Innkjøpsreglementet kompliserer

Kommunen har som en fastlagt målsetning at tilbudet skal tilpasses den enkelte så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende rammer. Samtidig er det offentlige underlagt en rekke lover og regler som gjør bruk av private tjenestetilbud komplisert (se mer om dette senere i artikkelen).

Både fleksibilitet og kontinuitet

Foreldre til barn som har en funksjonshemming eller utviklingsforstyrrelse står ofte overfor krevende omsorgsoppgaver i det daglige. Da er en avhengig av gode støttetilbud. Tilbakemeldinger fra mange av disse familiene viser at det er et ønske om mer fleksibilitet i tilbudet. Samtidig legger de stor vekt på at tilbudet må være stabilt og forutsigbart, med en kontinuitet som gir trygghet. Riktig kompetanse er også helt avgjørende.

Kontinuerlig utvikling

For øyeblikket er det rundt tretti barn som omfattes av kommunens avlastningstilbud. Det er en sammensatt gruppe, og de tar del i ulike tilbud.

Noen av tilbudene er spesielt tilpasset enkelte brukergrupper, f.eks. helgeavlastningen, også kjent som "Leiren". Det gis også et spesielt tilbud i Rusvikveien for barn som har behov for et mer skjermet tilbud blant annet på grunn av utfordrende atferd.

Det jobbes også med å få tilpasset de andre avlastningstilbudene bedre til den enkelte brukergruppe. I tillegg har kompetanseheving for de ansatte vært høyt på prioriteringslisten de siste årene. Det har vært gjennomført e-læringskurs for alle ansatte som jobber med denne brukergruppen, og flere har tatt videreutdanning innen feltet - senest gjennom et nytt studium i samarbeid med SOR og NLA.

Et stykke vei å gå før "pengene kan følge brukeren"

"Innføring av brukervalg er på mange måter positivt, og kan bidra til både aktiv medvirkning og ansvarliggjøring", står det i saksfremlegget som nå ligger på hovedutvalgets bord. "Med både private og kommunale aktører kan det åpne en konstruktiv konkurranse om å få til de beste tjenestene."

Likevel anbefaler helse- og omsorgssjefen at kommunen ikke innfører brukervalg i denne omgang. Begrunnelsen for dette er i stor grad knyttet til de begrensingene som ligger i reglene for offentlige anskaffelser og innkjøp:

• Kommunen har ikke lov til "å la pengene følge brukeren" til tjenestetilbud som brukeren fritt velger, uten at disse tilbudene er kvalitetssikret og godkjent av kommunen selv
• Godkjenning av eksterne tjenestetilbud forutsetter et politisk vedtak om innføring av brukervalg, og krever en omfattende prosess for godkjenning av hvert enkelt tilbud
• Bruk av eksterne tjenestetilbud krever også en oppfølging av tilbudene, med kvalitetssikring, reforhandling av avtaler, og tilsyn

Videreutvikle dagens tilbud

Med dagens ressurssituasjon vil en innføring av brukervalg måtte bety reduksjoner i avlastningstilbudet for andre barn. Derfor ønsker helse- og omsorgssjefen å sette kreftene inn på en fortsatt videreutvikling av eksisterende tilbud.

Kulturprisen ble tildelt John Rullestad.

Kulturstipend ble tildelt

• Brage Søfteland Sæbø
• Sivert Hovda
• Syntax terrorkester

Byggeskikksprisen ble tildelt Husøyveien 123.

Arne Nordhammer og Knut Andreas Knutsen fra Syntax terrorkester kvitterte for prisen med å framføre en av bandets låter. Brage Søfteland Sæbø åpnet utdelingsseremonien med å framføre et stykke av Tsjaikovsky til akkompagnement av Stein Ivar Fossum.

Les mer om mottakerne av kulturprisen og kulturstipendene.

Se hele tildeltingen av priser og stipender på nett-tv.

Sivert Hovda fikk kulturstipend og kan nå trene på windsurfing i Danmark.

