Karmøys kommunevåpen

Sist oppdatert 24. april 2019 09:30
Motivet i kommunevåpenet i Karmøy kalles knutekors.
Da Karmøy kommune på begynnelsen av 1970-tallet skulle velge kommunevåpen, engasjerte man en av Norges fremste eksperter på heraldikk, Magnus Hardeland fra Bergen, som fagkyndig.

 

Kunstneren Magnus Hardeland tegnet et forslag til kommunevåpen som ble lagt fram til behandling i kommunestyret tirsdag 7. mai 1974. Forslaget var laget i tråd med de tradisjonelle heraldiske krav.

I sin innstilling til kommunestyret ga rådmannen en kort utredning om kommunevåpenet. Han mente det var unødvendig å komme nærmere inn på korset som symbol. Han pekte imidlertid på den særlige tilknytningen som det her er til Karmøy kommune, både gjennom historien, med Avaldsnes kirke, og i moderne tid.

Om knuten sa rådmannen at den i historisk tid kan lede tanken hen på at Karmøy i sin tid var et viktig knutepunkt i landet, i det den første rikshovedstad ble etablert på Karmøy. I moderne tid kan dette symbol lede tanken hen på kommunikasjonsmessige forhold. Symbolsk er dette et godt motiv, sa rådmannen, og la til at det var kunstneren Hardeland som hadde foreslått motivet.

Da kommunevåpenet ble valgt, var det 10 år siden man gikk til det første valg på kommunestyre for den nye storkommunen Karmøy. Gjennom årene har man maktet å knytte de 7 tidligere kommunene sammen til en virkelig enhet. Det er skapt et samhold om felles verdier og vi møtes daglig i bredt samarbeid for å gjøre Karmøy til en stadig bedre kommune å bo i. Nettopp denne viljen til enhet og samarbeid manifesteres i korsknuten.

Det er et friskt og rent symbol vi har fått i kommunens våpen, – morgendemringens farge – som tegnet på at framtidens Karmøy er i ferd med å reise seg.

Slik lød kommunestyrets enstemmige vedtak den 9. april 1974, sak 215:

«Karmøy kommunestyre vedtar at kommunen som kommunevåpen skal anta knutekorset i sølv på rød bunn. Nødvendig søknad om godkjennelse av kommunevåpenet forutsettes snarest sendt departementet via fylkesmannen.»

Heraldiske krav

Riksvåpen, fylkesvåpen og kommunevåpen kommer inn under tradisjonen om heraldikk, som har hatt en lang utvikling i vår vestlandske kultur. Heraldikk betyr læren om våpenskjold og ble utviklet så tidlig som under korstogene. Et kommunevåpen som ønskes registrert som kommunevåpen i dag må holdes innenfor de heraldiske krav.

Kommunevåpnene må ha en egen stilisert figurframstilling, heraldisk stil. Naturalistiske motiver vil derfor stort sett falle utenfor det som kan godkjennes.

For heraldiske farger (tinkturer) gjelder følgende regler: Gull og sølv kalles metaller, de øvrige farger. Et våpen skal inneholde bare 2 tinkturer, nemlig et metall og en farge. Metall må ikke grense mot metall og farge må ikke grense mot farge.

I Norge praktiserer man særlig strenge regler innenfor heraldikken, og det er fast praksis at man bare har anledning til å bruke ett motiv i hvert kommunevåpen.

Les mer om hvordan kommunevåpenet skal brukes.