Trygghetsalarm

• Alarmen fungerer på samme måte som trygghetsalarmen du har hatt til nå.
• Alarmen er enkel å ta i bruk
• Bedre lyd – lettere å kommunisere
• Sikrere drift
• Flere muligheter for bruk av ulike sensorer knyttet til trygghetsalarmen, som blant annet døralarm og digitale tilsyn 
• Alarmknappen kan festes på armen eller henges rundt halsen
• Alarmen gir tydelig beskjed når den er løst ut 
• Det er det samme responssenteret (alarmmottak med helsefaglig personell) som svarer deg når du løser ut alarmen som tidligere
• Den som mottar alarmen vil avklare behovet for hjelp sammen med deg 
• Dersom det er behov for at noen kommer og ser til deg, vil responssenteret kontakte pårørende, hjemmetjenesten eller legevakt/ambulanse – alt etter hva som er behovet

Kommunal responssenter drives av Kristiansand kommune, og yter tjenester til kommuner gjennom interkommunalt samarbeid/avtaler. Videoen under viser hvordan kommunal responssentertjeneste fungerer.

Hvis du har problemer med trygghetsalarmen kan du kontakte hjelpemiddellageret, på tlf. 52 81 20 90 eller e-post: hjelpemiddellageret@karmoy.kommune.no.

Mange pårørende ønsker å bidra om mor/far, barn eller andre av sine nærmeste trenger hjelp. Ved søknad om trygghetsalarm blir det spurt om pårørende ønsker å bidra når alarmen utløses. For å kunne bidra som pårørende må du bo i nærheten av den som har alarmen og ha nøkkel til boligen. Hensikten er å kunne komme raskere til unnsetning og at brukeren kan få hjelp av en de kjenner godt. Hjemmetjenesten vil likevel alltid kunne kalles opp hvis pårørende ikke kan følge opp en alarm.

Hvordan fungerer det i praksis når pårørende ønsker å bidra? 

• Når trygghetsalarmen blir løst ut, går alarmanropet til et responssenter som er bemannet med sykepleiere og helsefagarbeidere (responssenteroperatører)
• Operatøren snakker med den som har løst ut alarmen, og avklarer hva som er hjelpebehovet
• Basert på dialogen med bruker, kontakter operatøren pårørende, hjemmetjeneste eller ambulanse. Operatøren kan også kontakte politi eller brannvesen, dersom det skulle være nødvendig.
• Når responssenteret ringer, vil de fortelle hva som har skjedd, og spørre om du kan følge opp.
• Dersom du ikke har mulighet til å hjelpe dine nærmeste når alarmen går, vil responssenteret kontakte hjemmetjenesten eller evt. andre som er satt opp på listen.

Hvordan registrerer du deg for å bidra? 

• I søknadsskjemaet for trygghetsalarm blir det spurt etter pårørende (og andre) som kan bidra i respons på trygghetsalarmen. De som registreres der, blir lagt inn som ressurser for denne brukeren.
• Er du usikker på om du er registrert som kontaktperson for trygghetsalarmen til din pårørende? Ta kontakt med hjemmetjenesten.
• Trenger du å endre hvilke tider på døgnet du skal være tilgjengelig? Kanskje jobber du på dagtid, og har ikke mulighet til å hjelpe da? Dette kan du melde om til hjemmetjenesten.

Trygghetsalarmen skal kun benyttes ved akutt behov for hjelp. Ved livstruende tilstander anbefales det å ringe 113 direkte.

Misbruk av trygghetsalarmen kan føre til at den blir inndratt. Trygghetsalarm, alarmknapp og eventuelle sensorer må erstattes hvis de kommer bort eller blir ødelagt med forsett.

Egenbetaling: Det er en månedlig kostnad for å ha trygghetsalarm. Se egenbetalingssatsene for helse og omsorg.  

De fleste ønsker å klare seg selv og bo i egen bolig så lenge som mulig. I tillegg til trygghetsalarm er det også andre ting som kan være lurt å gjøre. Vi har samlet noen råd om dette på en egen nettside.

Bor du alene, eller av andre grunner har behov for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, kan du søke om trygghetsalarm. Trygghetsalarmen er knyttet til en vaktsentral (responssenter), som formidler kontakt videre til pårørende eller hjemmesykepleien når det er nødvendig.

Velferdsteknologi og trygghetsalarmer formidles gjennom Bestillerkontoret, enten gjennom søknad om trygghetsalarm eller søknad om helse- og omsorgstjenester. Dersom søknad innvilges kan kommunens hjelpemiddellager gi veiledning og hjelp med montering og bruk.

Vilkår for å få trygghetsalarmtjenester

• Trygghetsalarmtjenester er, som hovedregel, et velferdstilbud
• Personer over 18 år som er utrygge på egen helse kan få tildelt trygghetsalarm
• Personer mellom 18 og 75 år må kunne begrunne hvordan en trygghetsalarm kan dekke behov som ikke en mobiltelefon dekker
• Trygghetsalarm kan også tildeles i kombinasjon med andre helse- og omsorgstjenester (egen søknad)
• Trygghetsalarmen skal kun benyttes ved akutt behov for hjelp. Ved livstruende tilstander anbefales det å ringe 113 direkte (eller brann 110 / politi 112)
• Misbruk av trygghetsalarmen kan føre til at den blir inndratt og tjenesten avsluttes
• Trygghetsalarmen med tilbehør må erstattes hvis den blir ødelagt med forsett
• Tjenesten forutsetter en egenandel, samt etablerings-/flyttegebyr (reguleres av kommunestyret i årsbudsjettet)
• Bruk av nøkkelboks er en forutsetning for å få trygghetsalarm (ekstra nøkkel til bolig må fremskaffes før trygghetsalarm kan installeres)
• Husnummer må være godt synlig på boligens yttervegg
• Opplever du endringer i helsetilstanden som kan ha betydning for trygghetsalarmtjenesten? Dersom du kun har trygghetsalarm (ingen pleie- og omsorgstjenester i tillegg), har du selv ansvar for å melde fra om dette til Bestillerkontoret
• Ved avslutning av tjenesten løper egenandelen helt til trygghetsalarm med tilbehør er levert inn til kommunen