Lokalt selvstyre - og rammer for dette

Nærhetsprinsippet

Prinsippet bak det lokale selvstyret (formannskapslovene fra 1837) er at kommunene i størst mulig grad skal ta avgjørelser i saker som angår dem selv – fordi den har nærhet til dem avgjørelsene gjelder.

Lovstyring

I Norge er det mange spørsmål som er detaljregulert i lovverket. Kommunene har fått flere oppgaver og plikter. Innbyggerne har i etterkrigstiden fått rettigheter på stadig flere områder. I mange sektorer er det ikke store muligheter for, eller aksept for, forskjeller i tjenestetilbud mellom kommuner. Kommunene har dermed begrensede muligheter til å påvirke både hvilke tjenester som skal gis, og hvordan de skal gis.

I tillegg til at sentrale myndigheter styrer kommunene gjennom lover og forskrifter er også de økonomiske rammebetingelsene av vesentlig betydning.

Kommunens inntekter

Kommunens inntekter består av direkte skatt fra innbyggerne, kommunale avgifter og overføringer fra staten. Skatteinntektene kan variere betydelig. Staten forsøker å til en viss grad jevne ut økonomiske forskjeller mellom kommunene og sikre et visst tjenestetilbud i hele landet ved å gi statlige overføringer. Det er likevel store forskjeller i kommunenes inntekter.

Kommunens utgifter

Det er også forskjeller mellom kostnader i de ulike kommunene. Befolkningsstørrelse og alderssammensetning - og dermed behovet for kommunale tjenester - varierer også stort mellom kommunene. Geografien spiller også en stor rolle. Det er eksempelvis dyrere å bygge ut og å vedlikeholde veier, vann- og kloakknett i en kommune med stor geografisk utbredelse og med spredt bosetting enn i en liten tettbygd kommune. Store kommuner med tett bosetting vil som regel også ha et større potensial for publikum til kulturarrangementer - og dermed et lettere økonomisk grunnlag for slike tilbud. 

Organisering

Den politiske organiseringen av kommunene i Norge reguleres av kommuneloven. Alle kommuner må ha et kommunestyre som kommunens øverste politiske organ. Dette velges av kommunens stemmeberettigede innbyggere hvert 4. år.

Kommunestyret velger ordfører og varaordfører blant medlemmene.

Kommunestyret kan videre velge en parlamentarisk styringsmodell eller en formannskapsmodell. Førstnevnte innebærer at et flertall danner kommuneråd (”regjering”), den andre at et formannskap settes sammen etter forholdstallsprinsippet.

Karmøy kommune styres etter formannskapsmodellen.

I likhet med de fleste andre norske kommuner har kommunestyret også valgt å organisere seg med underutvalg for de ulike saksområdene - hovedutvalg.

Det er også andre lovpålagte organer som kommunen må ha: kontrollutvalg[1], fast utvalg for plansaker[2], klagenemnd[3], valgstyre og stemmestyrer[4], partssammensatt utvalg[5], eldreråd[6] og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne[7]. (Kommunestyret kan velge å slå de to sistnevnte sammen). Ellers kan kommunestyret opprette utvalg som de mener er hensiktsmessig.

Som hovedregel vil sakene først bli behandlet i hovedutvalgene før de eventuelt går videre til formannskap og kommunestyre for endelig avgjørelse.

Det er utarbeidet et delegasjonsreglement for kommunestyret som viser hvilke saker som skal behandles i hvilke politiske utvalg eller avgjøres administrativt av rådmannen.

Alle politiske utvalg fastsetter møteplan for ett år om gangen. Denne er tilgjengelig på kommunens nettside. I tillegg til møteplan publiseres også møteinnkalling og sakspapirer til de åpne møtene - ca en uke før møtedato. Kommunestyremøtene er også mulig å se på nett-TV.

[1] Kommuneloven § 77 nr 11

[2] I henhold til plan- og bygningslovens § 9-1.

[3] Jf. forvaltningsloven § 28, 2. ledd.

[4] Valgloven §

[5] Kommuneloven?

[6] Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd § 1.

[7] Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. § 2.