Personer eller virksomheter som vil drive serveringssted, må søke kommunen om serveringsbevilling. Bevillingen gjelder etablering og drift av serveringssted der forholdene ligger til rette for at det spises/drikkes på stedet.

Endringer i bevillinger skjer ofte flere ganger i løpet av bevillingsperioden. Dette kan for eksempel skje ved skifte av daglig leder, endringer i driftskonsept og endringer i eierforhold. Slike endringer krever ofte ny godkjenning, eventuelt ny bevilling. Hvis serveringsstedet overdras til andre, faller serveringsbevillingen bort hvis det ikke søkes om bevilling innen 30 dager etter at avtale om overdragelse ble inngått.

Kriterier/vilkår

Daglig leder for serveringsstedet må bestå en etablererprøve for å dokumentere nødvendige kunnskaper om økonomistyring og lovgivning.

Bevillingssøker, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må ha utvist uklanderlig vandel.

Søkeren må ha godkjenning fra blant annet de kommunale bygningsmyndighetene for å kunne drive serveringsvirksomhet i en bygning. Det må for eksempel foreligge godkjent bruksendring hvis bygningen er regulert til andre formål, og krav til parkeringsplasser må være oppfylt.

Hele tjenestebeskrivelsen

Se også tjenestebeskrivelsene for  Etablererprøven for serveringvirksomhet og

Skjenkebevilling

For flere tjenester, se nyhet om tjenestekatalogen

Saker til behandling og oversikt over partienes gruppemøter.

Møtet kan ses direkte på nett-TV (velg direktesending) eller i opptak neste dag.

Tømmekalenderen deles hvert år ut til alle husstander i kommunen.

Borgaredalen er også stengt i pinsen!

Vanligvis får gravide første time hos lege eller jordmor to-tre måneder etter bekreftet svangerskap. Dette vil Karmøy, Haugesund, Sandnes, Sola, Klepp, Hå, Time  og Gjesdal gjøre noe med. Kompetansesenter rus –  Stavanger samarbeider med Helsedirektoratet om pilotprosjektet.

Mange spørsmål

Gravide har gjerne spørsmål knyttet til kosthold, aktivitet og trening, sigarett og snusbruk, eller bruk av alkohol. Særlig førstegangsfødende har mange spørsmål og ønsker tidlig kontakt med helsepersonell. Undersøkelser viser at 55 % av de spurte gravide ønsker å komme tidligere til jordmor.

Mors levevaner i svangerskapet
har stor betydning

Prosjektet settes i gang fordi mors levevaner og livsstil har stor betydning for barnets utvikling helt fra begynnelsen av svangerskapet.

Samtalen hos jordmor vil dreie seg om hva som kan påvirke barnets helse og utvikling. Kartlegging og samtale om alkoholvaner er en del av tilbudet, og de gravide får anledning til å ta opp andre tema som de er opptatt av.

Startet opp i april

Jordmødre ved Karmøy og Haugesund kommune sine helsestasjoner skal snakke med alle gravide de er i kontakt med tidlig i svangerskapet.

Samtalene starter fra 29. april og vil foregå utover høsten 2013.

- Rogalandsprosjektet Frida vil øke kunnskapen om gode levevaner og vil ha stor betydning for mors trygghet, sier prosjektleder og jormor Elin Barane Helland, ved KoRUS Stavanger.

Forsker på resultatene

Tilbudet gir mulighet for tidlig kontakt og god informasjon om hvordan gravide kan leve for å ivareta barnet best mulig.

- Vårt mål er at den gravide får tilbud om en samtale innen en uke etter at hun har kontaktet helsestasjonen. Hun er da fortrinnsvis gravid i uke 6 – 9, sier Barane Helland.

Erfaringer med prosjektet blir viktige i det videre arbeidet. Forskere fra IRIS (International Research Institute of Stavanger) vil følge og evaluere prosjektet. Helsedirektoratet er oppdragsgiver og finansierer både prosjektet og evalueringen.

Kontaktpersoner:

Prosjektleder:
Elin Barane Helland,
Kompetansesenter rus,
Stavanger Tlf. 51 72 90 00 /  51 72 91 40
e-post: elin.barane.helland@ras.rl.no
mobil: 93 28 49 02

Karmøy kommune:
Anne Margrethe Haukås,
anne.margrethe.haukaas@karmoy.kommune.no
Tlf: 91 87 50 39

Helsedirektoratet:
Seniorrådgiver Marianne Virtanen,
mav@helsedir.no

Mer informasjon om graviditet på helsenorge.no/gravid

Både Helge Revheim og ordføreren la vekt på takknemlighet overfor de kvinner og menn som har kjempet, og de som fortsatt kjemper, for fred og frihet. Begge understreket at friheten ikke må tas for gitt.