Brage Søfteland Sæbø mottok kulturstipend for å kunne videreutvikle sitt fiolinspill - som de frammøte på kommunestyrmøtet tirsdag kunne glede seg over.

John Rullestad fikk kulturprisen.

Leder i hovedutvalg teknisk, Dag Inge Århus gir byggeskikkprisen til Husøyveien 123 ved Jan Knutsen (til venstre) og Terje Huseby (til høyre) som eiere og Kjell Ekornrus, på vegne av Arkitekt Procon.

Da snittene og kaka kom på bordet tirsdag, var det ingen ting som tydet på at de lyse og flotte lokalene skal kunne ta imot fire skoleklasser fra midten av august. Men både eiendomssjef Hans Erik Lundberg og oppvekst- og kultursjef Ørjan Røed forsikret om nybygget skal stå klart til skolestart. Begge takket for innsatsen så langt.

Årsakene til økt bruk av overtid og ekstrahjelp er flere:

• Det er større etterspørsel etter institusjonsplasser en tidligere
• Sykdomstilstanden til en del demente beboere har krevd tettere oppfølgning og ekstra personell

Tett oppfølgning

- Det er et sammenfall av hendelser som gjør at vi er der vi er nå, sier etatssjef Reidar Bråtveit. - Det som gir mest utslag er den økte bemanningen vi må sette inn i forhold til en del demente brukere. Demenssykdommen kan i noen tilfeller føre til en adferd som krever veldig tett oppfølgning, og akkurat nå har vi flere slike tilfeller på flere institusjoner i kommunen.

Etatsledelsen har fulgt budsjettsituasjonen tett, i dialog med hovedutvalget for helse og omsorg. Utviklingen krever tiltak, og etatssjefen foreslår nå å utsette åpningen av Vea sykehjem.

Mest effektivt

- Dette grepet vil være det enkleste og mest effektive i dagens situasjon, forteller etatssjefen.

Samtidig legges det opp til å utsette nedleggingen av Avaldsnes aldershjem tilsvarende.

Dersom hovedutvalget går inn for etatssjefens forslag vil åpningen av Vea sykehjem skje en gang i perioden januar - mars 2013. Saken tas opp i utvalgets møte 23. mai.

Pilotprosjekt

I vinter ble det også satt i gang en ny videreutdanning for fagområdet, og igjen var det Karmøy kommune som fikk være "prøvekanin". Fagansvarlig sykepleier i Eideveien 13, Gunn Synnøve Gaupås, var ei av dem som ble med på studiet.

- Det har vært veldig bra, forteller hun, - Jeg var jo spent i forkant, men det viste seg at dette var både nyttig, interessant og overkommelig. Og så var det en fantastisk veiledning!

Opptatt av etikk

Studiet har fokusert på fire tema:

• Kunnskap om mennesker med utviklingshemning
• Å arbeide i andres hjem
• Kultur, fritid og venner
• Utfordrende adferd

- Veldig mye av studiet handlet om etikk, med et stort fokus på oss som tjenesteyter, sier Gunn Synnøve. – Det handlet om å forstå vår egen rolle, hvilken makt vi har, og om å lytte til signalene fra de som vi skal hjelpe. Det er siste er spesielt viktig i møte med multifunksjonshemmede.

Det nære språket

- Og de signalene kan ofte være små, skyter Elin Hansen inn, virksomhetsleder for de kommuneomfattende tjenestene for utviklingshemmede. - Vi kaller det gjerne for "det nære språket".

- Signalene handler gjerne bare om kroppsspråk, forklarer Gunn Synnøve. – Det kan være et blikk, eller bare pusten som endrer seg, og som kan fortelle oss hvordan han eller hun har det – og hvilke behov de har.

Mange avveininger

- Og så er det ikke alltid at vi har muligheten til å velge en "god løsning", for når vi jobber med mennesker som har en utviklingshemming så jobber vi alltid med mange begrensninger. Vi må ofte velge mellom to onder, og det er vanskelige dilemmaer å jobbe med, sier Gunn Synnøve. - Men uansett må vi prioritere brukeren først!

