mottar beskjed fra Bestillerkontoret om vedtatt tjeneste, til tiltak iverksettes. Hvis saken gjelder et behov som forventes å oppstå frem i tid, regnes ventetiden fra den dato behovet oppstår. Et tiltak er startet når det er tilført verdi for bruker (opplevd mottak av tjenester). Dette innebærer også at direkte/indirekte arbeid med saken overfor bruker er iverksatt.
Tiltak Alle tiltak starter med faglig vurdering. Videre tiltak kan være:
- Ergo-/fysioterapibehandling
- Bassengtrening
- Tilrettelegging
- Funksjonsvurdering i forbindelse med bolig- og biltilpasning
- Søknad og oppfølging av tekniske hjelpemidler for varig bruk
- Hørsel- og synshjelpemidler
- Koordinatoransvar
- Veiledning innen:
- forflytning
- aktivisering
- mobilisering
- smertelindring
- søknad om hjelpemidler
- bruk av hjelpemidler
Barn som er eldre enn 8 år og som er i stand til å nyttiggjøre seg behandling hos privatpraktiserende fysioterapeut overføres dit.
Vedlegg – grunnlag for prioriteringsnøkkel
Lovgrunnlag
- Pasient- og brukerrettighetsloven
- Helse- og omsorgstjenesteloven
Prioriteringskriteriene
Følgende tre kriterier fra NOU 2018:16, «Det viktigste først - Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester» legges til grunn for prioriteringene:
- Nyttekriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at helsehjelpen kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for: o overlevelse eller redusert funksjonstap o fysisk eller psykisk funksjonsforbedring o reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag o økt fysisk, psykisk og sosial mestring
- Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering.
- Alvorlighetskriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra: o risiko for død eller funksjonstap o graden av fysisk og psykisk funksjonstap o smerter, fysisk eller psykisk ubehag o graden av fysisk, psykisk og sosial mestring Både nå-situasjonen, varighet og tap av framtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med helsehjelp.
Primærfunksjon/behov – definisjon:
Med primærfunksjoner menes her:
- Åndedrett. Innbefatter ikke kondisjon og avspenningstrening
- Ernæring, og når dette er naturlig ut fra utviklingsstadie også mulighet til å innta mat og drikke selvstendig
- Søvn av en tilstrekkelig kvalitet til at det ikke umuliggjør utførelsen av dagliglivets aktiviteter
- Mulighet for stillingsforandring (muskel, ledd, sirkulasjon)
- Eliminasjon/toalettbesøk
- Kommunikasjon
- Nødvendig hygiene, dvs. av en standard som ikke utgjør helserisiko