I tillegg til Haugesund og omlands forsvarsforening deltok også representanter fra Heimevernet, HV-ungdom og veteraner.

Ordføreren satte spesielt stor pris på å få møte veteranene, bl.a. fra i 2. verdenskrig, tysklandsbrigaden, Gaza, Libanon og Kongo.

Kommunen/fylkeskommunen har plikt til å sørge for ulykkesforsikring for elevene. Forsikringen skal gi dekning for nødvendige utgifter til behandling og erstatning ved død eller varig medisinsk invaliditet. Forsikringssummen ved varig medisinsk invaliditet tilsvarer 5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og ved død 1 G.

Målgruppe

• Elever i grunn- og videregående skole
• Lærlinger og lærekandidater

Forsikringen gjelder ikke elever under opplæring spesielt organisert for voksne eller barn i skolefritidsordningen.

Kriterier/vilkår

Forsikringen gir dekning for ulykkesskade som har hendt

• på skolen i skoletiden
• på vei mellom skole og hjem
• under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet og på vei mellom hjem og arbeidsplass
• under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen har ansvaret for
• under Operasjon Dagsverk og andre lignende elevaktiviteter og mellom hjem og stedet der aktiviteten skjer

For elever ved internatskoler gjelder forsikringen hele døgnet i den tiden elevene oppholder seg på skolen, men ikke i ferier og lignende fravær.

Forsikringen kan gjøre unntak fra dekningen når årsaken til skaden er

• matforgiftning
• infeksjon ved insektstikk eller –bitt
• smitte gjennom bakterier, virus eller lignende
• psykiske skader

Hele tjenestebeskrivelsen

For flere tjenester, se nyhet om tjenestekatalogen

Verneombud Anne S. Kvalevåg har vært med i begge prosjektgruppene. Anne sier det er svært positivt at det tenkes nytt i virksomheten og at ulike prosjekter prøves ut. Som verneombud er Anne opptatt av at det er kjente, kompetente folk på jobb som kan bidra til kontinuitet og trygghet på arbeidsplassen. Hennes inntrykk er at prosjektene har fått en god start og de ansatte får komme med tilbakemeldinger på ting som må forbedres.

- Lederne må ta tilbakemeldinger på alvor og være synlige i avdelingene, forteller hun. - Det at det skjer noe nytt her på huset, gir en smitteeffekt. Jeg opplever en fin stemning for tiden, avslutter verneombudet med sin smittende latter.

Langturnus ved demensavdelingen

Den 8. april startet 9 ansatte opp med langturnus fordelt på 3 team med 1 sykepleier og 2 fagarbeidere i hvert team. Sykepleierne har 100% stilling og fagarbeiderne 85% stilling. De arbeider 13 timers vakter med 3-4 vakter på, 7 vakter fri, 4 vakter på, 7 vakter fri.

Målet med langturnus er en sysselsettingsgrad (gjennomsnittlig stillingsstørrelse) på minst 75%, et nærvær på 95% og redusere utagerende episoder med 50%.

Samtlige ansatte føler de nå har mer tid og ro til å fullføre oppgavene i løpet av dagen og å følge opp brukerne.

- Vi bruker mye mindre tid på rapport, og har mer tid til brukerne, uttaler fagansvarlig sykepleier Inger Anne Worre. Hun sier videre at prosjektet har vært godt planlagt over tid, noe som nok har ført til at alle opplever at de første ukene har vært vellykket.

- Det er imidlertid viktig å avvikle pausene på en god måte og komme vekk fra avdelingen. Vi kan gjøre hva vi vil i den lange pausen på en time. For eksempel gå en tur, sove, lese eller bare hvile. Dette hjelper veldig og gir energi til å gå i gang med siste del av vakten.

Alle ansatte uttaler at etter friperioden på en uke, gleder de seg til å gå i gang med ny arbeidsøkt. Det er trygt å arbeide i det samme teamet hele tiden. Det ble brukt tid på å sette sammen teamene i forkant for å være sikre på at de skulle fungere optimalt.