Elin Hansen er veldig fornøyd utdanningen som hennes ansatte har fått.

- Jeg merker det for eksempel i medarbeidersamtalene vi har hatt nå. De har fått en annen refleksjon rundt jobben sin, og ser brukeren på en ny måte, forteller Elin. - Og dette påvirker hele miljøet.

Studiet er i regi av NLA Høgskolen og stiftelsen SOR, og gir 15 studiepoeng.

- Lenke til nett-TV

Første del av møtet er avsatt til utdeling av Karmøy kommunes kulturpris, kulturstipend og byggeskikkpris for 2011.

Det blir deretter en orientering om kommunal planstrategi ved teknisk sjef Ove Røys og rådgiver Håkon Randal. Planstrategien skal behandles av kommunestyret 14. juni. Se egen nyhetssak med lenke til planstrategien.

SAKSLISTE:

• Budsjettregulering kommunal kontantstøtte
• Barneverntjenesten - Omdisponering budsjett 2012
• Fremtidig lokalisering for drifts- og eiendomsavdelingen ved Tuastad skole
• Tildelingskriterier kommunale utleieboliger
• Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2015
• Alkoholpolitiske retningslinjer i Karmøy kommune 2012 - 2016
• Kommunedelplan for trafikksikkerhet - revisjon
• Plan 4034 - Reguleringsplan for Visnes, Smeltehytta - gnr/bnr 79/159,199
• Plan 4021 - Reguleringsplan for Torvastad skole/idrett
• Plan 2050 - Detaljplan for Seihammaren brygge - gnr. 15/251, 320 m.fl.
• Plan 4030 - Reguleringsplan for Kvigefjell - gnr 84/31
• Plan 4039 - Reguleringsplan for Håviktunet - Endring tilrettelegge for eneboliger og fjerne p-areal m.m - gnr/bnr 95/3,21
• Plan 5024-2 - reguleringsplan for omkjøringsveg Norheim - Raglamyr - endring - forlengelse av gang- og sykkelveg over gnr 149/3 til grense mot gnr 149/138
• Eventuelt

De som steller med redesigning av gamle ting, kan delta i retrokonkurranse med fem netters cruise som premie.

Et eget klesbruktmarked for ungdom vil finne sted på Høvleriet.

På rådhusplassen blir det ellers underholdning og moteshow, mens politiske partier er utfordret til å møte hverandre i quiz om miljø/transport på Høvleriet.

Turid Solgård i Grønn Hverdag melder om god deltakelse fra Karmøy blant de som har meldt seg til de ulike akivitetene.

Les mer om festivalen på Grønn Hverdags nettside eller på Facebook.

Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningenes helse og trivsel samt bidra til å forebyge sykdom, skade og lidelse. Kommunen skal videre fremme folkehelse blant annet gjennom planlegging, forvaltning og tjenesteyting.

Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som virker inn. Kommunen skal iverksettes tiltak for å møte utfordringene. -Dette er en stor og omfattende oppgave,  sier folkehelsekoordinatoren. Hun har begynt å vurdere ulike tiltak som kan treffe i forhold til behovet i befolkningen.

Samarbeid og gode ideer

- For å lykkes med dette arbeidet er vi avhengig av å spille på lag med idrettslag og frivillige lag og organisasjoner. Det er allerede så mange gode tiltak på Karmøy og får vi satt disse i system og gjort de kjent, er vi et godt stykke på vei, sier Siri Merete Alfheim.

Hun oppfordrer de som har et lavterskeltilbud eller rett og slett bare gode ideer, til å ta kontakt på mail sma01@karmoy.kommune.no eller telefon 52 85 74 04.

Folkehelseprofil for Karmøy

Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Den er et greit redskap å ta utgangspunkt i og samkjøre med annen forskning for å bedre forståelsen.

Folkehelseprofil for Karmøy.

