FNs bærekraftsmål

Karmøy kommune skal bidra til en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner får dekket sine behov.

FNs 17 bærekraftsmål det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, og det fungerer som et veikart for vår framtidige samfunnsutvikling.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for hvordan vi kan utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmåla ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng og innebærer at vi må tenke helhetlig når vi skal løse framtidas utfordringer.

Bærekraftsmåla består av følgende 17 hovedmål og  169 delmål. Klikk for å vite mer om hvert enkelt mål.

Karmøy kommune deltar i FN-prosjekt for å sikre bærekraftig utvikling

Karmøy kommune er med i et unikt nasjonalt Bærekraftsnettverk sammen med 12 kommuner og tre fylkeskommuner. Målet er å sikre bærekraftig utvikling. Bærekraftsnettverket er viktig for å vise vei til hvordan kommunal sektor kan oppnå FNs bærekraftsmål.

Vigleik Winje som er leder for by- og samfunnsutvikling, er leder av prosjektet i Karmøy kommune.

Bærekraftsnettverket har som målsetting å samarbeide nasjonalt, og handle lokalt. I praksis betyr dette at Karmøy kommune har tilgang til viktig informasjon som grunnlag for bærekraftig planlegging og utvikling hvor innbyggeren er i sentrum. Dette gjelder innen viktige områder som blant annet klima og miljø, livskvalitet for innbyggerne, inkludering, innovasjon, handel, opplevelse, kommunale tjenester og økonomi.

Karmøy kommune har allerede deltatt i de første analysene for å se egen bærekraftsutvikling opp mot 100 nasjonale og internasjonale byer og tettsteder.

Sentralt i analysearbeidet i Karmøy, står samfunnsplanlegger Håkon Randal.

– Hva er hensikten med disse analysene?

– Regjeringa har bestemt at kommunene skal bruke bærekraftsmåla som rettesnor i all sammfunns- og arealplanlegging. For at kommunen skal kunne arbeide med dette på en fornuftig måte, er det viktig at vi får en oversikt over situasjonen i akkurat vårt kommunesamfunn. Litt enkelt sagt gir analysene oss mulighet til å sammenlikne oss med andre, både andre kommuner i Norge og byer i andre land. Men like viktig er det at vi kan sammenlikne oss med oss selv over tid.

– Analysene oppsummeres i såkalt KPI – hva er det?

– Det er rett og slett nøkkeltall – tall som viser hvordan vi ligger an for ulike samfunnsforhold og i hvilken grad vi når de måla vi har satt.

– Hva er det vi måles på?

– I prosjektet er det plukket ut 110 indikatorer som vi samler inn data på – innenfor temaer som omhandler samfunn, økonomi og natur. Ut fra en helhetlig omgang med disse indikatorene kan vi avlese om kommunens arbeid med bærekraft går i riktig retning fra år til år. Konkrete eksempler som vi måles på, er transport, standard på veier, elektrisitetsnett, vannforsyning, kloakkhåndtering, forurensning, energiforbruk, næringsliv, sysselsetting, levestandard og helstilbud.

– Men det er ikke helt enkelt å sammenlikne en mellomstor norsk kommune med en tilsvarende i Asia eller Afrika?

– Nei, det er åpenbart at vi må ta høyde for dette og justere indikatorene litt for at de skal være relevante. Ta for eksempel «tilgang til sykehus». I vårt land har 100 prosent det. Det samme gjelder «andel av befolkningen som har sykeforsikring». Det er naturlig at vi sammenlikner oss med andre norske kommuner eller byer i land som er mer lik Norge.

– Hvor er det vi har klare forbedringspotensial?

– Norske kommuner, inklusiv Karmøy, kommer gjerne dårlig ut på ressursforvaltning. Det skyldes at vi har tillatt oss å ha en infrastruktur som for eksempel innebærer forholdsvis mye lekkasje av vann og kloakk. Få land i verden har råd til å la 30-50 prosent av drikkevannet gå til spille. Det samme kan sies om strømforbruket, der Norge ligger høyt sammenliknet med andre land.

– Og hva kan Karmøy kommune bli bedre på?

– Vi scorer dårlig på noen indikatorer fordi vi har en veldig spredt bebyggelse. Det slår blant annet negativt ut i form av høyere klimagassutslipp fra transport. Fra før vet vi at vi ligger litt lavt når det gjelder kvinners deltakelse i arbeidslivet. Og så gjør vi det ikke så bra når det gjelder innovasjon i næringslivet.

Du kan se nøkkeltall for de norske kommunene i prosjektet

Her kan du se oppsummering av nøkkeltall for Karmøy kommune

Her ligger en oppsummering av Karmøy kommunes score på de 110 indikatorene 

  

Som del av Haugesund og Karmøy kommuners tilnærming til bærekraftsmåla, har det vokst fram et prosjekt i samarbeid med Meteorologisk institutt. Samfunnsplanlegger i Karmøy, Håkon Randal, gjør rede for bakgrunnen:

– I dag skal all planlegging av virksomhet i strandsonen omfatte en faglig utredning av framtidig havnivå og bølgehøyde i et 50-60-årsperspektiv. Bakgrunnen for dette er at kommunene har ansvar for å sørge for at utbygging skjer på en forsvarlig måte. Det innebærer at en må ta høyde for risikoen for ødeleggelser fra vær, vind og bølger i behandlingen av byggesaker og plansaker. I Karmøys tilfelle har denne grensa vært satt til 2,5 meter over dagens havnivå. De betyr at summen av havnivåstigning og bølgepåvirkning er beregnet på å være rundt der i 2080. Men lovverket – og dermed Fylkesmannen – vil i framtida forlange et dokumentert nivå for hvert enkelt prosjekt. Til opplysning er rundt 950-1000 personer i Karmøy bosatt innenfor områder som ligger 0-2 meter over dagens havnivå. Dette viser at framtidig havnivåstigning er en høyst aktuell problemstilling for en kystkommune som Karmøy.

Randal bruker «bygging av rorbu og hytter» som eksempel: For bygninger med varig opphold, det vil si bygninger der du kan bo eller oppholde deg, vil du med dagens system ofte måtte innhente en konsulentrapport med konkrete data for dette for å få godkjent en byggesøknad eller reguleringsplan. Det kan være både kostbart og tidkrevende. En slik utredning kan fort koste både 30 og 40 tusen, i flere tilfeller også mer enn det.

– Summerer vi alle byggeprosjekter i kommunen, vil dette formkravet beløpe seg til mange millioner kroner over noe tid. Det vi gjør nå, er at kommunen – i samarbeid med Meteorologisk insitutt – kartlegger hele kommunen og legger disse dataene inn i en database. Meteorolgisk institutt leverte en rapport om kartleggingen i november. Rapporten gir blant annet detaljert informasjon om havnivå og bølgepåvirkning på rundt 20 utvalgte geografiske punkt i kommunen, for eksempel Skudeneshavn, Storesund og Kopervik. Vi arbeider nå med å få innarbeidet kunnskapen i fra rapporten i våre systemer og saksbehandling.

– Resultatet blir altså mindre byråkrati…

– Ja, vet at vi skaffer offentlig tilgjengelige data som er kvalitetssikret, kan vi spare utbyggere og vår egen samfunnsplanlegging for tilsvarende store beløp. I tillegg til at en sikrer at bygging skjer på en sikker og forsvarlig måte.

Du kan lese mer om FNs bærekraftsmål på FN-sambandets nettsider.

Du kan også lese på nettsidene til KS om temaet.