Miljørettet helsevern

Sist oppdatert 17. juni 2019 14:26

Miljørettet helsevern omfatter faktorer i miljøet som kan ha innvirkning på helsen, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Eksempler er støy, forurensning, mobbing og dårlig hygiene.

Miljørettet helsevern er en viktig del av folkehelsearbeidet, og er tatt inn som eget kapittel i folkehelseloven. 

Kommunen skal ha oversikt over og ha jevnlig kontroll av ulike virksomheter som påvirke folks helse. Eksempel på virksomheter er barnehager, skoler, industri, restauranter etc.

Gjennom å delta i planlegging av nye virksomheter og prosjekter i kommunen ivaretar man folkehelse ved å sette i verk tiltak før en uønsket miljøfaktor oppstår, og man kan oppnå at nye virksomheter har helsefremmende effekt.

Kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven gir rammene for utviklingen av lokalsamfunnene og for hvordan det fysiske miljøet og landskapet blir forvaltet, fornyet og formet.  Kommunenes arealplanlegging bestemmer også i stor grad om uheldig miljøpåvirkning kan unngås gjennom lokalisering av potensielle støy- og utslippskilder, utforming av trafikksikre veisystemer, sikring av vegetasjon og grønnstruktur, vern av kulturminner, kulturmiljøer og naturområder, samt grad av hensyn til universell utforming.

På områder hvor sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse ikke er endelig vitenskapelig dokumentert, bør føre-var-prinsippet legges til grunn.

Kommunens ansvar for miljørettet helsevern kan ivaretas med ulike virkemidler – gjennom veiledning/rådgivning, tilsyn og deltakelse i planarbeid og samarbeidsorganer.

Skoler og barnehager må søke om godkjenning i forhold til kravene om miljørettet helsevern.

Søknadsskjema – godkjenning av skoler og barnehager (miljørettet helsevern)


Dårlig inneklima forårsaker helseproblemer. Barn er ofte mer mottakelig enn voksne for uheldige miljøfaktorer som kan lede til sykdom, særlig relatert til luftveiene. Faktorer som først og fremst bidrar til helseplager er fukt, muggvekst, innendørs luftforurensning og radon.

Støy defineres ofte som uønsket lyd. Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy, og i Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy.

Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Støyproblemet øker med økende botetthet. Omfanget av støyproblemer er derfor størst i byer og tettbygde strøk.

En hovedkilde til lokal luftforurensning er trafikk, men også utslipp fra industri, oppvarming og forurensning transportert langveisfra kan gi betydelige bidrag. Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader.

Det er i hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. I tillegg er barn, unge, gravide og eldre spesielt sårbare grupper. 

De forskjellige bestanddelene i avfall kan forurense miljøet og skade helsen ved at de har uheldige kjemiske egenskaper; de avgir stråling, og de gir spredning av bakterier og virus som kan fremkalle sykdom.

Direkte helseskader forårsaket av avfall og avfallsbehandling kan være vanskelig å påvise. Samtidig kan særlig husholdningsavfall være kilde til spredning av lukt og ansamling av skadedyr som igjen kan føre til smittespredning, primært gjennom vannkilder.

 Stråling er overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet eller gjennom et medium. Størsteparten av strålingen vi eksponeres for er fra naturlige kilder, slik som kosmisk stråling, UV-stråling fra solen og solarier, og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn (for eksempel radongass). I tillegg har vi flere menneskeskapte strålekilder, for eksempel røntgenstråling, laserstråling og elektromagnetiske felt fra kraftledninger, basestasjoner og mobiltelefoner. De biologiske virkningene ved eksponering avhenger blant annet av stråledosen og stråletypen.

For å gi god dekning for mobiltelefoni og datatrafikk monteres det opp basestasjoner som er spredt over hele landet. Enkelte er bekymret for mulige helseskader som følge av mobilbruk og ferdsel nær basestasjoner. Slik mobilantennene vanligvis  er montert, vil det være svært lave nivå på radiobølgene der vanlig ferdsel er.

Trådløse nettverk finnes nesten overalt i våre omgivelser – hjemme, på kontoret, på skolen, i byer og tettsteder. Eksponeringen fra trådløse nettverk er så lav at det er usannsynlig at opphold i nærheten gir negative helseeffekter.

Statens strålevern

Forurensning til vann og grunn er sentralt siden vi stadig eksponeres for drikkevann og badevann. Avhengig av konsentrasjonen på forurensningen kan skadevirkningene av forurenset vann og grunn variere fra opplevd ulempe til direkte helseskade.

Kloakkvann kan inneholde bakterier og virus som gir mage- og tarminfeksjoner. Noen kjemikalier er sterkt toksiske, og vil kunne medføre alvorlig sykdom og død ved eksponering. Også eksponering av mindre doser over tid kan gi alvorlig skade på vitale organer. Svært mange kjemikalier er også kreftfremkallende og vil kunne gi kreftsykdom mange år etter eksponering. Noen kjemikalier er også sterke allergener og kan gi allergiske plager hos disponerte selv i små konsentrasjoner. Det er også her holdepunkter for at vår stadige eksponering for nye kjemikalier kan være medvirkende årsak til økningen av astma og allergi.

Både industri, avfallsdeponier, avfallsbehandlingsanlegg og trafikk kan generere lukt som kan oppleves svært ubehagelig, og medføre at blant annet lokalbefolkningens uteaktiviteter og luftemuligheter begrenses. Andre kilder kan være dyrehold og ikke-industrielle virksomheter som restauranter etc.

Forekomst av ubehagelig lukt utgjør sjelden noen alvorlig helsetrussel. Dette skyldes at i de situasjoner der folk klager over lukt er konsentrasjonene av luktstoffene som oftest så lave at disse ikke representerer noen helserisiko. Likevel kan lukten via psykiske og sosiale konsekvenser virke så forstyrrende på et individs livsutfoldelse at det må betraktes som klart helseskadelig. Dette er hovedgrunn for mange klager. I enkelte tilfeller kan imidlertid lukt indikere en forurensningssituasjon der andre farlige stoffer er tilstede.

Kvaliteten i våre omgivelser har stor betydning for livskvalitet, helse og trivsel. Det fysiske hverdagsmiljøet påvirker oss alle, og definerer det vi i vid forstand kan kalle nærmiljø.