Utdanning og yrkeserfaring

Siri Merte Alfheim er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Med idrettstipend fra Oklahoma State University studerte Siri Merete voksenopplæring og personalutvikling. Hun kommer fra stilling som idrettskonsulent i Haugesund kommune.

Som sikkert en del kjenner til, så har Siri Merete vært aktiv innen idrett. Hun har drevet langdistanseløping og vært på landslaget. Flere norgesmestertitler har hun også på merittlisten. - Erfaringene fra idretten er gode å ha med seg i folkehelsearbeidet sier Siri Merete.

Temaet - hvordan lykkes som foreldre - ble ivartatt gjennom to foredrag. Først ut var Odd Erik Eriksson som utfordret foreldrene til å ta barna mer med ut på tur, og hadde med seg tips til hvordan turen kan bli kjekk og morsom. Eriksson tok utgangspunkt i sin egen barnsom langs strendene på Sævland. - Det er mange barn i dag som aldri har fått brenne bål i skogen, aldri har fått være i marka en regnværsdag, aldri har fått gå på Åkrasand en vinterdag..., sa han. Lista over eksempler kunne vært veldig lang. Ikke de store spektakulære opplevelsene, men små enkle hendelser hvor sjansen for en vellykka tur ligger i enkle forberedelser. For å vise at det ikke er så mye som skal til, lære Eriksson møtedeltakerne å brette papirbåter og viste ting de kan lage av ballonger og pinner.

Kjetil Andreas Hansen ga foreldrene nyttige tips til hvordan de kan bidra til positivt samspill med sine håpefulle. - Gi gode beskjeder, vær tydelig, ikke gi for mange beskjeder på en gang, var noen av hans råd. Prøv å komme i forkant - f.eks. med å klargjøre før dere går inn i butikken hva som kan komme ut av besøket der. Og ikke minst gi ros: - Du kan ikke rose for mye. Barn som er vant til å få ros, roser andre, og de har lettere for å få venner, sa Hansen.

Karmøy kommune skal velge følgende grupper av meddommere/lagrettemedlemmer:
■ Lagrettemedlemmer til lagmannsretten (32 kvinner og 32 menn)
■ Meddommere til tingretten (83 kvinner og 83 menn)
■ Jordskiftedommere til jordskifteretten (12 personer)

21. mai skal formannskapet vedta sin innstilling til kommunestyret. Denne vil bli lagt ut til offentlig ettersyn frem til kommunestyremøtet 14. juni.

Noen meddommere fra inneværende periode trer ut av utvalget da de enten har søkt om fritak for neste periode, eller har nådd den øvre aldersgrensen.

Generelle krav, jf. domstollovens § 70:

• ”Tilstrekkelige norskkunnskaper”
• ”Personlig egnethet til oppgaven”
• Aldersgrense 21-70 år, alder ved valgperiodens start.
• Stemmerett mv, jf. regler om fradømmelse av stemmerett, innføring i folkeregisteret og statsborgerskap.
• Økonomiske forhold, jf. § 70 annet ledd nr. 3 om gjeldsforhandling, konkursbehandling og konkurskarantene.

Kommunen skal i henhold til domstolloven § 67 ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen.

Vervet gjelder for perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2016.

Les mer:

Informasjon om verv på domstol.no
domstol.no

Hvor lang tid arbeidene vil foregå er vanskelig å si, men det er planlagt i første omgang at det kan ta 1 år. Det er Jostein Myge AS som vil stå for arbeidene. Arbeidene vil foregå fra det nye fortauet i Stølebukt opp Hovedgata, Anna Eegs gate og Statsråd Vinjes gate. Gravingene vil foregå i etapper.

Her kan du se kart om hvordan det nye kjøremønsteret kan bli.

