Sykehjem

Sykehjemmene har ulike oppholdstyper og det er forskjellige regler for disse, bl.a. i forhold til egenbetaling.

For å kunne klargjøre rommene skjer utskrivning fra korttidsavdelinger normalt før kl. 12 og innskrivning til avdeling etter kl. 15. 

Pasienter som har fått innvilget opphold på sykehjem skal få nødvendig helsehjelp og praktisk bistand. Dette innebærer blant annet:

• kosthold
• medisiner/medisinsk forbruksmateriell
• legetilsyn av sykehjemslege og tannhelsetjeneste fra fylkeskommunal tannklinikk*
• ergo- og fysioterapi i tråd med evt. individuelt vedtak fra bestillerkontoret
• sosiale aktiviteter

* Ved korttidsplass beholder du fastlegen og din faste tannlege.

Ved planlagte undersøkelser, tannlegebesøk eller lignende er det ønskelig at pårørende kan følge når det er behov for dette. Ansatte ved sykehjemmet er behjelpelig med å bestille transport. 

Sykehjemmene har ulike oppholdstyper, og det er forskjellige regler for disse:

• ulike oppholdstyper
• beregning av egenbetaling

Hva egenbetalingen dekker

Det er ikke egenbetaling for avlastningsopphold.

Under korttids- og langtidsopphold i sykehjem vil kommunen dekke utgiftene til:

• Alle måltidene på sykehjemmet (inkludert spesialkost)
• Sengetøy og håndklær
• Personlige hygieneartikler som såpe, sjampo, barberartikler, tannkrem, tannbørste, barberskum, tannkrem og feste/rensemidler til tannproteser og hudpleieprodukter som inngår i behandlingen.
• Dersom bruker ønsker andre typer/merker eller artikler enn det som kommunen kjøper inn, må pasienten selv betale for dette.
• Nødvendige medisiner som er rekvirert av lege.
• Medisinsk forbruksmateriell som sprøyter, bandasjer, bleier, m.m rekvirert av lege, sykepleier eller annet helsepersonell på sykehjemmet. Kompresjonsstrømpe/antitrombosestrømpe og hoftebukse dekkes bare hvis det er rekvirert av sykehjemslegen.
• Legetilsyn og medisinsk behandling ved sykehjemmet.
• Egenandel for spesialistbehandling for beboere som er henvist av sykehjemslegen og som har vedtak om langtidsbetaling. Korttidsbrukere som har fått spesialisthenvisning før korttidsoppholdet av en annen lege enn sykehjemslegen, må selv dekke egenandelen til behandlingen. Det samme gjelder for korttidsbrukere som har fått henvisningen under oppholdet i sykehjem, men som har reist hjem når behandlingen finner sted.
• Transport til og fra spesialistbehandlingen og mellom sykehjem i henhold til Karmøy kommune sine rutiner.
• Nødvendig tannbehandling hos fylkeskommunens tannhelsetjeneste. Tap av tannprotese dekkes i noen tilfeller av tannhelsetjenesten.
• Behandling av kommunalt ansatt fysio- og/eller ergoterapeut på sykehjemmet etter en faglig vurdering på grunnlag av behov og kapasitet.
• Aktivitets- og velferdstiltak i regi av sykehjemmet. Ved spesielle arrangement har sykehjemmet anledning til å kreve egenandel av pasientene. Ferier/turer/arrangement utenfor institusjonen som pasienten ønsker å delta på dekkes ikke av kommunen.