En av brukerne ved avdelingen sier de ansatte er roligere, det er fredelig i avdelingen, og hun er veldig fornøyd med å ha de samme pleierne å forholde seg til fra morgen til kveld.

Prosjekt økt grunnbemanning ved somatisk avdeling og Bygnestunet

Ved begge avdelingene er turnusen endret med høyere grunnbemanning og ansatte har fått økt stillingene sine. En konsekvens av dette er at man ikke kan leie inn vikar i den grad man gjorde tidligere.

Målet med prosjektet er å øke nærværet til 91% i prosjektperioden og 94% på lengre sikt. Sysselsettingsgrad (gjennomsnitt stillingsstørrelse) skal økes til minst 70%.

Somatisk avdeling

Geriatrisk hjelpepleier Kristin Karlsen har fått øket stillingen sin fra 50% til 66%, som en følge av prosjektet. Hun håper etter hvert å få 80% stilling. Kristin sier det er mindre ringing etter vikarer etter at ny turnus startet. Det merkes godt at det er mer stabilt personellmessig. Den nye turnusen har ført til at en del av kveldsvaktene er kortere enn før for å få bemanningskabalen til å gå opp. Dette er en ulempe for en del ansatte, men for Kristin går det helt fint.

Bygnestunet

Helsefagarbeiderne Sølvi Hemnes og Hanne Stine Kolbeinsen ved Bygnestunet, sier de allerede merker at avdelingen er roligere fordi de faste fagfolkene jobber i høyere stillingsandeler. Dette fører til mer trygghet blant brukerne. Det er vanskelig å måle om det er økt grunnbemanning som har ført til mer ro, men det er nærliggende å tro at mer vante folk på jobb, øker kontinuiteten.

Vaktene i turnus er endret noe, og dette har ført til at tiden mellom kl 15 og 17 er noe roligere enn før. Vi har blant annet mye jobb å gjøre i forhold til brukernes tiltaksplaner, og kommer i større grad til å bruke tiden mellom kl 15-17 til oppfølgings- og dokumentasjonsarbeid og ta brukerne med på tur.

Det kan ikke leies inn vikar på samme måte som før, men dette betyr at vi må samarbeide enda tettere og hjelpe hverandre. Det er lettere å få til når det er mer kjente fagfolk på jobb til enhver tid, sier de to helsefagarbeiderne.

Foreløpig oppsummering

Virksomhetsleder Stine K. Bjelland, flankert av Sølvi og Hanne Stine

Virksomhetsleder Stine K. Bjelland er tilfreds med at begge prosjektene er kommet i gang på en god måte. Hun tror at oppskriften for å lykkes fremover er å jobbe målrettet, følge prosjektene tett opp og sist men ikke minst, lytte til de ansatte og deres innspill i forhold til forbedringer som må gjøres.

- Selv om vi har hatt en god prosess og fått en vellykket start, så er det ikke dermed sagt at vi når målene vi har satt oss, presiserer Bjelland. - Vi må følge tett opp og sørge for å ha en god dialog underveis med tillitsvalgte, verneombud og de ansatte. Det aller viktigste målet, er at prosjektene skal komme brukerne til gode i form av god kvalitet og kontinuitet i tjenesteytingen.

For timebestilling og enkle henvisninger til de kommunale legene henviser vi til hjemmesiden www.bygnes-legesenter.no.

Det jobbes med saken og det er forventet en løsning på problemet i løpet av uken.

Hva er en frisiktsone, og hva er kravene der?

En frisiktsone er arealet mellom frisiktlinjen og kjørebanekant/asfaltkant. I frisiktsonen må intet punkt på terreng, voll, mur eller fullt utvokst beplantning bli liggende høyere enn 0,5m over veinivå. Hekker, mur o.l. skal ikke plantes nærmere enn 0,5m fra regulert veikant/eiendomsgrense. Størrelsen på frisiktsonen beregnes forskjellig i ulike situasjoner, områder og hastigheter.

Hekker som henger ut i vei og gang og sykkelvei er også et problem. Noe som kan føre til at gående og syklende kan komme til å gå i veien i stedenfor på gang og sykkelvegen som de burde. Disse må også holdes klipt slik at de ikke er til unødig sjenanse og hinder for de som ferdes der.

Hva er krav til vedlikehold?