Planstrategi er noe nytt som har kommet inn i lovverket i 2009. Det skal lages en strategi i hver valgperiode, og her skal en også innhente synspunkter fra mange hold. Både statlige og regionale organer og nabokommuner skal kunne komme med sine synspunkter.
I en strategi er det mye som skal vurderes og taes med. I denne strategien er blant annet følgende tema vurdert:

• Befolkningsutvikling og sammensetning
• Levekår
• Næringsliv og sysselsetting
• Boligbygging
• Miljø og klima
• Transport og infrastrukturbygging
• Langsiktig arealbruk
• Kommunal tjenesteyting og forvaltning. Og utfordringer fremover innenfor kommunens tjenesteområder.

En planstrategi skal i utgangspunktet skape noen rammer for hvordan kommuneplanen skal kunne komme til å se ut. Derfor blir det neste skrittet å se på kommuneplanen, en prosess som tar lang tid.

Planstrategien kan leses her.

Raglamyr Sør ligger på Karmøy-sida av det som fra før er Haugalandets største handelsområde i Haugesund. - Med det nye veinettet i T-forbindelsen og omkjøringsveien mellom Norheim og Raglamyr, kommer dette til å bli regionens nye møteplass, forteller næringsrådgiver i Karmøy, Pål Nygård. Med disse veiene blir næringsområdet i seg selv et kommunikasjonsknutepunkt med lettere atkomst til annen infrastruktur, så som flyplassen, Stavangerregionen, E134, Gismarvik, Husøy og så videre. Det er ikke tilfeldig at ”logoen” til næringsparken er formet som ei rundkjøring med mange mulige utveier.

I dag ble informasjonsnettsida om området åpnet. Dermed er det mulig for næringsaktører å melde sin interesse for området, hente prospekt og så videre. Næringstomtene vil etter ferien bli kunngjort for salg.

Området består av 137 dekar.  På nettsida kan potensielle kjøpere melde interesse og behov for areal. Prisen vil ligge på 1.200 kroner kvadratmeteren. – Med tanke på områdets sentrale beliggenhet, forventer vi veldig stor interesse for etablering her, sier Nygård.

For Karmøy kommune er dette store og attraktive området et viktig ledd i næringsutviklingen som skal bidra både til mer framtidsrettede og innovative aktører og et mer balansert og robust næringsliv. – Vi forsøker vi å skape vekst og utvikling på næringslivet egne premisser. Med den fleksibiliteten som det er lagt opp til i omsetningen av disse tomtene, mener vi at vi har god mulighet til nettopp det. Vi snakker om et helt nytt område, men i umiddelbar nærhet til et næringsmiljø i det som fra før er det handelsområdet på Haugalandet som omsetter mest. 40 prosent av regionens dagligvarehandel og 80 prosent av møbel- og elektrohandelen foregår på Raglamyr i dag og området er spådd god vekst også i tida som kommer.

- Rundkjøringa på Raglamyr der omkjøringsveien fra Norheim og T-forbindelsen møtes, blir uten tvil et naturlig knutepunkt for hele regionen. De som ønsker å dra nytte av det, har nå sjanse til å etablere seg midt i smørøyet, forteller næringsrådgiver Pål Nygård.

Les mer på informasjonsnettsida til næringsområdet.

Kontakt næringsrådgiver Pål Nygård på telefon 52 85 74 05 eller e-post pny@karmoy.kommune.no

Men allerede nå ser en at det har skjedd noe. Stiene gjennom parken blir nå gruset. Dette forbedrer muligheten for å ferdes i området bedre. Men dette er bare første trinn av opparbeidelsen av parken. Mer vil skje i takt med at det kommer midler til rådighet. Det har nå også blitt sirkulasjon i det vannet som er i parken. Så nå er det gode grunner til å ta turen å følge med på hva som skjer.

Det foregår også arbeid langs vegen ved El-Kjøp, dette har ikke noe å gjøre med parken, men det er et nytt fortau som opparbeides fra Åkra gamle kirke og nordover.

På bildet under ser en at deler av parken i dag ser riktig så flott ut. Og på denne linken kan en se hvilke planer det foreligger for parken.

Parken i Åkra i dag