Pasienten må selv dekke følgende utgifter

• Transport til og fra institusjonen ved inn- og utskriving dekkes ikke av kommunen for andre opphold enn avlastning. Det er mulig å søke Pasientreiser om å få dekke denne transporten. Da er det en fordel om lege skriver ut rekvisisjon på reisen forut for at reisen foretas (forutsatt at legen mener det er grunn til det). 
• Fotpleie og frisør
• Hudpleieprodukter for egen velvære
• Innkjøp og reparasjon av briller
• Innkjøp, batterier, erstatning og forsikring av høreapparat. Det er mulig å søke NAV om støtte til innkjøp og reparasjon.
• NAV dekker innkjøp og reparasjon av høreapparat, men bruker må betale for konsultasjonen selv. Bruker har rett på nytt høreapparat hvert sjette år.
• Tap av tannprotese
• Ferier/turer/arrangement utenfor alders- og sykehjemmet som brukeren ønsker å delta på
• Mobiltelefon, fasttelefon, avisabonnement, pc og TV-apparat

Privat tøy

Pasienten har selv ansvar for innkjøp av klær og sko.
Vask av private klær dekkes ved alle typer opphold når klærne er merket med navn og tåler maskinvask på minst 40 grader, når ikke annet er avtalt.
Pårørende oppfordres til å vaske finere tøy som trenger spesiell behandling.

Transport

Pasienter som er svaksynt eller har vansker med bevegelse kan søke Fylkeskommunen om TT-kort. Transport til og fra institusjonen ved inn- og utskriving dekkes ikke av kommunen. Fritidsreiser dekkes heller ikke av kommunen

Nye pasienter i sykehjemmene skal ha en såkalt innkomstsamtale hvor personalet ønsker velkommen. Se mal for innkomstsamtale.

Ledelsen ved kommunens sykehjem består av virksomhetsleder og avdelingsledere. I tillegg består personalgruppene av sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere/helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, assistenter og renholdere. I perioder har vi også studenter, lærlinger og elever i praksis.

Alle ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester skal møte deg på en måte som bygger opp om kommunens tre grunnverdier:

• Respekt – gi tillit og handlingsrom, gå foran og være dedikert – vise respekt i samhandling med og holdning overfor andre, men også bli respektert
• Ansvar – vise tillit, likeverd og toleranse – være åpne og lytte til andre
• Kvalitet – utvikle og forbedre tjenestene, riktig kompetanse på rett plass, individuell behandling/tilpassede løsninger –  følge nasjonale yrkesetiske retningslinjer

For å kunne gi et godt tilrettelagt tilbud til pasientene er det viktig med et godt samarbeid med både pasient og pårørende.

Brukerundersøkelse

I 2020 ble det gjennomført en bruker- og pårørendeundersøkelse knyttet til kommunens langtidsplasser. Denne er et viktig grunnlag for forbedringsarbeid generelt for tjenesten og for det enkelte sykehjem.

Primærkontakt

Alle pasienter på langtidsavdelingene får tildelt primærkontakter. Ta gjerne kontakt med primærkontakten eller avdelingsleder dersom du har innspill eller spørsmål. Ellers er pasienter og pårørende velkommen til å ta kontakt med øvrig personale når dere måtte ønske.

Nærmeste pårørende

Pasienten velger selv hvem sykehjemmet skal forholde seg til som nærmeste pårørende. Det er denne sykehjemmet kontakter for å formidle informasjon eller dersom noe skulle oppstå. Det kan også være lurt å vurdere behovet for å lage en fremtidsfullmakt hvor pasienten bestemmer at noen han/hun stoler på, skal ta vare på sine interesser den dagen han/hun evt. ikke vil klare det selv.

Pårørendemøter

Sykehjemmene skal arrangere pårørendemøter minimum en gang pr år. Alle sykehjem har også en valgt brukerrepresentant og vararepresentant i brukerrådet som er opprettet for sykehjem med langtidsplasser og bofellesskap for eldre. Det er virksomhetsleder som har ansvar for gjennomføringen av valget, og representantene velges for 2 år. I brukerrådet er det også to ansattrepresentanter. 

Generelle forbedringsforslag knyttet til kommunens sykehjem kan tas opp med aktuell brukerrepresentant eller sendes inn elektronisk i følgende skjema:

Brukerrådet

Brukerrådet har en rådgivende funksjon og skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet, innhold og utvikling. Saker som brukerrådet behandler skal være av generell art, dvs. at saker knyttet til enkeltpersoner ikke skal behandles i dette. Brukerrådet skal involveres i prosesser knyttet til strategi, planleggings- og utviklingsarbeid som vedrører kvaliteten på tjenestene.