Det har lett for å gro opp busker, gras og lignende på sidene av avkjørselen, som gjør denne til en trafikkfelle både for brukere og trafikantene på vegen. Grunneieren eller brukeren plikter å holde avkjørsler, kryss og svinger så trafikksikker som mulig. Kommunen kan derfor kreve at innretninger, busker og vekster som hindrer sikten i avkjørselen, blir fjernet uten vederlag.

At kommunen kan kreve innretninger, busker og vekster fjernet uten vederlag er lovbestemt i veglovens §§ 31 & 43. Samt at vegetasjon som vokser utover vegens grunn reguleres av § 12 i Grannelova.

Kommunen har laget en frisiktbrosjyre om krav til frisikt på kommunal vei. Den kan du lese her. Her er også skisser over frisiktsoner.

Vegvesenet har også krav til vegetasjon for de som bor langs riks- og fylkesveier.

Kl. 17.00-18.00: Ordføreren inviterer veteraner og deltakere, krigsseilere, samt forsvarsforeningen, til samling i Karmøy rådhus.

Som innbygger og bruker av offentlige tjenester kan du lese sakslisten for politiske utvalg, søknader, avslag og andre sakspapirer fra en PC hvor du måtte ønske. Dette er et ledd i forvaltningens informasjonsstrategi der Internett i økende grad benyttes til å publisere saksdokumenter. Dokumenter som er unntatt offentlighet eller som inneholder sensitive personopplysninger eller fødselsnummer kan ikke publiseres.

Kommunen må foreta en konkret avveining mellom hensynet til offentlighet og personvern før publisering.

Målgruppe

Innbyggere og brukere av offentlige tjenester

Kriterier/vilkår

Det er anledning til å publisere:

• Offentlige journaler (med opplysninger om hvem som har henvendt seg om en bestemt sak)
• Dokumenter som ikke er unntatt offentlighet og hvor hensynet til personvernet ikke taler mot publisering

Dokumenter til og fra offentlige etater, næringsdrivende med mer inneholder sjelden personopplysninger som tilsier at disse ikke kan publiseres på Internett. Dokumenter som omhandler mer private forhold, begrenses av personopplysningsloven når det gjelder hva kommunen kan publisere.

Sensitive personopplysninger (slik som etnisk bakgrunn, politisk eller religiøs oppfatning og helseforhold) er ofte taushetsbelagte og vil derfor ikke kunne publiseres uten samtykke. Det samme gjelder andre personopplysninger som ikke er taushetsbelagte, men som vil kunne oppfattes som belastende å få offentliggjort. Dette kan for eksempel gjelde opplysninger om utdannelse og yrkeserfaring. Fødselsnummer kan ikke publiseres på internett.

Kommunen må foreta en konkret avveining mellom hensynet til offentlighet og personvern før publisering.

Hele tjenestebeskrivelsen

Møteplan og sakspapirer - politiske utvalg

For flere tjenester, se nyhet om tjenestekatalogen

Med stuntet ønsket vi også å oppfordre både bedrifter og kommunene til å oppmuntre sine ansatte og medmennesker til å sykle på jobben, og samtidig prøve å bevise at man ved å sykle, i noen tilfeller faktisk kan komme før frem enn biler, hvis man kjører i rushtid til og fra arbeid. For arbeidsgivere kan mer sykling også bidra til mindre sykedager hos de ansatte.

Vi ønsker også å oppfordre kommunene på Haugalandet, og fylket, til å legge bedre til rette for syklister i sine handlingsplaner, så det kan oppmuntre flere til å sykle litt mer i hverdagen.

Klokken 15.15 i rushtid, regnvær og lite medvind, gikk startskuddet fra Paviljongen i Byparken, Haugesund. De respektive deltagere som alle var merket med armbind, gikk til sine biler og sykler og valgte selv kjørerute til målet, hovedinngangen ved Oasen senter, på fastlandsiden Karmøy.

Det var spenning om syklister kunne komme først i mål, vær og vind var ikke akkurat i syklistenes favør. Men resultatet var overbevisende med fine roser i kinn, syklistene kom først frem, selv i ruskevær. Mellom den først syklisten og siste bilen som kom i mål, var det hele 22 minutters forskjell. Byen er helt klart skapt for sykling. Og med litt mer tilrettelegging for syklister, kan vi komme enda fortere frem!

