De viktige små grepene
Ragnhild Vika (nærmest kamera) leder an i tøyningsøvelsene
- Oi, som det knaker! utbryter ei når damene står og gjør tøyningsøvelser for nakken.
- Det er bare blitzen som bråker, repliserer en annen, og gjør det klart at de ikke er spesielt glade for å bli fotografert akkurat nå.
Mye høyere tempo
Men humøret er bra, og det er noen viktige minutter de tar seg på Bestillerkontoret for helse- og omsorgstjenester akkurat nå. Ragnhild Vika leder an i tøyningsøvelser for rygg og nakke, og det er ingen tvil om at det er nødvendig. Etter at samhandlingsreformen ble innført har tempoet økt betraktelig på kontoret.
- De nye avtalene som er gjort med Helse Fonna gjør at vi har fått store krav i forhold til tidsfrister, forklarer Reidun Kvinnesland, leder for bestillerkontoret. - Hver gang vi får en fax fra sykehuset må vi sjekke om dette er en sak vi må håndtere innen to timer. Og hvis det er en sånn melding så er det mange telefoner som må tas og mye som må avklares!
Oppmuntring og samhold
Tøyningsøvelsene er det bedriftsfysioterapeut Janne Robertsen som har gitt dem, sammen med en del råd for å finne gode arbeidsstillinger.
- Bøy dere godt ned - og finn balansen! kommanderer Ragnhild. - Og ikke glem å puste!
- Så fine sko du har! er det ei som kommenterer til sidemannen.
- Det hjelper både på humør og vonde nakker dette her, forteller Reidun. - Dette at vi gjør noe sammen, oppmuntrer hverandre. Og så blir vi jo mer oppmerksomme på at vi må passe på å tøye ut innimellom.
Overgangsperiode
Og hun forteller at hun aldri har vært stolt over sine ansatte som hun er nå.
- De har gjort en kjempeinnsats de siste månedene, sier hun. - Vi bruker vanvittig med tid for å følge opp alle meldingene fra sykehuset, og vi er nødt til å ha stålkontroll på alt vi gjør!
- Men det er en overgangsperiode, og det vil gå seg til etterhvert. Vi kan iallfall ikke ha dette trykket over tid, sier hun. - Så langt har vi hatt veldig gode resultater, men det går selvfølgelig utover noe at vi må bruke så mye tid på oppfølgningen mot sykehuset. De ansatte merker trykket, og det er en del arbeidsoppgaver vi er nødt til å nedprioritere. Det er bare sånn det er akkurat nå.
Og de har ikke stått og tøyd ut lenge før faksen begynner å dure. Så var det på an igjen!