Brukerrådet kan kontakte og/eller sende informasjon til kommunens folkevalgte, og invitere folkevalgte/representant fra rådmannen til møte ved behov. Brukerrådet kan ta opp og gi uttalelser og råd i saker som vedrører innholdet og kvalitet på institusjonens tjenester. Pasienter og pårørende kan ta kontakt med brukerrepresentanten:

Åkra sykehjem:

• Representant: Anne Cecilie Stava, tlf: 917 26 151, e-post: annececiliestava@gmail.com
• Vararepresentant: Sverre E. Bång

Fredheim sykehjem:

• Representant: Anne Brit Helle Jakobsen, tlf: 971 73 148, e-post: Anneb40@hotmail.com
• Vararepresentant: Anne Laila O. Jenssen.

Vea sykehjem:

• Representant: Kjerstin Vedø , tlf 959 33 089, e-post: kjerstinoline@gmail.com
• 1. vararepresentant: Mette Kvalvik, tlf: 922 87 849, e-post: mettekvalvik@hotmail.com
• 2. vararepresentant: Oddmund Holgersen, tlf. 477 17 912, e-post:  o-holger@online.no

Kopervik sykehjem og Bygnestunet:

• Representant: Olaug Stava Farbu, tlf: 911 77 106, e-post: olaugsf@gmail.com
• Vararepresentant: Trygve Eriksen, tlf: 971 87 296, e-post: Trygve.eriksen@hydro.com

Løftentunet:

• Representant: Marit Helene Sanson (tlf: 971 10 014, e-post: Marit.sanson@gmail.com

Storesund sykehjem:

• Representant: Ingunn Karin Viken, tlf: 481 81 206, e-post: Ingunn.karin.viken@gmail.com

Måltidstider

Hverdager:

• Frokost mellom kl. 08 og 10
• Lunsj fra ca. kl. 12
• Middag fra ca. 15.30
• Kveldsmat ca. kl. 19-20
• Senkvelds ca. kl. 21

Helg:

• Frokost mellom kl. 08 og 10
• Middag ca. kl. 12.30
• Kaffemåltid ca. kl. 15.30
• Kveldsmat ca. kl. 18-19
• Senkvelds ca. kl. 20

Måltidstidspunktene er veiledende og kan variere noe fra dag til dag. Det forekommer både avdelingsvis og individuell tilpasning.

Hvordan maten lages?

Middager lages i produksjonskjøkken og såkalt tørrmat tilberedes i avdelingene. Kommunens produksjonskjøkken er lokalisert tre steder: Storesund bu- og behandlingsheim, Kopervik bu- og behandlingsheim og Åkra bu- og behandlingsheim.

Prinsipper for matproduksjonen

• Mest mulig ferske eller fryste råvarer
• Maten lages fra bunnen
• Serverer nylaget middag med dessert/kake hver dag
• Menyen består for det meste av tradisjonell norsk mat
• Bruker lokale råvarer der det er mulig.
• 5–ukers middag– og lunsjmeny.
• Ukemenyen publiseres på sykehjemmenes oppslagstavle. eksempelmeny
   
• Egen høytidsmeny
• Kaffematen produseres på produksjons kjøkken

Overordnede mål for kjøkkendrift

• Serviceinnstilte ansatte: De ansatte skal være bevisste på at jobben er å gi pasienten best mulig kvalitetsmat og god måltidsopplevelse. De skal være serviceinnstilt i forhold til tilbakemeldinger fra avdelingene.
• Trygg mat: Maten skal produseres slik at den ikke fører til matforgiftning eller matinfeksjoner. Innholdet i maten skal være kjent slik at allergikere kan være trygge. Spesialkoster skal produseres til de som har behov for det.
• Ernæringsmessig rett mat: Næringsinnholdet i maten skal være kjent og sammensatt i forhold til nasjonale retningslinjer.
• Nok mat – god mat: Porsjonsstørrelsen skal tilpasses den enkelte pasient. Maten skal være velsmakende og pent anrettet.

