Skogfolket fikk sett Karmøy

Skogselskapet i Rogaland hadde i år sitt årsmøte i Karmøy. I den forbindelse pleier de å ha en dag med faglig seminar. I år var det snakk om sitkagran. Og i denforbindelse hadde de fått inn forsker Bernt Håvard Øyen fra Institutt fra skog og landskap, Audun Steinnes fra Fylkesmannen sin miljøvernavdeling og daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland, Erik Thoring til å si litt om dette. En fikk også litt kunnskap om bruk av sitkagran til sagtømmer fra en som driver med et sagbruk. Skogselskapet har sammen med Fylkesmannen er prosjekt om klimaskog som Erik Faye-Schøll, prosjektkoordinator, fikk sagt litt om.

Øyen med overraskende resultater

Onsdag 6. juni var det seminar hvor Øyen kom med driverse forskingsresultater om sitka som treslag knyttet til både økosystem og som klimatreslag. Han fremla forsking gjort både i USA/Canada og Island, som viste at økosystemer med sitkagran faktisk var de mest artsrike som fantes. Og så la han frem at sitka som klimatreslag var det beste vi hadde. Han viste at en måtte plante 20 dekar med norsk gran for å ta opp like mye CO2 som 10 dekar med sitkagran. Og når det ble vist til at 2% av skogen er sitka og at den står for 16% av tilveksten i Norge. Et eksempel Øyen kom med var 10 000 dekar med fjellgranskog på østlandet produserte like my som 1 000 dekar med sitka på vestlandet. Dette viser at sitka både er bra som klimaskog og til produksjon av mye skog på mindre arealer enn hva vanlig gran. Et treslag som er det som er nærmest i produksjon og co2-opptak.

Naturvernsiden var skeptiske

Steinnes fra Fylkesmannen, sa at det de kunne vise til ikke var forskningsreultater, men kun forvaltingserfaringer. Sammen med Thoring så var de skjønt enige om at sitka gran var en fremmed art. Og at en måtte bevare kystlyngheiene, en tankegang som også skogbrukerne i salen var enige i. Steinnes var opptatt at ikke måtte plante i områder der det var sjeldene arter av diverse slag, men at det fantes områder en nok kunne plante skog på. Han viste også til et prosjekt de hadde hatt for å fjerne skog og plukke planter, et prosjekt de hadde brukt masse penger på å bruke skoleklasser til å gjøre. Naturvernforbundet viste til et brev som nartur og miljøorganisasjoner hadde skrevet til opposisjonen på stortinget om at de måtte tone ned skogens rolle for klimaet. Dette stikk i strid mot det prosjektet som er i gang om klimaskoger. Et prosjekt som er en direkte konsekvens av klimameldingen fra regjeringen. I prosjektet i Rogaland, vi det være 2 kommunen, Tysvær og Bjerkreim, som vil være prøvekommuner for dette. Litt av vitsen er at områder som ikke er av noen verdi og som ligger ubrukt skal plantes til for å kunne binde mest mulig CO2. En skal la trærne stå lengre enn hva en ville gjøre hvis en skulle tjene mest mulig penger. Men Thoring viste også frem det gode arbeidet som narturvernforbundet gjorde på Store Marøy utenfor Stavanger. Hvor de så det bra en kunne bruke sitkagranen til. Et arbeid som de hadde gjort selv, og som flere i salen synes var et bra arbeid.

Sitka; er et veldig bra sagvirke.

Kjetil Skartland fra Vindafjord har en egen sag hvor han nesten utelukkende skjærer sitkagran til konstruksjonsvirke. Hvis han kunne velge mellom sitkagran og vanlig norsk gran var sitka 1.valget. Dette på grunn av svært liten krymping ved bruk av det. Slik at en risikerer ikke at det krymper etter at det er satt opp.

Mye spennende på Karmøy

Torsdagen fikk 30 skogsinteresserte rogalendinger en omvisning på Karmøy. Hvor en fikk sett på populære friluftsområder, historiske områder osv. De var svært begeistret over hvordan det var i Lysløypa på Stangeland/Liarlund og syntes at en her hadde fått til et flott område for bruk av innbyggere i kommunen. Siden litt av teamet for begge dagene var klimaskog fikk en se et område som var eksempel på steder en kunne plante klimaskog. Et område som var overgrodd av buskass og ikke var i bruk til noe. Og som ikke har noen spesiell naturverdi. De fikk også treffe Avaldsnes Skoglag ved formannen John Eikje. Her fikk de fortalt litt om hva de gjorde og hvilket samarbeid de hadde med Statoil i forbindelse med anleggvegen til gassrørledningene. Dette er også et av de større skogeierne i kommunen, Og det er et veldig populært turområdet.

Interessen for historie var også stor når gruppen fikk omvisning på Avaldsnes ved utgravningene. En fikk en god gjennomgang av historien og hva en har funnet av utgravninger før og spesielt i de utgravningene som har funnet sted de to siste årene.
Det hele ble avsluttet av en rundttur på Karmøy over Burmavegen. Her fikk de se kystlyngheiene og hvor flott naturen i kommunen er. Og tilbakemeldingene fra alle var at de var overrasket over hvor mye Karmøy hadde å by på. En flott attest å få når en viser kommunen frem til folk fra eget fylke.