Følgende deltok i konkurransen:

På sykkel

1. Madli Hjermann, styremedlem i Framtiden i våre hender, Haugalandet
2. Øyvind Kristoffersen, styremedlem i Framtiden i våre hender, Haugalandet
3. Knut Selsaas, leder Syklistenes Landsforening, Haugalandet.
4. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelby Haugesund- Karmøy.
5. Tone Marie Log, leder Natur og ungdom, Haugalandet
6. Simon Næsse, jurist, kulturgründer og Ap politiker

Sjåfører i Bil

1. Helge Torheim, varaordfører på Karmøy.
2. Kari Lise Sande, styremedlem  i Framtiden i våre hender, Haugalandet
3. Anne Tove Johannesen
4. Journalist fra Karmsund avis

Grethe Lunde fra Haugaland sykkelklubb tok imot ved mål

Sykkel VS bil Resultater  (i minutter)

1.plass Syklist, Simon Næsse Tid: 13 min

2.plass Syklist, Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelby Haugesund-Karmøy Tid: 14 min

3.plass Syklist, Madli Hjermann, styremedlem i Framtiden i våre hender, Haugalandet 15 min

Fjerde og femteplass gikk også til syklister. Så kom første bil inn etter 20 min, rett etter kom siste syklist og de tre siste biler var i mål etter 30-35 minutter og etter å ha stått en del i stampe i Karmsundgaten i rustrafikk.

Alle som var tilstede var gledelig overrasket over syklistenes overveldende seier, og vi håper at det, sammen med alle de andre fordeler, kan inspirere flere til å sykle litt mer i hverdagen.

God opplæring

Karmøy har egen legevakt lokalisert på Åkra, samlokalisert med ambulansestasjon. Det er ansatt lege i 20 % stilling som medisinskfaglig rådgiver for legevakten. Det legges vekt på god opplæring og bakvaktordninger som skal trygge turnuslegene i vakt. Slik vaktordninga er nå må det påberegnes ca 12-delt vakt. Det vil som regel være mulig å få flere vakter, dersom ønskelig.

Karmøy kommune ligger i Nord-Rogaland og har ca 40.000 innbyggere og er regionens største kommune.  Karmøy er knyttet til fastlandet med bro og tunnel og har ellers gode kommunikasjoner (fly, bil og båt). Regionens flyplass ligger i kommunen med direktefly til en rekke destinasjoner både innenlands og utenlands. Gode muligheter for friluftsliv, idrett og andre fritidsaktiviteter. Kopervik er kommunesenteret.  Kommunen har 26 legehjemler, 2 turnusleger og kommuneoverlege.

Aktivt utviklingsarbeid

Det jobbes for tiden med etablering av nye ØH-senger, mulig interkommunal legevakt med Haugesund, funksjonsdeling av sykehjem m.m. Det er opprettet 5 nye legehjemler de siste årene, og kommunen er i en positiv trend med tanke på utvikling av legetjenestene. Det jobbes også aktivt med folkehelsearbeidet og andre samfunnsmedisinske områder som en turnuslege bør få innblikk i i løpet av tjenesten.

Kvalifikasjoner

Det er viktig at personen som blir tilsett har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Vi legg vekt på faglige kvalifikasjoner, personlige egenskaper, tidligere praksis og tilknyting til området.

Søkere med annet morsmål enn norsk, svensk, dansk og som ikke har tatt utdanning på norsk universitet, må kunne dokumentere bestått språkkurs på C1 nivå når språkkurs er et krav.

Vilkår

Den som blir tilsett, vil være underlagt de lønns- og arbeidsvilkår som går fram av gjeldende lover, forskrifter og avtaler, samt lokale avtaler, reglement og retningslinjer for Karmøy kommune.

Kommunen har to møblerte leiligheter sentralt plassert i Kopervik. Det er et krav at turnuslegene benytter disse. Dispensasjon gis i særlige tilfelle. Jf. turnusforskriften og særavtalen SFS 2305, § 11.6 og 11.7.

Velkommen som turnuslege til Karmøy kommune!

For mer informasjon:

Aslaug Irene Skjold, avdelingssjef helse, tlf: 52 85 73 56 / 97 17 98 58 / e-post

Dag-Helge Rønnevik, kommuneoverlege, tlf: 52 85 73 54 / 95 40 16 16 / e-post

NB! Elektronisk søknad på ny portal innen 14. mai

Søknaden må sendes elektronisk via Web-portalen til Helsedirektoratet