I en normalsituasjon er besøkende velkommen til sykehjemmene når som helst. Det er likevel ønskelig at det tas hensyn til tider ved morgenstell/kveldsstell og måltider. Alle besøkende oppfordres til å gjøre seg kjent med avdelingens rutiner. 

Fellesrom – kjøkkenavdelinger/spiserom

Pasienter og pårørende kan bruke kjøkken/spiserom  ved besøk, med unntak av når det er felles måltider for pasientene.

Av hygieniske grunner oppfordrer vi pårørende til å be ansatte om hjelp dersom det er behov for å hente utstyr, mat eller drikke fra kjøkkenet.

Fellesrom – stuer

Stuene kan i utgangspunktet brukes av alle. Det kan av og til være omstendigheter som gjør at besøkende blir bedt om å bruke pasientens rom. Det vil da bli gitt informasjon fra ansatte om dette.

Møbler

Møblering av det enkelte rom må ta hensyn til hvilke hjelpemidler pasienten har som er nødvendig for å gi god pleie og stell. Det må også tas hensyn til hygiene, renhold og forflytning.

Fast møblering:

• Kommunen er ansvarlig for nødvendig møblering.
• Alle rom er møblert med seng, nattbord og garderobeskap. I tillegg har rommene et lite bord og en tilhørende hvilestol.
• Noen sykehjem har også TV fastmontert på vegg.

Private møbler/gjenstander – langtidsplasser:

• Pasientene med langtidsplass kan ha private møbler inne på rommet sitt, og gjerne bilder og annen pynt på angitt plasser på veggene.
• Plasshensyn og hygienehensyn gjør at det er begrenset hvor mye du kan ha inne på rommet. Rommet må ikke blir mer møblert enn at renholdspersonalet kan komme til for å vaske gulv, og at det er god plass til nødvendige hjelpemidler. Det må også være mulig å trille senga ut av rommet uten hinder – i tilfelle evakuering.
• Matter/tepper på gulvet er ikke tillatt på grunn av faren for fall og av hygieniske årsaker.
• Møbleringen bør skje i samarbeid med avdelingen av hensyn til plassbegrensning. Ta kontakt med avdelingsleder for å drøfte hva som er hensiktsmessig å flytte med.
• Private møbler og gjenstander rengjøres ikke av renhold/eiendom i henhold til renholdsplan.

Verdisaker

Avdelingene kan dessverre ikke ta ansvar for smykker, verdigjenstander eller penger som oppbevares på pasientens rom. Medbrakte eiendeler og verdigjenstander bør forsikres av den enkelte, og pasienten må selv sørge for dette. Vi anbefaler ellers å ikke oppbevare store kontantbeløp eller andre verdisaker på rommet. Hvis du likevel velger dette, er det på eget ansvar.

Klær

Pårørende har ansvar for innkjøp og merking av klær og sko.

Vask av privat tøy dekkes ved langtidsopphold, med unntak av klær som må håndvaskes/renses. Personalet sørger for å sende klærne dine til vaskeriet. Det er svært viktig at klærne er merket slik at de ikke kommer bort. Alt tøy må merkes med påsydd navnelapp på synlig sted (i nakken på genser/bluse og i linning på bukser) samt i alt undertøy og strømper (klistrelapper faller av i vask). Navnelapper kan bestilles hos: www.SABO.no. Tøyet må også tåle maskinvask og ikke farge av. Kommunen erstatter ikke tøy som blir ødelagt eller kommer bort i vask.

