Planinnsyn og høringer

Sist oppdatert 13. september 2019 12:38

Her finner du oversikt over alle planer og dokumenter i Karmøy, om de er til oppstart, høring eller er godkjente. Vi skiller mellom arealplaner og styringsdokumenter, noe du kan lese med om under. Under kan du lese forskjellen mellom disse to. Vi legger også ut eksterne ting til høring, for eksempel fra utslippstillatelser fra Fylkesmann o.l.

Her finner du oversikt over planene som berører kommunen.

  • Arealplanene er planer som omfatter arealene i kommunene, typisk reguleringsplaner, kommunedelplaner for byene og arealdelen av kommuneplanen.
  • Styringsdokumenter er planer som sier noe generelt om et tema og hvor en sier noe om i hvilken retning en ønsker kommunen skal gå i den saken i fremtiden. De gjelder oftest for 4 år av gangen.
  • Arealplaner i Bokn er en lenke til Bokn kommunes nettsider. Karmøy kommune saksbehandler reguleringsplaner for Bokn kommune, men planinnsyn for disse ligger på Bokn kommunes egne nettsider.

Om planarbeid i kommunen

Tanken er at det kommunale planarbeidet skal knyttes opp mot «overordnede» beslutninger, som en pyramide. Helst på toppen ligger kommunens visjon – det som hele organisasjonen skal strekke seg etter. Under der kommer verdiene som en skal jobbe etter og det strategiske målkartet som viser de hovedområdene som er gjort til det aller viktigste.

På grunnlag av disse overordnede føringene, skal så planleggingen skje. Det er grovt sett fire typer av planlegging: Økonomisk, myndighetsutøvelse, virksomhetsplan og arealplan, men de går inn i hverandre. Den økonomiske planen viser hvordan en vil bruke de ressursene som er til disposisjon. Det skjer gjennom økonomiplanen som gjelder for de kommende fire åra og årsbudsjett som gjelder det kommende året. Virksomhetsplanleggingen viser hva en har tenkt til å foreta seg over en gitt periode. Arealplanen viser hvordan de ulike delene områdene i kommunen skal kunne brukes, til f.eks. næringsvirksomhet, boligbygging og landbruk og friluftsliv.

Mye av kommunens planlegging er knyttet opp mot plan- og bygningsloven. Den forteller noe om hva som skal finnes av planer i alle kommuner, og hvordan prosessen fram til disse skal foregå.

Planstrategi

På toppen av pyramiden ligger den kommunale planstrategien som angir prioriterte utviklingstrekk og ressurser for å oppnå dem. Planstrategien legger føringer for kommuneplanen og angir hvilke andre planer som skal utvikles i en gitt peridoe.

Kommuneplanen

Den øverste planen i hierarkiet er kommuneplanen. Den er styrende for all planlegging kommunene og skal skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.
Kommuneplanen består av to deler: Arealdelen og samfunnsdelen.

Arealdelen er et juridisk bindende dokument (kart) som viser framtidig arealbruk i kommunen. Kartet er delt inn i ulike farger som angir hva de ulike områdene kan brukes til: Grønt betyr landbruks-, natur- og friluftsformål (gjerne kalt LNF), gult er områder for boligbygging, fiolett er næringsområder og så videre.

Samfunnsdelen er en tekstdel som forteller hvordan kommunestyret ønsker at kommunen skal utvikle seg på ulike områder.
Kommuneplanen gir føringer for økonomiplanen, slik at det også er penger og folk til å realisere det som står. Kommuneplanen gjelder ofte for ti år av gangen, men ny kommuneplan utarbeides gjerne i god tid før den forrige har gått ut.

Kommunedelplan

En kommunedelplan er en forpliktende plan for et avgrenset område, enten geografisk eller tematisk. En kommunedelplan har noe høyere status enn en vanlig temaplan (se nedenfor), og det er klare regler for hvordan en kommunedelplan skal behandles. Det skal eksempelvis utarbeides et planprogram (plan for planarbeidet) og det er krav til at den går ut på høring (at de som ønsker det kan uttale seg om den). Det er et skjønnsspørsmål om en plan trenger å være kommunedelplan eller ikke. Eksempler på kommunedelplaner i Karmøy kommune dekker områder som klima og energi, trafikksikkerhet, kulturminner og idrett og fysisk aktivitet. Arealplaner som har form som kommunedelplaner kan være «Eikje, Kolnes og Skre» eller fylkesvei 47 fra Åkra sør til Veakrossen.

Temaplan/fagplan

En temaplan/fagplan kan i formen være ganske lik en kommunedelplan, men er ikke omgitt av så mange formaliteter. Det er imidlertid helt vanlig at planer blir lagt ut eller sendt ut på høring. Karmøy kommune har planer for reiseliv, psykisk helse og rusarbeid, miljørettet helsevern, barnehager, folkehelse og legetjenester – for nevne noen få eksempler.

Reguleringsplan

Reguleringsplaner er detaljerte arealplaner for et større eller mindre område. De viser konkret hvordan et lite område, f.eks. et byggefelt eller bare ei tom, skal utbygges med veier, bygninger, friluftsområder og så videre.

Strategi

Strategier er en type dokumenter som det er litt vanskelig å forklare (og å lage). De skal fortelle om det som ligger mellom et overordnet mål og de enkeltaktivitetene som settes ut i livet. En oversettelse av «strategi» kan derfor være «hvordan en skal få til å nå måla som er satt». Et eksempel kan være fra rusmiddelpolitisk handlingsplan. Den forteller at kommunen skal bidra til at gjøre foreldrene mer bevisste på egen rolle for å forebygge rusmiddelbruk blant ungdom. En strategi kan da være styrking av foreldrerollen gjennom rådgiving. Konkrete tiltak kan for eksempel være foreldremøter på skolene. En god strategi forklarer hvorfor en har valgt de aktuelle tiltaka og aktivitetene for å nå måla.

Ikke bare kommunale planer

Det er ikke bare de planene kommunen selv har lagt som legger føringer på det som skjer her. Det finnes nasjonale planer og strategier en må forholde seg til, og det finnes regionale planer (f.eks. som gjelder Rogaland fylkes eller Nord-Rogaland). Dette er planer som vi på nettsida har kalt «eksterne planer».

Interne planer

er ikke det motsatte av «eksterne planer». Mens eksterne planer er slike som er vedtatt av organ utenfor kommunen (f.eks. fylkestinget), er interne planer slike som i hovedsak gjelder internt i kommunen (f.eks. for de ansatte).

Høringer

Som regel er det gunstig at «folk» får uttale seg om en plan før den vedtas. Det gjør at de som lager planen blir klar over hva innbyggerne er opptatt av og hvordan de stiller seg til ulike forslag. Denne typen involvering kalles ofte «høring». Noen ganger legges planer ut til offentlig ettersyn. Det innebærer at de som føler seg berørt kan gi sine merknader.