Sven-Kato Ege
Gunnleiv Ferkingstad har siden ung alder vært lidenskapelig opptatt av jakt og fiske. Han ble allerede som 16-åring valgt inn i fiskestellsutvalget i Karmøy Jeger-, Fisker- og Naturvernforening. Der satt han i 15 år.
Karmøy kommune og Haugaland vannområde tok i 2019 initiativ til å kartlegge en rekke sjøørret-vassdrag i kommunen, og rapporten ble presentert tidlig i 2020. I etterkant ble det etablert en styringsgruppe for Sjøørretprosjektet i Karmøy, som skulle prioritere tiltak foreslått i rapporten. Gunnleiv ønsket fra starten av å bidra inn i denne gruppen.
De første tiltakene for å bedre sjøørretens og laksens livsvilkår i vassdragene på Karmøy, ble gjort i 2020. Gunnleiv var allerede da sentral i planlegging og gjennomføring av tiltak. Siden den gang har han opparbeidet seg betydelig kunnskap, og fått stadig mer ansvar for arbeidet. Arbeidet består blant annet i å ta kontakt med grunneiere for å innhente tillatelser til tiltak, innkjøp av utstyr, kontakt med konsulenter og entreprenør. I arbeidet samarbeider en med, og bistår naturforvalter i kommunen og vannområde-koordinator, samt koordinerer frivillige og gjennomfører det fysiske arbeidet i bekkene og elvene.
Ved utgangen av 2022 tok Gunnleiv initiativ til å opprette en facebook-side for Sjøørretprosjektet i Karmøy, som han selv er administrator for. Slik har han og prosjektet klart å nå svært mange med arbeidet som blir gjort. I skrivende stund har gruppen 417 medlemmer. Medlemmene av gruppa får et innblikk i hva som rører seg i vassdragene på Karmøy, og hvilke tiltak som skal gjennomføres og har blitt gjort. Siden brukes også til å koordinere den frivillige innsatsen. En slik side er med på å bygge nye allianser, og få frem de positive miljøtiltakene som blir gjort i kommunen. Og kanskje også naturverninteressen blant kommunens innbyggere. Oppmerksomheten fra det frivillige arbeidet, og delingen på Facebook, førte til at organisasjonen Redd Villaksen donerte en minidumper til Sjøørretprosjektet i Karmøy.
Laks og sjøørret er utsatt for et massivt krysspress av påvirkninger i både sjø og ferskvann. Det kan være lett å bli passiv, og tenke at det man gjør har minimal effekt. Gunnleiv velger heller å bruke tid og ressurser på det han og prosjektet faktisk kan gjøre noe med. Altså å tilrettelegge for fisken i bekkene og småelvene, ved å legge ut gytegrus og skjulstein, plante busker og trær og fjerne vandringshindre. Motivasjonen til Gunnleiv er å få tilbake mengdene med sjøørret og laks som før gikk opp i Karmøyvassdragene, og som det fortsatt går gjetord om. Og han har litt spøkefullt sagt at han ønsker å gjøre Karmøy til Norges Bornholm – altså et sjøørret-paradis.
FNs naturavtale, FNs tiår for naturrestaurering og bærekraftsmålene kan virke svevende på mange av oss, og etterlate seg et inntrykk av at det ofte er langt mellom ord og handling. Arbeidet Gunnleiv og de andre frivillige i prosjektet legger ned, er nettopp handling, og for Gunnleiv er ord og handling tett knyttet sammen.
Sjørørretprosjektet i Rogaland, som er et samarbeid mellom private og offentlige aktører mottok i 2021 årets miljøpris av Rogaland fylkeskommune.
Vil du bli med på ordførerens nyttårsmottakelse? Les mer om arrangementet.