Ved enkelte sykehjem/avdelinger er det installert moderne løsninger for økt trygghet og mestring. Dette får pasientene informasjon om i innkomstsamtale:

• Alarmsmykke: Hver pasient får tildelt et armbånd med en alarmknapp. Ved å trykke på knappen får ansatte melding om hvem som har løst ut anropet og hvor i bygget anropet er utløst. 
• Ansattsmykke/ansattknapp: De ansatte er utstyrt med en liten knapp som har to funksjoner:
  • Overstyre dørstyring: Når personalet skal følge en pasient som har dørsyring aktivert vil ansattknappen overstyre låsing. Døren forblir ulåst når personalet er sammen med pasienten.
  • Voldsalarm: Hvis personalet kommer opp i en kritisk situasjon der det er behov for umiddelbar assistanse kan personalet trykke på en nødknapp på ansattknappen. Personalet løser da ut en mobil voldsalarm. Alarmen kommer opp på de ansattes telefon med informasjon om hvem som har løst ut alarmen og hvor vedkommede befinner seg i bygget

• RoomMate/rom venn: Dette er en infrarød sensor som er plassert på enkelte pasient/beboerrom. RoomMate varsler både aktivt og passivt.
  • Passiv varsling: RoomMate varsler i kritiske situasjoner. For eks. kan en tilpasse RoomMate til å varsle om pasienten/beboeren blir for lenge på badet, eller hvis pasienteter/beboere med fallfare og kognitiv svikt forsøker å forlate sengen på egenhånd. RoomMate varsler også hvis pasienten/beboeren faller innenfor sensorens synsvinkel. RoomMate kommer med elleve forskjellige varslinger som kan tilpasses ut fra hvor av ti er passive.
  • Aktiv varsling: RoomMate kan settes opp til å løse ut varsel ved bruk av stemme. Pasienter/beboere som ikke har mulighet til å varsle ved å trykke på en knapp kan løse ut varsel ved å rope på hjelp. RoomMate oppfatter når lydnivået overstiger forhåndsinnstilt lydgrense og løser ut varsel til personalet.
  • Digitalt tilsyn: Med RoomMate har pleierne mulighet til å gå inn å foreta digitale tilsyn av pasienten/beboeren. Pleiepersonalet får valg mellom å ta et annonymisert tilsyn og et gråtonet tilsyn i lav kvalitet. Pleierne kan ta tilsyn uavhengig av lysforhold i rommet. Alle tilsyn blir loggført med hvem som har foretatt tilsynet, dato og tidspunkt.
• Dørsystemer: På Vea sykehjem (byggetrinn 2) har man mulighet til å tilpasse adgang for den enkelte pasient. I utgangspunktet er alle dører i avdelingen åpne, men personalet har mulighet til å begrense adgangen for enkelte pasienter. Dette kan for eks. iverksettes for pasienter med kognitiv svikt som ofte går inn på feil pasientrom. På den måten kan man ivareta medpasienters integritet. Systemet er ikke vanntett, men er et godt verktøy for å begrense uønskede situasjoner i hverdagen. Pasienter har rett på privatliv og å bli skjermet mot uønsket besøk fra fremmede. Dørstyringen overstyres enkelt av personalet ved behov. Ved en nødsituasjon, for.eks ved utløst brannalarm, vil all låsing oppheves. 
• GPS: På sykehjemmene Vea (byggetrinn to), Kopervik sykehjem, Bygnestunet, Storesund sykehjem og Norheim sykehjem har man mulighet til å knytte GPS enheter opp mot pasientvarslingsanlegget. Pr November 2021 benytter vi oss av to typer enheter. En helstøpt enhet uten knapper og en enhet med en gul SOS knapp godt synlig på enheten. Enhetene kan varsle aktivt ved at pasienten/beboeren trykker på en alarmknapp, eller passivt ved at man setter opp elektronisk grense i systemet opp mot et kartverktøy. Vi definerer det som «trygge og utrygge soner». Når en pasient/beboer krysser en bestemt grense vil systemet varsle personalet hvem, når og hvor. Varslingen tilbakestilles automatisk hvis pasienten/beboeren går tilbake i «trygg sone».