Karmøys historie i fire bind
Det omfattende historieprosjektet til Karmøy kommune begynner å nærme seg vår egen tid når det 4. bindet stopper ved år 1900. Vi gir her en kort presentasjon av de fire bøkene. Alle bøkene er fortsatt tilgjengelig gjennom bokhandelen.
Bind 4 - Mot havet du deg vender
Det foreløpig siste bindet av Karmøys historie tar for seg 1800-tallet. Boka er skrevet av Nils Olav Østrem.
Karmøys sildekultur fra 1808 til 1870 prega samfunnet og førte til kraftig innflytting.. Folketallet økte fra 4.000 til 13.000, ikke minst på grunn av det rike sildefisket. Havets sølv skapte velstand og gode kår, men gjorde også at samfunnet var sårbart når silda år om anna svikta og til slutt forsvant. Likevel klarte Karmøy-samfunnet å omstille seg da silda blei borte fra 1870 av.
En grunn til dette var funnet av kopper på Visnes. Fra 1865 kom det i gang gruvedrift her. Gjennom en trettiårsperiode bygde de franske og belgiske eierne av Visnes-verket opp en unik bedrift. Ved hjelp av dampkraft blei Visnes kopperverk den største og mest utvikla bedriften i landet i sin samtid.
Gamle gravhauger blei plyndra for gull og andre verdigjenstander. Ivrige og interesserte antikvarprester undersøkte og verna om gravhaugene. Sokneprest Johan Lyder Brun gravde ut Flagghaugen, men var ingen gravplyndrer. Han var presten som redda Avaldsnes kirke.
Det legges stor vekt på å fortelle om samfunnsveksten i Karmøy gjennom dette århundre. Kommunalt sjølstyre førte til at Karmøy blei delt opp i seks kommuner før hundreåret var omme, den sjuende kommunen kom i 1909. Demokratisering og utbygging av skole-, helse- og sosialvesen gjorde at karmøysamfunnet gjennomgikk ei sterk utvikling og modernisering. I boka fortelles det om hvordan disse endringene skjedde for enkeltmennesker i Karmøy. Vi møter karmøybuen heime på øya, men blir også med sjøgutten på reise verda rundt. Karmøykulturen blir gjennom 1800-tallet knytt opp til at øya blei kalt ”De helliges Ø”.
Innholdsfortegnelsen til bind 4
Rådmann Arnt Mogstads forord til boka
Boka er utgitt av Fagbokforlaget. Les omtale av boka.
Test dine kunnskaper om Karmøy på 1800-tallet! Ta vår historie-quiz!
Bind 3: Furet, værbitt over vannet
Bind tre dekker perioden fra reformasjonen til og med 1700-tallet. Forfatter er Frode Fyllingsnes.
Etter reformasjonen (1537) begynner kildematerialet endelig å bli så omfattende at det muliggjør dypdykk ned i karmøybuens hverdag. Den maritime aktiviteten vektlegge - fiske og fiskehandel, hummerfangst, losing og sjøfart. Karmøy framstår som et attraktivt sted å bosette seg på grunn av det allsidige næringsgrunnlaget.
Gårdene og husmannsplassene var basis for de fleste aktivitetene, men på 1600- og 1700-tallet vokste også strandstedene fram. Handel, spesialisering og pengeøkonomi var på frammarsj. Styresmaktene begynte å gjøre seg mer gjeldende, blant annet med skattekrav, utskriving til hær og flåte og opprettelse av skolevesen og fattigstell.
Boka forelå i 2004.
Bind 2: Med de tusen hjem
Bind to tar for seg middelalderen og er skrevet av Frode Fyllingsnes som tok for seg samfunnsforhold og ordninger, hvordan konge og stat påvirket utviklingen og hvordan kirke, forsvarsmakt og rettsapparat fungerte lokalt. Han satte utviklingen i Karmøy i sammenheng med samfunnet omkring. Men han så også på hvordan gårdssamfunnet vokste fram - spennende og interessante glimt inn i vanlige folks hverdag. Hvordan bodde de? Hvordan livnærte de seg? Hva spiste de?
Forfatteren skriver i sitt forhold at få kommuner i landet kan skilte med en så spennende middelalder som Karmøy. I løpet av de to åra han jobbet med boka, mente han å ha kjørt eller syklet på de fleste veiene i kommunen og vært innom så godt som alle gårdene - i tillegg til å ha vandret til fots i terrenget.
Boka forelå i 2000.
Bind 1: Som det stiger frem
Det første bindet av den almene delen av Karmøys historie dekker perioden fra istida til år 1050 og er skrevet av Per Hernæs. Boka utkom i 1997 etter at det i perioden 1979-1993 var gitt ut gårds- og ættehistorier for de sju kommunene som i dag utgjør Karmøy kommune.
Boka er delt inn i eldre steinalder (10000-3500 f.Kr.), yngre steinalder (3500-180 f.Kr.), bronsalderen (1800-500 f.Kr.), keltertida (500 f.Kr-50 e.Kr.), Romertida (50-300 e.Kr.), Folkevandringstida (300-500 e.Kr), Merovingertida (500-800 e.Kr.) og vikingtida (800-1500 e.Kr.)
I bokas forord, peker daværende formannskapssekretær Thor Osland, på at Karmøy som egen kommune ikke er noen gammel konstruksjon. "Det har tatt tid å viske ut gamle grenser", skriver han, "Derfor har det også vært et mål å vinne frem til felles lokal identitet, å fine lokalt rotfeste. Karmøys historie, fortellingen om de som har levd og virket her gjennom århundrene, er et slikt rotfeste".
